lørdag 11. desember 2010

Utvikling.

 Religiøs utvikling.
Vi må ha i tanke den utvikling som er skjedd i kristenfolket etter krigen. Vi som har gjennomlevd denne tida, ser at mye er annerledes nå enn før. Noe positivt er det selvsagt. All utvikling er ikke galt.

Men noe negativt ser vi. En slik tendens er at skillet mellom ulike grupper viskes ut. Nå kan det se ut som om alt er like godt, særlig om det samler mye folk. Store folkemengder er blitt et kjennetegn på sann kristendom. Når så mange samles om en sak, må det jo være rett! Det er en vanlig tankegang. Men er det rett?

Den religiøse utvikling henger da sammen med stevne- og festivalmentaliteten. Konsert er blitt et moteord og en nokså vanlig erstatning for oppbyggelsesmøter. Folk reiser villig vekk lange strekninger for å komme på konsert. Men gjør de det til en vanlig bibeltime?

Konsert har vært et vanlig trekk blant verdslig ungdom i en del år nå. Og det får oftest store oppslag i avisene. Det har smittet over på de kristne. Både sommeren og adventstid er full av konserter.

Hva får vi egentlig på en konsert? Ser vi vår synd og vårt ofte dårlige kristenliv og blodet og tilgivelsen? Eller er det selve opplevelsen og stemningen ved musikken og alt folket som griper oss?

Vi frykter nok for at det er følelsen som berøres mer enn samvittigheten og hjertet. Og da må vi spørre: Er det rett i denne sammenheng? Å gå på en god konsert er selvsagt ikke synd, men blir det erstatning er faren nær.

Det skal vi bare minne hverandre om i denne ”søde juletid”, som sangeren sier.
NDH.

Dagens redaktør

Dagens redaktør og vår kristentid

Av Nils Dybdal-Holthe.

DagenMagazinet har nylig tilsatt Selbekk som fast redaktør. Slik utviklingen har vært, var det ikke overrasket, men ventet. Likevel er det en skuffelse for mange av oss som ønsket en annen utvikling. Som overskrift her har vi satt Dagen, ettersom Selbekk selv har foreslått at det blir navnet.

Her må vi først si at det har ingen ting eller lite med redaktørens faglige dyktighet eller personlighet og tro å gjøre. Det gjelder også de andre medarbeiderne i DagenMagazinet. Årsaken til våre tanker ligger dypere. Her må vi tenke prinsipielt, langsiktig og ikke minst åndelig. Jeg tror det er flere grunner til at det ble slik og at vi engster oss for utviklingen videre.

1. Karismatikk.
Flere har pekt på at karismatikken overtar mer enn før. Selbekk kom fra Magazinet som var en utpreget karismatisk avis der hovedtyngden av leserne og støttegruppene var karismatiske grupper i kristenfolket. Dette ble flyttet over i den nye DagenMagazinet (DM). Det så vi ikke minst i alle de nye annonsene som kom. Da var det noen ganger ca. tre sider med møteannonser for pinsegrupper og frie, karismatiske menigheter av ulik slag.

Vi sier ikke noe vondt om disse menighetene som kristne betraktet, men de var et fremmedelement i Dagen. Den var grunnlagt på en helt annen kristen tradisjon, nemlig luthersk, roseniansk (og haugiansk) læresyn. De organisasjonene som hadde en stor del av aksjene tilhørte denne retningen. Og det var andre aviser og blader med utpreget pinseteologi som hovedretning. Det gjelder både Korsets seier (som nå opptrer som avis) og Norge i dag som har et sterkt innslag av det samme. Hvorfor gikk ikke Magazinet til slike blader? Det hadde vært naturlig om de ville inngå ekteskap med noen.

På bakgrunn av dette er det nå ganske merkelig, uryddig og utrolig at både generalsekretæren i Indremisjonsforbundet, Erik Furnes, og medieansvarlig i Misjonssambandet, Espen Ottosen, går inn for Selbekk. De kan ha grunner som vi ikke kjenner til, men av det som kommer offentlig fram nå, er det overraskende. – Men karismatikken er trolig ikke den eneste grunnen til redaktørvalget.

2. Redaksjonell linje.
En annen viktig faktor her er måten DM skal redigeres på. Det har noen medarbeidere i avisen lagt vekt på. Og til en viss grad har vi sett at det er skjedd. Avisen skal legge mer vekt på kjappe, tidsaktuelle innlegg. De mener nok ikke å lage en kristen ”VG-avis”, men tendensen kan likevel gå i den retning. I vår tid gjelder det jo om å selge, komme ut på markedet og bli sitert i f. eks. riksmedia for å bety noe. Dette er ingen insinuasjon om at slike tanker har vært betydningsfulle i prosessen og valget. Men det er en naturlig del av mediabildet i vår tid.

I en slik avis blir det mindre eller ingen plass for dypere, prinsipielle artikler som danner grunnlag for tenkningen blant folk. Hvis fremtidens DM blir en avis med korte, aktuelle oppslag om det som skjer just nå, vil det bli en fattig avis på sikt og føre til at folk får fattige tanker. Tankelivet vårt blir sterkt påvirket av det vi leser og hører.

Arthur Berg skrev flere ganger at folk må lære å tenke bibelsk. Vi gjør ikke det av natur. Og skal det skje, må ikke bare Bibelen siteres – det vil nok fremdeles skje. Men det syn som preger avisen må være gjennomsyret av det bibelske syn på skapelse, syndefall og forløsning og frelse. Og selv om ikke det lutherske syn var nedfelt i grunnregler, var det likevel bakteppet som styrte tanken. Det ser vi av de som startet avisen og den første redaktør.

Vi ønsker selvsagt en oppgående avis. Det ligger ikke der.  
Nå er det opp til redaktør og staben hans og vise at de vil følge de gamle stier i lære og syn.
.