lørdag 19. april 2008

Ekteskapet er av Gud!

I skapelsesberetningen er det klart at Gud skapte mann og kvinne og han ført dem sammen. Det heter at til mann og kvinne skapte han dem, 1. Mos. 1, 27. Og det blir gjentatt og bekreftet i Mat. 19, 4 i NT. Det er rett skapelsesteologi.

Alle andre former for samliv er uten Guds velsignelse og stempel. Det er godt for alle om de erkjente det i tide.

Andre slags samliv enn det monogame er også under Guds dom. han skal en dag kalle alle mennesker til regneskap for sitt liv. Mennesket er skapt av Gud og skal derfor pr. definisjon underkaste seg hans autoritet og vilje. Men det er ikke lett for det moderne menneske.

En viktig side ved dommen er at den vil skje på Guds premisser uavhengig av om menneskene tror det eller ikke. Gud er suveren og allmektig. Han kan og vil sette sitt ord i verk.

Det skulle kalle oss til ydmykhet og bot mens det ennå er tid nok. Vi vet ikke når Gud sier stopp. Derfor vil jeg være med å si til alle: Gjør opp din sak med Gud nå. Og selv om det koster noe for vår natur og stolthet, la oss bøye oss for Gud og lyde ham. Amen.

lørdag 12. april 2008

Utgraving i Jerusalem!

Er Nehemias mur funnet?

Arkeologer arbeider kontinuerlig i Jerusalem for å finne merker etter den bibelske tid. Over hele landet finnes det steder som har klangbunn i Bibelen. Naturlig nok arbeider de mest med Det gamle testamentet.

Fra Bibelhistorien vet vi at etter hjemkomsten fra Babel bygde Nehemia opp igjen morene rundt Jerusalem. Og det står mye om det arbeidet i hans bok.

Den israelske arkeologen Eilat Mazar sier nå at hun tror hun har funnet 30 meter av den mellom to tårn. Det ligger på østsiden av Davids by. Rester av Davids slott kan også være funnet her.

Det er spennende for en troende å oppleve at bibelhistorien bokstavelig talt spaserer opp av jorden slik. Vi tviler ikke på at det Bibelen sier er sant. Men det er også fint å se det konkret.
- Et par steder skal nevnes der man kan lese mer om arkeologien i Israel: Det danske tidsskriftet: TEL med nettaddresse: http://www.bibelskarkeologi.dk/, og bloggen: http://blog.bibleplaces.com/ .

torsdag 10. april 2008

Jerusalems stilling!

Tidligere statsminister for Krf Kjell Magne Bondevok sier til NORGE I DAG nr. 15 i år at skal det bli fred i Mist-Østen, må Jerusalem deles i to - en del til jødene og en til araberne (palestinerne). Det er ikke akkurat etter Skriftens ånd. Det er et tilbakesteg til den kalde krisgen i Midt-Østen da Jerusalem VAR delt.

Med rette har kristne ledere reagert kraftig på det. Jerusalem er EN by og kan i prinsippet ikke deles. Fra tidlig tid var det jødenes by og har alltid vært deres hovedstad. Det var en nødløsning som gjorde at frigjørelsen i 1947-48 skjedde i Tel Aviv. Araberne hadde jo tatt byen.

Det har vært strid om denne byen mange ganger, og det vil bli det fortsatt. Det er en viktig symbolby både for jøder og arabere. Derfor holder de på den.

Men tilbake til Bondevik: Vil det egentlig bli fred om Jerusalem blir delt? Var det fred da byen var delt? Vi har jo erfaring om det.

Nei, det er dypere årsaker til denne striden. Og det undrer mange av oss at teologen Bondevik ikke skjønner det, selv om politikeren Bondevik ikke gjør det. Hvis teologen tror det Bibelen sier om jødefolket, må politikeren bøye seg for det. For da vet han at det er teologiske grunner for at Israel "eier" Jerusalem og ikke bare historiske. Den er Davids by og der var hans residens da landet var i sine "velmakts dager", om vi skal våge å tale slik.

Jeg vet at Israelspørsmålet er vanskelig for mange. Og det er ikke gjort med et pennestrøk å ordne den saken. Vi lever i en syndig verden der alle krefter settes inn på å forstyrre Guds gjerning. Det skjer også i Israel. Men mye er vunnet om vi aksepterer det Guds ord sier. Vi kan faktisk ikke vente at verden og muslimer vil gjøre det. Men vi venter det av kristne mennesker.

lørdag 5. april 2008

Hva skjer nå?

23-Jesaja 21, 11. Hvor langt på natt?

Herren sier at Babel skal bli ødelagt. Da spør Edom: Er ikke ulykkens natt snart forbi? Hvor langt er vi kommet på natten? Da er svaret: Det kommer flere netter. Det er mer ulykke og trengsel i vente.

Samme spørsmålet gjelder nå: Vet vi hvor langt vi er kommet i endens tid?

Eller kanskje vi må stille et annet spørsmål i våre dager: Har vi egentlig vektere? Er det noen iblant oss som ser rett på situasjonen? Og har vi noen som våger å si det klart nok? For det vil koste mye.

En ting er sikkert: Endetiden ser ikke lys ut i Bibelen. Det er ikke slik at det blir bedre og bedre for hvert tiår eller så.

I sitt siste brev skriver Paulus: Dette skal dere vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2. Tim. 3, 1. Ordet for vanskelig finn er vi vgjen i Mat. 28, 8: der er det oversatt: ville, farlige.

Jesus sier i Johs 9, 4 at natten kommer da ingen kan arbeide. Natten er bilde på frafallet i den siste tid. Er det slik i Norge i dag? Her må vi være ærlige og si det slik det er. Det er lite nytte i å pynte på ordene hvis de ikke dekker sannheten.

Det er sant. Det er mye forkynnelse, arbeid, misjon og lærdom med gode bøker nå. Kanskje vi likevel rammes av Brorsons analyse i 1765:

Av døpte vrimler stad og land, men hvor er troens brann?
Hva hjelper det vi vet, du døden for oss led –
når vi ei står mot Satans makt, i troen frisk og sterk.

Hvor er alvoret, varmen, vekkelsen til syndserkjennelse ute i folket. En biskop sa for noen år siden at han ville ha pietismen bort og få noe annet. Ja, det har han sannelig fått.

Men hvem var det som stod for vekkelse og misjon i starten og senere? Var det de som leflet med verden. Eller de som hadde mer enn nok med forretning og karriere og flotte hjem?

Hva er det som har skjedd i flere tiår nå? Det er skyggen som viser at kvelden er nær. Og den kommer umerkelig og litt etter litt. I Midt-Østen kommer den brått, men man ser lange skygger først! Ser du dem nå?

I vår tid er enda viktigere enn før å våke. Og det betyr å følge med i det som skjer både i det verdslige og i den offisielle kirken og i organisasjonene. Ingen menneskelige organer har evighetsforsikring mot frafall og sløvhet, like lite som vi enkeltpersoner har det.

Skal vi få peke på noen lange skygger iblant oss nå:

1. Først: Synet på Bibelen. Det er grunnleggende. Bibelen er Guds ord og høyeste autoritet i alt. Nå vil folk ikke ha autoriteter. De vil bestemme selv og være fri i alt. Det viser seg f. eks. i spørsmålet om dødshjelp (evtanasi). Der er argumentasjonen at vi må ha lov å bestemme alt over vårt eget liv. Da tar man ikke hensyn til livets skaper, Gud.

Det er altså blitt som i Edens hage der slangen spurte: Har Gud virkelig sagt. Og Eva falt ved å lytte til tvil. Det var en kardinalfeil. Dette har satt sitt merke på teologien, og særlig de siste femti år. Uten å gå i detalj her nevner vi i fleng for å hjelpe litt på hukommelsen: Liberal teol,og, Schjelderup i 1953, Konservative teologer som tillater feil om historie og geografi – som Hallesby og Odland, Hognestad som nekter syndefall og forsoning, feministteologi som setter kjønn over Gud – og folk flest som ikke lenger tar hensyn til det Gud har sagt – f. eks. om søndagen.

2. Deretter: Moral og livssyn. Er hverdagslivet regulert av Bibelens grunnsyn og tanke? Er folk villige til å følge Bibelen når den er upopulær? Det er testen.

Noen stikkord her er: Abort er drap – om lag 15000 hvert år bare i Norge. Det blir et forferdelig oppgjør når denne dype mørke skygge skal gjøres opp for Guds domsstol. Tenker du ikke på at da skal hver enkelt svare for det? Er det noen vektere som våger å si fra slik at folk hører? Eller skilsmisse og gjengifte. Gud vil ikke skilsmisse og heller ikke gjengifte. Men folk gjør det. Det skal du svare for en dag.

Og homofili. Det er blitt så alminneliggjort at ”alle” aksepterer at hver enkelt må få leve slik de vil. Og det er jo kjærlighet, sier man. Ja, det er fire ord for kjærlighet på gresk – hvilket gjelder dette?

3. Avkristning av landet.
Det siste trekk i vårt land er direkte utsagn fra den sosialistiske regjering vi har nå at Norge skal avkristnes. Det skal skje etappevis og gradvis. Nå gjelder det formålsparagrafen i skole og barnehage. En smilende minister stod fram på TV og sa at nå ville muslimer og humanetikere og andre religioner kunne føle seg akseptert og trygge i Norge. For nå var alle like. Underforstått ligger det: Norge er ikke lenger å betrakte som et kristent land.

Hva er det da? Et hedensk land. Tror regjering og medløpere det blir noe bedre enn nå? Vi har et par ting å si om det.

Først: Den franske revolusjonen på 1780-90-tallet. Et av slagordene var nettopp: Bort med kristendommen. Og det ble et fryktelig blodbad -. Da skjedde med vold og våpen og blodet fløt i gatene i Paris. Nå skal det altså skje gradvis. De vil antagelig benekte at så skjer – de vil bare ha kristendommen under jorda, den skal ikke være synlig.

Vet de ikke at da kommunist-sosialismen i Russland/Sovjet ville rydde kristendommen bort, vokste den som aldri før. Men _ det skjedde altså med mye nød og smerte. Den tida var kostbar bl.a. for de kristne der. Skal vi forbedrede oss på det nå i Norge?


---