onsdag 28. september 2011

Israels nyttår.!


Shalom
Shanah Tovah – Godt nytt år - 5772!
Rosh ha-shanah! I kveld begynner nyttår i Israel og blant jødene. Da hilser de hverandre med Tovah shanah! og Shalom. (Trykk på siste stavelse.) Det nye året er 5772 for dem. Den nye dagen og det nye året begynner i kveld ved solnedgang. Vi vil hilse dette spesielle gudsfolket et godt nytt år - med fred i landet og Guds fred i hjertet. Det behøver vi alle.
Det begynner altså i kveld dette året. Som kjent for mange er det jødiske nyttåret om høsten. I år er det 28. sept. Og deres tidsregning begynner ved bibelens skapelse etter bibelsk tidsregning. - Nyttår er en av de store og helligste dagene for jødefolket. Over hele verden samles de i synagogene, og de blåser i hornet (shofar, som er et bukkehorn) omkring 100 ganger. Uttrykket Rosh ha-shanah betyr forresten «årets hode», dvs. Begynnelsen, der «ha-» er bestemt artikkel.

Nyttåret er begynnelsen på en ti dager lang periode som ender med Den store Forsoningsdagen, kalt Yom kippur på hebraisk. Det er tid for ransakelse og innsyn i seg selv: Hvordan har jeg vært i det siste året?

Den første kvelden samles vanligvis familien til et måltid med mye tradisjon og betydningsfulle handlinger. Her håper de og ønsker at det skal bli en nytt år uten sorger og vansker. Bl. a. blir Mika 7, 18-19 lest: «Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredelse forbi for dem som er tilbake av hans arv? Han holder ikke til evig tid fast ved sin vrede, for han har lyst til miskunnhet. Han skal igjen forbarme seg over oss, han skal trå våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.»

Symbolsk betyr dette at de skal kaste av seg sine synder og derved begynne et nytt liv.
Den andre kvelden eter de granateple – etter jødisk tradisjon har det 613 frø, like mange som det er bud i Loven (torah) mens de siterer og ber: «Velsignet være deu, Herre vår Gud, universets herre, som har holdt oss i live, holdt oss oppe og ført oss hit. Amen.»

Bukkehornet (shofar) blir brukt for å vekke Guds folk av åndelig søvn slik at de ser tegn i tiden og minne dem om deres åndelige tilstand. Det blir også brukt for å slå alarm (Joel 2. 1f) og å kalle sammen folket (Joel 2, 15).

Shofar blir også brukt i krig som når de inntok Jeriko, Josva 6, 20: De blåste i hornene og folket satte i et stort rop – og bymuren falt.
---
Også messianske jøder bruker shofaren som uttrykk for åndelig krig. I NT finner vi den igjen i Åp. 8, 7: Den første engel blåste i basunen (hebr.: ba-sjofar) .... Da er det den siste tid og ikke bare et nytt år skal komme, men en helt ny tid når Kristus selv er her på jord.

Slik står det i 1. Tes. 4, 16: «For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun (hebr.: uveshofar ælohim), og de døde i Kristus skal først oppstå.» Jfr. Også 1. Kor. 15, 51-52.

Vi skal avslutte denne nyttårsdag ved nettopp å minne om framtiden som ligger foran. Den er ukjent og vi vet ikke tid eller dag for hans komme. Det gjelder å være rede til enhver tid. Og det kan vi bare være ved troen på Jesus og hans frelsesverk. Og det må vi arbeide for at også andre må bli. NDH.
Delvis kilde: Bibles for Israel.