torsdag 20. november 2014

Guds Bibel.



Bibelen - Guds bok.



Bibelen er ikke som andre bøker. Både i form og innhold er boken annerledes. Du trenger ikke sammenligne den med så mange andre før du ser det. Ja, du kan ta så mange bøker du vil og se etter. Det gjelder lærebøker så vel som romaner og lett lektyre.

Og Bibelen selv sier noe om det. Vi har flere bibelvers som viser hvorledes boken er og hva den vil. La oss først ta dette:

«For Guds ord er levende og virksomt (kraftig) og kvassere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.»  Hebr. 4, 12f.

Guds ord blir sammenliknet med flere ting i Bibelen. Her er det likt et sverd. Og det minner oss om krig og kamp og strid. Hvem skal seire? Når Bibelen blir sammenliknet med et sverd, er det åndskampen i verden som kommer i fokus. Da må vi ha et sterkere våpen enn den menneskelige tanke og fornuft. Det strekker ikke til.

Jo nærmere vi kommer den siste tid og bl. a. Antikrists rike med dens åndskamp, til mer tilspisser denne striden seg. Og den blir hardere med årene. For Antikrist vil virke inn på alle områder i menneskelivet og verden. Til slutt vil han erobre selve kirken og ta mange til fange, åndelig talt.

Der menigheter og Guds folk ikke er bibeltro, vil Anti-Krists ånd lettere komme til og få makt. I vår tid begynner denne påvirkningen allerede i skoletiden. De bøkene som brukes, og skal brukes, er fulle av bibelkritikk og dermed anklager mot sann kristendom. Derfor må vi være på vakt på alle områder.

Verden krever stadig bevis, for alt skal være vitenskapelig. Mange vil ikke tro før de ser håndfaste bevis. Men i Guds rike er det annerledes. Og vi kan ikke gjøre noe med det. For Gud har ordnet det slik at her gjelder troen og ikke fornuften. I en rettssak og før dommen får den anklagede ordet. Hva kan vi svare i en så alvorlig stund? Har vi noe annet enn det Gud selv har sagt? Personlig kan jeg bare si: Jeg tror fordi det står skrevet. Og hva sier Guds ord om seg selv – andre har jo ingen myndighet til det.

1. Guds ord er levende.

Guds ord er det samme i dag som før. Til alle tider har det vært likt og like viktig og gyldig for menneskene. Ikke alle ser dette og misser dermed både velsignelse og hjelp i livet. For, ”den Gud som var på Mose tid er likedan i dag.”

a) Bibelen er dermed uforanderlig. Den er ikke ”tidsbestemt” slik mange vil ha det til. Det kan nok være enkelte ting som var skrevet for en bestemt folkegruppe og tid, f. eks. i den gamle pakt. Men generelt sett er Bibelen uforanderlig.  1. Pet. 1, 23-25 sier noe om det. Her taler han først om gress som visner og faller av. Det blir til intet. ”Men Herrens ord blir til evig tid,” sier han. Da har den evig gyldighet og forplikter alle mennesker.

Jesus sa det samme. I Bergprekenen slår han det fast: ”Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.” Mat. 5, 18. Derfor skal vi være forsiktige med å forandre noe i Bibelen, slik man kan gjøre ved å tolke alvoret bort f. eks.

Og Bibelen blir avsluttet med å si det så sterkt som det går an: ”Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne boken. Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige by, som det er skrevet om i denne bok.” Åp. 22, 18-19.

Det uforanderlige skal vi ikke forsøke å forandre.

b) Bibelen er livgivende. Slik Jesus med et ord kunne reise opp døde mennesker, kan ord fra Bibelen gi åndelig liv til åndelige døde. Alle mennesker er åndelig døde av natur. Ef. 2, 1f. Verken våre egne gjerninger, gudsdyrkelse eller de største offer kan frelse et menneske. Det er lovens gjerninger som ikke har kraft i seg.

Vi som er blitt frelst av nåde, har opplevd litt av det: Da alt så forgjeves ut og vi ga opp alle forsøk på å bli frelst og få fred i sjelen, hørte eller leste vi et ord fra Guds bok. Det hadde evne i seg til å løse oss fra synden og dommen. Ved troen på Jesus fikk vi sjelefred. Håpet ble tent i vårt hjerte: Himmeldøren er åpen, og jeg skal få være med inn der. ”For ordet forkynner at mine synder kommer han aldri mer i hu.”

Kol. 2, 13 sier det klart: ”Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser.” Grunnlaget for frelsen er Jesus og hans død på korset, som v. 14 taler videre om. Så er det ikke jeg som skal gjøre det. Frelsesverket er allerede ferdig. Vi kan få tro og ta imot alt dette.

2. Bibelen er kraftig.

Det er ikke kraftig i den betydning at alt det Bibelen taler om skjer automatisk. Da ville hele verden vært frelst. For Gud vil det. På en måte er Bibelen som mat: vi får bare nytte av det som vi tar til oss. Derfor er det så viktig å lese mye i Bibelen. Da ser du stadig nye ting som du får lov å tro. Det blir din eiendom.

Men vi kan si noe om kraften i Guds ord:

a) Gud står bak ordet – det er hans ord. Og det sier oss at vi har med Gud å gjøre i vårt liv. Guds ord har dermed Guds egen kraft i seg. Og den viste han første gang ved selve skapelsen. Et ord fra ham var nok til å skape alt. Og dette ordet har samme gyldighet og kraft i seg i vår tid.

b) Guds ord kan løse syndere fra synden og selveste dommedag. Frelse er frelse fra synd, det er den store hindringen og skilleveggen mellom oss og Gud. Bibelen forteller at det var en som tok vår dommedag på seg. Videre sier Guds ord: ”Den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.” Joh. 6, 37. Og i Jes. 1, 18 kommer innbydelsen: La oss gå i rette med hverandre – for å ta et oppgjør med vår synd. Da må vi kalle synden for synd og ikke unnskylde den. Gud må få rett og vi innse at vi er skyldige. Jesus sa også: Sannheten skal frigjøre dere. Joh. 8, 32. Guds ord om Jesus kan frigjøre deg uansett hvor skyldig du er når du slipper ham til. Han har kraft til det.

c) Gud kan bevare oss i troen på Jesus, det sier Ordet. Han tilgir og hjelper oss hele livet så sant vi er av sannheten. Og Guds ord veieleder oss og gir oss råd om hverdagslivet vårt og tjenesten vår her i verden. Joh. 10, 28-29.

3. Bibelen er skarp.

Den er skarpere enn noe tveegget sverd, står det. Det taler om to vesentlige ting ved Guds ord. Jfr. Hos. 6, 1.

a) Først dømmer den oss og avslører vårt indre liv. Den viser oss synda i alle former og avkler oss vår egen rettferdighet. Den godtar ingen bortforklaringer eller unnskyldninger. Og den er så skarp at den sier rett ut: Du skal dø i synden, du går evig fortapt om du ikke omvender deg. Bibelen sier mye av utgangen av livet. Dens budskap er ikke slik mange mennesker mener og tenker den er. Den er ikke lys og noe vakkert og sommerlandet, som man taler om nå. Den sier at vi skal gjøre regnskap for våre liv for den Allmektige Guds åsyn. På dommens dag skal alle mennesker møte fram, døde og levende. Se her Åp. 20, 12-15.

b) Dernest frigjør den fra synden. Den er så skarp at Bibelen viser oss dette: Gud kan og vil løse alle syndere fra all skyld og skam om de kommer til ham. Det var jo Jesu gjerning, slik vi ser det i Luk. 4, 18 og i profetien i Jes. 61. Og Johanne skriver om dette slik: ”Til dette er Guds Sønn åpenbart at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger.” 1. Joh. 3, 8.

Det betyr at den største synder kan bli frelst. Det er ingen begrensninger til det. Jesus kan løse deg fra de styggeste og verste synder som kan nevnes. Kjeltringer av alle slag kan komme til Jesus, og de blir mottatt på samme måte som konger og storfolk. Gud gjør ikke forskjell på folk. Av bare nåde gir han oss hele frelsen og ikler oss Guds rettferdighet som er fullkommen.

Har Guds ord blitt din eiendom slik? La Gud vise deg alt det onde og så forkynne deg alt det gode. Frelsen er din. Du får den gratis.
Amen.


mandag 17. november 2014

Dei siste dagar?

Det skjer så mykje i verda i dag, og mykje av det stemmer godt med bibelske profetiar om endetida. Nå har folk sagt det mange gonger før, særleg ved store katastrofar eller hendingar: Nå kjem Jesus att! Slik var det t. d. i 1905. Då tala dei mykje om Jesu atterkome og dei siste tider. Under siste verdskrigen var det også slik. Eg hugsar korleis dei vaksne sat og tala om profetiane i t.d. Esekiel 37f.
Likevel: Det ER noko sant i dette. Det er faktisk teikn på at me er vakne. Og me må ikkje slå oss til ro med at dette er sagt før. Bibelen seier at det kjem ein siste dag på jord. Og me skal minna folk om det gong etter gong. Blir denne påminningta slutt, kjem søvn og åndeleg død.

Høyr det difor igjen: Det er fleire ting som talar for at tida er nær. Me kan ta feil om tidspunktet, det har Jesus sagt noko om. Men han vil at me skal vita når det er nær-. Israel er i brennpunktet som aldri før. Me høyrer om krig og uro. Naturkatastrofar kjem i mange land. Jfr. Mat. 24.

Og mest av alt: Den åndelege situasjonen er uklår, og pila peikar nedover. For hundre år sidan var det kanskje slik at dei lærde var liberale. Nå er lekfolket blitt det meir og meir. Guds ord er ikkje autoritet for mange. Det er alvorlege teikn i tida. Lat oss venda attende til Gud og hans ord og vilje. Det er vegen.
NDH.