I Norge er det valg kommende mandag. Da skal Stortinget bli delvis nytt, og hele Norge er spent på hvilket flertall det blir. Skal vi fremdeles ha en rød-grønn regjering som er godt i gang med å avkristne landet. Det tok ikke lang tid etter valget i 2005 før de begynte med det. Dette vil nok aksellerere etter dette valget om de får sikkert fotfeste.
Valget har vært et trist skuespill der flere har tillagt "motstanderne" urette standpunkter og skrytelistene er lange. Her tenker vi særlig på hvilken plass kristendom og tro har hatt.
Da opplever vi noe underlig: Flere har stått fram og sagt de er kristne og vil bevare kristne grunnverdier. Bl. a. har statsråd Giske sagt noe slikt. Men hvilken kristendom målbærer de? Giske sier til VL 8.9: "Jeg finner mye av det samme tankegodset i arbeiderbevegelsen som i de mest sentrale kristne verdiene: Alle menneskers likeverd, solidaritet og fordeling."
Legg merke til hva han sier: de mest sentrale kristne verdiene! Hva ville du svart der?
Er dette kristendom?
Nei, en humanetiker kan si akkurat det samme. Og det er for tiden helt politisk korrekt. Slik tale er "in" i dag. Alle er like, vi må støtte hverandre så langt vi kan. Det er høytidsmusikk i manges ører.
Men er det kristendom? Legg merke til ordet "grunnverdier". Hva er det i kristendommen? -
Er ikke det ordet om Guds kjærlighet til en fortapt verden på grunn av synden som omfatter hver eneste sjel. Er ikke Jesu død og oppstandelse våre beste grunnverdier? Og ordet om troen som griper Guds frelse uten gjerninger, om himlen som målet for livet?
Men alt dette er fraværende i valgkampen og festtalene. (Solidariteten skal nok være der, men den må være der på rett grunnlag.)
Hva så? Jo, vi manes til forbønn for land og folk enda en gang. La oss gjøre det, før og etter "skjebnedagen" den fjortende september. Og så må vi gjøre vår borgerplikt på rett måte, for å hjelpe til med en kristen kurs i landet.
--
