lørdag 29. november 2008

En dommedag.

Salme 32, 1- . En personlig dommedag.


Dette er en tekst for Bots-og bededag i den lutherske kirke. Og bot er nødvendig mange ganger i livet. Nå er vi inne i en tid der det kunne være ekstra nødvendig både for enkeltkristne og for vår kirke.

.

Men kanskje det er blitt en vane og et ritual – og mer en ytre ordning eller en hjertesak for oss?

.

Dette skulle være en virkelig helligdag for Guds sanne barn. En dag da vi tok oppgjør med Gud om vårt eget kristenliv og tro. Vi skal ikke tenke så mye på andre i slike tilfeller. Det skal være slik at jeg står for Gud – alene med min synd og mitt liv. Da blir det en personlig dommedag for et menneske.

.

Bot betyr sorg og gråt og anger over synd. Det betyr bønn og lengsel etter nåde og tilgivelse og fred med Gud og i hjertet.

.

Her er det David som ber. Og det er trolig i tida etter forholdet og synda med Batseba det skjer. Da opplever han at det er to stadier i et menneskeliv: Et før og et nå. Han hadde levd i synd, og da brytes samfunnet og forbindelsen med Gud. Og han opplever tilgivelsen og får leve et nytt liv der. Denne salmen er trolig skrevet etter Salme 51 som også er en slik botssalme.

.

Den kalles en læresalme. Og Luther sier om den slik: ”Den underviser oss om det synden er, og hvorledes vi blir kvitt den, og hvorledes vi blir rettferdige for Gud.” Om Augustin er det sagt: Han fikk noen til å skrive den opp foran senga si på dødsleie. Carl Fr. Wisløff har sagt om den: ”Det er syndsforlatelsens lykke.”

.

Denne læresalme viser oss dette viktige: Gud krever et oppgjør ved konkrete synder, ellers blir livet en frafallsvei. I Norge i dag er det påkrevd. Det er mange i Norge i dag (og i andre land) som lever i blodrøde synder, og som ikke skammer seg ved dem, ser det ut til.

.

Nå må vi bøye oss ned i støvet og lære hva Gud vil med oss. Her er noe vi bør og må kunne.

.

1. Bibelen lærer at alle feil i livet er synd.

Det finnes ingen småting i verden som ikke rammes av dommen. Men samvittigheten kan sløves. Vi ser ikke klart hva synd er og blir ikke skremt av synden. Det er mange fallgruber og feller i livet.

.

En fallgrube er påvirkningen av moderne tankegang og filosofi. Den sier at vi vet best selv hva som er best for oss, og dermed hva vi kan tillate oss i livet. Et resultat av dette er en bevisst relativisering av alle ting. Folk river seg løs fra all autoritet og vil bestemme over seg selv. Vi mennesker er født som sjefer. Og vi tåler ingen over oss. Det er kjødets natur. Og det må vi lære, for vi ser det ikke av oss selv.

.

a) Vi må altså bli overbevist om vår egen synd i vårt liv. Alle ser synd og noe ondt hos andre mennesker. Men det er vanskelig å se det i oss selv. Derfor må vi bli overbevist om det av Gud – og han bruker sin Hellige Ånd til å gjøre det. Og han vil bruke mennesker til å peke på synden, konkrete synder i vårt liv så vel som i samfunnet.

.

Profeten Natan ble brukt til å vise kongen det. I 2. Sam. 12, 7 sier han direkte til David: Du er mannen. Det var nok ikke lett, men han var lydig og gikk i Guds navn.

.

b) Dernest: Villighet til å erkjenne synden.

Der er alltid følger av synd. For den er forbrytelse mot Gud selv, og derfor ligger en dom og venter over all synd. David kom til det stadium til slutt, i 2. Sam. 12, 13: Jeg har syndet mot Herren. Salme 32, 5 er en gjenklang av dette. Han forstod at synden var mot Herren, selv om han hadde gjort ondt mot Batseba og mannen.

.

All synd er egentlig mot Gud. Når man i dag skriker høyt om straff over de som har gjort noe galt, er det blandet opp med en god porsjon hykleri: De vil ikke se den åndelige dimensjon, for da blir anklageren like hardt rammet som den anklagede. Og det gruer folk seg for.

.

Bot er å få med Gud å gjøre i dagliglivet. Da ber du sangeren bønn: ”Jeg står for Gud som allting vet og slår mitt øye skamfull ned. Jeg ser min synd at den er stor i tanker, gjerninger og ord…”

.

Da blir sladder en like stor synd som mord og hor og annet stygt. Baktalelse og løgn og hovmod blir skitne synder som du gremmes over. Slike ting har ødelagt mye, kanskje mer enn direkte mord.

.

c) Vi får lære mer: Gud tilgir.

Du tok bort min syndeskyld. Slik skriver David. Jeg tror det var en stor dag i hans liv. Tenk: Gud har tatt det bort fra meg. Min synd er ikke hos meg mer. Han har tilgitt og renset. I lys av Det nye Testamentet vet vi at Jesus hans Sønns blod er det som renser oss fra alle synder. –

.

Gud tilgir synd. Men det er bare den bekjente synd som er tilgitt synd. Du må ikke skjule noe for ham, eller unnskylde og bortforklare synden. Det er hykleri. Alt skal legges åpent fram for Gud og bekjennes for ham: Dette er min synd og mer til som jeg ikke husker. Det er min skyld alt sammen.

.

d) Og så dette: Vilje til et nytt liv – og å slutte med synden.

Dette blir misforstått blant noen evangeliske kristne i dag. De sier: Vi kan ikke slutte å synde, vi vil alltid dra på synden. – Ja, det er sant. Men her mener Gud den ytre, konkrete synd. David hadde altså syndet på en slik måte. Men senere står det om ham: ”David gjorde det som rett var i Herrens øyne. I hele sitt liv vek han ikke av fra noe av det Herren hadde befalt ham, unntatt det som hendte med hetitten Uria” 1. Kong. 15, 5. David synda aldri slik mer.

.

Slik skal det kristne liv være. Det er praktisk hellighet i hverdagen. Da blir det kamp og kanskje lite seier i ditt liv. Men det er etter Guds vilje. Slik sa Jesus til en kvinne som var falt i hor: Gå bort og synd ikke mer. Johs. 8, 11. Det gjelder også i dag. Og vi skal ikke lure oss selv og andre med en overåndelig forkynnelse som ikke tar Guds skarpe ord på alvor.

.

Vi trenger en hellighetsvekkelse over vårt land og folk.

.

2. En annen synd som Gud må lære oss er: Det forsømte.

I et dikt står det slik:

”Det var ei de ting du gjorde,

men det du la ugjort ned,

som volder den store angsten

og stjeler ditt hjertes fred.”

.

I en rett sammenheng er dette sant. Jakob skriver i kap. 4, 17 slik: ”Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han har synd av det.”

.

Vi har alle noe i vårt liv som er ugjort. Det er til stor sorg for ærlige kristne. Vi kan ikke bare gå fort forbi det og tenke: Det er for sent, vi kan ikke gjøre noe med det. Så sant som det er sagt, så er det ikke hele sannheten.

.

Det er et brev vi ikke skrev, og et besøkt som ikke ble gjort. Det var en samtale med noen om Gud som ble utsatt så lenge at de døde. Vi gjorde ikke nok i misjonen og hadde lite nød for de ufrelste. Bønnen ble altfor kort.

.

Gud minner oss om gjerninger han legger i vår vei og sier: Det er din oppgave. Ef. 2, 10 sier noe om det.

.

Vi har synd av det, sier Jakob. Og da kommer en regnskapsdag for dette også. Den kan vi ta nå – som en bots og bededag. Vi kan legge det framfor Gud som sier: Du har syndet. Den som erkjenner og sier det slik det er til Gud, vil oppleve den samme nåde og tilgivelse for disse synder som for alle de andre og grove gjerninger. Vil du gjøre det nå?

.

3. Gud vil også lære oss noe mer: Om menigheten, om de andre kristne.

Det er mange skrøpelige kristne. Alle er vi det når sant skal sies. Og vi synes at de sanne kristne minker i tall. Her synes å være så mange navnkristne, folk som ikke tar det så nøye med hva de tror og aksepterer og hvordan de lever. Kristne drikker alkohol og ødelegger seg selv og andre og samfunnet. De banner og snakker ondt om andre. Vi leser nå at det er mye utroskap blant kristne. Noen bryr seg ikke om å skjule sine synder en gang – de roper ut at de er frigjort, og vårt liv betyr ingen ting. Det er som en gjenklang av Fil. 3, 19: de setter sin ære i sin skam.

.

Kan slike mennesker komme til himmelen når de dør? Om vi sammenligner med Bibelens ord og tale, gjør de ikke det. Og da spør vi: Vil Guds menighet overleve? Eller blir det slik at vi alle blir dradd med i suget og går under i dommen?

.

Jesus sa: ”Dødsrikets porter skal aldri får makt over den.” Mat. 16, 18. Så vil Jesus passe på sine små og svake sjeler. Og det er noen våkne kristne som ennå står på muren i bot og bønn for folk og land. I Esra 9, 6 står det: ”Min Gud, jeg er så skamfull og ydmyket at jeg ikke kan løfte mitt ansikt opp mot deg, min Gud! For VÅRE misgjerninger har vokst oss over hodet, og vår skyld er blitt så stor at den når til himmelen.”

.

Tenk det. Og Daniel er i samme nød: ”VI har syndet og gjort ille, vært ugudelige og satt oss opp mot deg. Vi har veket av fra dine bud og dine lover.” Dan. 9, 5. De sier begge at de selv har syndet og gjør seg slik til ett med sitt frafalne folk.

.

Slik skal vi være ”stedfortredere” i denne verden. Vi må be for andre kristne, for de frafalne og sløve og de som er på gli bort fra den smale vei og leker med synden og verden. La oss si med sangeren :”Let etter dem som ennå selv ei leter…”

.

Da bli botsdagen til fornyelse.

Vi begynner et nytt liv i lydighet mot Den Allmektige Gud. Og vi opplever dommedag her i livet og gjør opp vår sak med ham nå. Så er vi fri den store dommedag.

- Det blir også en ny begynnelse i lydighet mot Gud og innvielse av tid og penger og interesser. Slik får Gud førsteplassen i vårt liv.

.

Skal han få begynne med deg nå? Må Gud velsigne folk og land og hver enkelt av oss. Amen.

fredag 28. november 2008

Å manipulere med språket.

I VG-nett
i dag 28.11 leser vi om en ung prest som er tilsatt i Romsdal. Han er for at homofile prester kan tilsettes. Da skriver VG: Men indremisjonsfolket liker ikke det - og de vil boikotte kirken.

Legg merke til språkbruken: De LIKER IKKE det han gjør. Er det rett?

Som kristne er det aldri snakk om hva vi liker eller ikke. Vår referanse er til Guds ord. Det er Bibelen som styrer vår tanke og mening og våre ord. Går vi utenom det, er vi på feil vei.

I samme artikkel brukes uttrykket: Mener vi at. Det kan være ren tankeløshet når kristne bruker det i slike sammenhenger som her. Det er ikke spørsmål hva vi mener om dette eller hint. Kristne politikere har mer og mer brukt denne talemåten. KRF mener at.... Kristne politikere mener at...

Hvis man bruker slik ord bevisst, er det ren manipulering. Man vil ha et resultat og bruker ord og uttrykk som peker i den retning.

Når man argumentere for spesifikt kristne standpunkt, skal ikke grunnlaget være det vi mener om saken. Vi må begrunne det ut fra Guds ord. Det er det som skal styre tanke og liv.

I dag er det mer viktig enn før å minne folket på at Guds ord er ledestjerne. Folk flest kjenner lite til det Gud mener og sier. Det virker noen ganger slik at kristne politiske talsmenn skammer seg over det Bibelen sier, og skal pynte på orden og gjøre saken mer spiselig for verden. Det vil ofte få den motsatte virkning. Folk blir mer og mer avvendt med å tenke at Bibelen faktisk har noe å si oss. Det er ikke kulturen og gamle kirkehus og tradisjoner som skal bevares.

Det gjelder Kristi sak på jord. Og den berger vi aldri ved å bli mer verdslig og lik denne verden. Et lys er det rakt motsatte av mørke omkring det. Og vi skal være lys.

En kristen er ikke et supermenneske som kan mener rett om alt mulig. Det er han bare når han er bundet til Guds ord. Der ligger grunnlaget.

torsdag 27. november 2008

Er det Gud som bygger?

Gud er byggmester.
Salme 127*

.

Salomo lærer at alt menneskelig arbeid uten Herrens hjelp er fruktesløst, og at han velsigner sine fromme med alt godt, 1-5.

V. 1-2. Av Salomo, som bygde templet. Mange det var mange hindringer og fiender. Hans far david ville bygge Herrens hus, men Han sa nei. Han hadde vært involvert i altfor mange kriger og vondt. Nå skulle sønnen få oppdraget.

De var fattige, samaritanerne prøvde å hindre dem. Slik vi ser det når murene skulle bygges ved Nehemias. Perserkongen sviktet også sitt løfte.


Spørsmålet er også: Hvorledes skulle de bygge og vokte byen? Vanskene var ikke slutt selv om byen og templet en dag stod ferdig. Fienden hadde ikke gitt opp. De kom igjen – og gjør det fremdeles i det moderne Israels og for jødefolket så vel som for oss kristne.

Slik er det ofte i Guds rike. Det kommer vanskeligheter. Mange vil gi opp.
Da synger kongen – på festreisene. Det var store høytider, og de sang: Gud er mektig, han er med!

Og: stol ikke på mennesker, eller på egne krefter. Det er å holde kjød for sin arm, som det står. Noen ganger kan vi få inntrykk av at dette er tilfelle i vår tid. Når stadig ”nye virkemidler” skal ta i bruk i Guds rike, får vi inntrykk av at det er mer mennesker enn Gud som arbeider.


Derfor trenger vi nå påminnelsen:”Hvis Herren ikke bygger huset” er alt forgjeves. Nye arbeidsmåter kan være nyttige, og de troende har alltid forandret på ett og annet. Men det blir feil når man sier og tenker: Skal vi lykkes, må vi nå gjøre det på en ny måte – vi må følge med tiden. I slike tilfelle må vi legge merke til hvem som er subjekt, altså hvem som skal gjøre noe. Er det våre planer og ideer vi utfører? Eller har vi tid til å vente på Guds dag og time? Gud selv har tid.


Og Gud er her nå, ved Ånden. Joh 16, 13-14. Han må være leder i Guds rike.
”Regn med din Frelser, så regner du rett,” synger vi. Hvis ikke vi regner med ham, regner vi med oss selv og andre mennesker. Da er det aldri Guds verk, selv om det ser slik ut. Derfor skal vi alltid være forsiktige både med hva vi gjør og hvordan vi gjør det.

mandag 17. november 2008

Ransakelse.

.

Prøv meg. Salme 139.

.

Dette er en gammel bønn. Kong David er innfor Guds trone og legger sin sjel fram for ham. Han behøver et personlig møte med sin Gud. Mon det har noe å si oss i dag?

.

Nå gjelder det deg og meg. Nå taler vi ikke om kirkepolitikk eller organisasjonsarbeid og misjon. Nå er vi inne i det innerste rom i hver enkelt av oss. Det gjelder vår sjel og om vi har det rett med Gud. Da er det viktig og alvorlig.

.

Hvorfor er det nødvendig å tale om det? Går ikke alt på skinner nå til dags? Jeremias skriver i Klagesangene kap. 3, 40: La oss ransake våre veier. Det må være en god grunn til å si det.

.

Ja, grunnen er rett og slett at et kristent menneske kan bedra seg selv. Vi kan tro den rette lære og likevel lure oss selv. Djevelen er en tusenkunstner til å finne opp nye avveier som leder menneskene bort fra den hellige Gud.

.

Noen av disse ”snarveiene” bort fra den smale sti kan være: 1) Han framstiller Gud som en nådig og kjærlig Gud, og da betyr mitt eget ingen ting. I en rett sammenheng er det rett. Men det kan også bli forferdelig galt.

2) Han sier også til folk flest at Gud aldri kan kaste noen i helvete. Da var han jo ikke en god og kjærlig Gud, som Bibelen sier han er. Derfor er det ikke så farlig med det som kommer etter døden. Den gode Gud står det og tar vare på oss alle. Slik forkynner noen nå.

3) I fortsettelsen av det sier han at det fins ingen dommedag. Det er en gammeldags forestilling som ikke gjelder lenger. Vi vet mer nå til dags. – Og slik kunne vi regne opp andre ting også.

.

Men David var våken. Han visste mer. Han sier i v. 4: Du vet det alt sammen. I Salme 94, 7 står det: De sier: Herren ser det ikke, Jakobs Gud gir ikke akt. Men i v. 11 kommer svaret: Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de bare er tomhet. Derfor ber han i denne salmen v. 23: Kjenn mine mangfoldige tanker. Han vet at hjertet er bedragelig og vi kan så lett ta feil.

.

Ingen unngår Guds øyne. Han har skapt oss og kjenner alt ved oss.

.

Nå kommer han til oss og ransaker oss, v. 1. Paulus sier noe av det samme: Ransake dere selv og se om dere er i troen. 2. Kor. 13, 5.

.

Spørsmålet er nå: Er du en virkelig kristen? Eller tenker du: Selvfølgelig er du det! - Stans da litt for dette: Tenk om det er feil! Jesus har gitt oss noen advarsler om dette. I Mat. 25 taler han om ti kvinner som ventet på brudgommen. Alle var så like på utsiden, men noe vesentlig manglet innerst inne hos halvparten.

.

Og Paulus skriver om noen på den siste tid som har gudfryktighetens skinn, men fornekter dens kraft. 2. Tim. 3, 5. De mente selv at alt var vel med dem. Jesus tenkte på den flokken da han sa: Jeg har aldri kjent dere, Mat. 7, 23. Deres navn var ukjent i himmelen. De stod ikke oppskrevet i den viktige Livsens Bok der alle de frelste er. Ingen er uteglemt der.

.

David var redd. Kanskje han var en av dem? Han visste godt at livet hans ikke var fullkomment. Hvordan skulle det gå på dødsleiet? – Da er det noen spørsmål vi må stille oss:

.

1) Har jeg noen synd som ikke er gjort opp? Har jeg skjult noe for Gud og for mennesker det gjelder, eller forsvarer jeg synden og legger ansvaret på andre? Det er ganske vanlig i vår tid. Mennesker vil ha syndebukker for at de slev kan gå fri. Blir det din dom?

2) Og hva med kristenlivet? Tillater du at det er slurvent i hverdagen, at du lever på kanten av sannheten – i pengesaker, i samtale og snakk, særlig om andre? Det skal lite til her før vi faller.

3) Hva er synd i dag? Det bør vi tenke gjennom nå. Folkemeningen har skiftet svært mye de siste tiår. Hvem bestemmer hva som er synd? Er det andre mennesker, toneangivende ledere, tabloid-avisene, kjendisene eller filmstjernene?

.

Vi har ett svar: BIBELEN. Det har gitt oss korte og konsise svar. Det Bibelen sier er synd, det er synd. Det som var synd for David, er synd for deg og meg. Uansett hva verden mener og mange sløve kristne tenker – så er det bare Bibelen som gjelder. Det må vi være våkne for nettopp i vår tid.

.

Bibelen er et kart vi skal følge. Eller våger du å trosse Gud?

.

Davids bønn er ydmyk og trosvekkende, v. 23-24: Ransak meg Gud – jeg ser det ikke selv. Og så må du vise meg veien og lede meg inn på den smale vei som fører meg til himmelporten. Slik hadde David selv bedt før, i Salme 51 og 32. Og slik ber vi alle som lever med Gud. Vi må bøye oss for den Aller helligste og bekjenne vår synd og svikt i alle deler. Og da sier Ordet noe forunderlig: Jesu hans Sønns blod renser oss fra all synd! Det står faktisk slik. Da kan vi reise oss fra bønnestunden og vite: Nå er jeg ren og rettferdig, himmelen verden – ikke i meg, men i Jesus jeg er (Rosenius).

- Det skal du ha takk for, Herre. Takk i all evighet at du frelste en synder som meg.

.

torsdag 13. november 2008

Dommen og fortapelsen.

Om helvete.

Er talen om helvete en levning etter den mørke Middelalder? Det sier noen. Det er flere tekster i Bibelen som viser at tanken om en evig fortapelse er langt eldre. En av dem finner vi i Lukas evangelium kap. 16. I v. 14-31 står beretningen om den rike mann og Lasarus. Det er Jesus som forteller her. Og vi må forholde oss til denne beretningen om vi skal ha et tydelig bilde av kristendommens lære om tilværelsen etter døden.

.

Nå skal vi se på noe av det Jesus sier. Vil vi være kristne, må vi faktisk tro det Jesus sier. Han er Guds Sønn og åpenbarte Guds vilje og tanke for oss på jord. Og da er det utvetydig sant at han taler om Ildsjøen og de fortaptes evige pine der. Han bruker nok ofte billedspråk, men vi kan være trygge for at realiteten ikke er mindre alvorlig enn bildet. Jesus prøver ikke å skremme noen – han vil vise oss hvordan det egentlig er når vi går gjennom dødens dør.

.

Du som ikke bekymrer deg for det som kommer etter døden, må lytte nøye her. For her får du en beskrivelse av hva du kommer til å møte om du ikke vender om til den levende Gud. Han elsker deg og har gjort alt for at du skal slippe fortapelsen. Men du har selv valget. Mens du ennå har tid, stille ved porten – og se og lytt.

.

1. Døden.

Den rike mann døde. Og i døden blir et menneske slik som det var i livet. Selve døden forandrer ingen ting. Du blir det du har vært. Og denne rike mannen hadde levd i synd og brydde seg ikke om å møte Gud.

.

Han ble gravlagd, sier Jesus. Men det var bare med legemet. Slik er det jo alltid. Legemet blir lagt i grav. Han er befridd fra tankene sine, gleden og sorgen. Nå er bare skjelettet igjen av et menneske, og det blir lagt i grav.

.

Men sjelen? Et annet sted står det at Gud ved døden sier: I denne natt kreves din sjel av deg. Luk. 12, 20. Vi er altså ikke ferdig med Gud om vi dør. Vi står til regnskap for ham, for vi lever ikke isolert bare for oss selv. I Hebreerbrevet står det noe om dette: Det er menneskets lodd en gang å dø – og deretter dom. Hebr. 9, 27. Det er alvorstonen over avslutningen på livet – det kommer et ”deretter”. Det fikk den rike mannen erfare.

.

2. Dommen.

Dette ”deretter” betyr at Gud skal bedømme mennesket etter sin standard og sin plan med oss. Og der blir alt vårt eget ubrukelig – det må vi si og erkjenne selv om det er ganske ubehagelig for oss mennesker. Men Guds ord sier at der gjelder bare et navn og en gjerning. Det er Jesus og hans frelse. Det må vi forholde oss til. Vi slipper aldri unna det.

.

Dommens konsekvens blir det som står i Åpenb. 20. Der tales rett ut om dommen. Johannes så en stor, hvit trone der Gud selv satt. Både små og store ble dømt etter det som var oppskrevet i himmelen. Det betyr at det ikke er våre meninger om oss selv som gjelder. Gud har tatt vare på ditt liv slik det virkelig er.

.

I vers 15 står det så: Hvis noen ikke var oppskrevet i livesnes bok, da ble han kastet i ildsjøen. Det er dommen. Og der kommer de sammen med djevelen og Antikrist og den falske profet og alle andre som har fornektet Kristus. Og Jesus sa noe ”fryktelig” en gang (Mat. 10. 28): Gud har makt til å kaste både legeme og sjel i helvete. Derfor skulle vi frykte ham, sa Jesus. Og i Bergpreika sier han rett ut at legeme og skal kastes i helvete. Mat. 5, 29f.

.

Vi kan ikke forstå dette med tanken. Vi må bare akseptere det fordi Gud selv har sagt det. Og da nytter det lite i dommen å si at du ikke tror på det. Det skjer likevel. Gud har all makt. Og han har allerede gjort alt for å berge deg – han venter bare på ditt ”ja”. Vil du gi ham det?

.

3. Pine.

Bibelen er klar på at det blir pine i helvete. Og det er ikke noe som ble oppfunnet i Middelalderen eller av alvorlige prester og munker. Det er Guds ord. I ildsjøen skal de gudløse pines natt og dag i all evighet, står det. Åpenb. 20, 10. Det er alvor.

.

Det står om den rike mannen at han ”så” Lasarus og Abraham. Han fikk altså et lite glimt inn i herligheten i himmelen. Og da var det han oppdaget den store kontrasten. Pinen ble større av å se Guds bolig og det han gikk glipp av. Dette vil Gud nå minne deg om mens du har anledning til å snu. Han gjør det ikke for å plage deg, men for å vekke deg. Nå er den beleilige tid til å omvende seg. 2. Kor. 6, 2.

.

Angeren vil bli stor om du forsømmer denne din dag. Vet du noe om at du får en ny dag? Nei. I fortapelsen vil du minnes de dagene du kjente kallet, men sviktet.

.

4. Trøstesløshet.

I v. 24 står det at den rike mannen ropte. Han forstod nok at det var for sent, men han ønsket litt trøst i nøden. Kunne han bare få en dråpe vann, skulle det bli bedre. Tenkte han. Men vi mennesker tenker så ofte feil.

.

Still deg nå ved porten til helvete og hør ropet hans. Han ber om tørst og at Gud må forbarme seg over ham. Tenk om han hadde bedt denne bønnen før! Da hadde den fått et godt svar. Nåe var det ingen nåde igjen. Nådens tid var slutt for denne mannen. En dråpe vann ville ikke hjelpe.

.

Han gikk inn i evigheten uten noen trøst. Svaret fra Gud var: Du fikk ditt gode i din levetid – det er slutten.

.

5. Vennene.

Den rike hadde venner. Alle rike har det. Vennene venter å få noe av den rike, og han får ofte venner fordi han ga bort noe av rikdommen.

.

Nå har han en forunderlig bønn – det er vel den siste han ber: Send en til mine brødre slik at de kan vende om og slippe å komme hit. Hvorfor ba han slik? Var det kanskje fordi han fryktet at de skulle anklage ham i fortapelsen og slik forøke pinen? Den rike hadde kanskje forført vennene til synd, og det ville bli uutholdelig om de gjennom hele evigheten skulle anklage ham for det. Allerede nå pintes han storlig i denne lue, v. 24b.

.

Mon vi ikke her får et glimt inn i det selskapet som blir i helvete. Dit kommer alle de gudløse mennesker – både de fine og snille og de grove og store røvere og bedragere. De skal være sammen for alltid og hele tiden anklage hverandre for at de kom dit. Satan selv vil være der. Barna dine og ektemaken og naboene som du syndet sammen med. Nå må dere dele dommen og syndens følger med hverandre. – Tenk om du så det nå og vendte deg til Frelseren. Det ønsker han så inderlig.

.

6. Husk hva du hadde!

Abraham ber den rike om å minnes jordelivet. Kom i hu din levetid, hvor godt du hadde det, sier han. V. 25. Jo, han husket noe: Han hadde fem brødre. Og han burde huske alt det gode han også hadde. Og det burde vært et kall til ham.

.

Fortiden blir trolig noe av det verste i den fortapte verden. All glemsel er borte. Du får et godt minne. Du skal tenke tilbake på alt det gode Gud ga deg. I livet klaget du kanskje og var kritisk til mye av det du opplevde. Og da glemte du mye av det positive.

.

Men nå dukker det opp i tanken. De glemte anledninger vil pine deg og du tenker igjen: Tenk, om jeg hadde benyttet den mulighet jeg hadde til å bli frelst fra alt dette! Og du blir minnet om det ene etter det andre. Du møtte noen kristne, men du foraktet dem. Du var på møter og hørte innbydelsen, men du kritiserte og sa det var ikke noe i alt dette.

.

I fortapelsen ser du deg omkring. Du ser drankere, løgnere, tyver, horkarer og prostituerte, foretningsfolk som bedrog andre, rikfolk som trakket på de fattige og små. Og du oppdager til din forskrekkelse: Du er en av dem, ganske lik dem, selv om dine synder var annerledes. Og det blir også en pine i sjelen.

.

7. En lukket dør.

Det verste du ser er kanskje at døren er lukket. Du kan aldri komme bort fra det du er i nå. I ordet står det: Det er festet et stort svelg mellom oss og dere, sier Abraham, v. 26. Det betyr at det er umulig å komme fra den ene til den andre siden. Du er kommet til et permanent sted.

.

Det er om dette Dante skriver i Den guddommelige komedie: ”Gi slipp på håpet du som inn må trede.” (3. sang i avsnittet Helvede.)

.

Bibelen er også klar på at ennå er døren åpen. Det er den så lenge nådens tid varer og evangeliet forkynnes rett og sant til folket. Derfor har vi frimodighet til å innby alle til å komme til Jesus mens det er tid og anledning. Men det forhindrer ikke at dagen kommer og døren lukkes. Den vil aldri åpnes mer slik den er nå. Amen.

NDH

.

torsdag 6. november 2008

Møtevirksomhet

Møtevirksomhet.
Den danske forkynner har en artikkel om hvordan møter har vært og hvordan er er blitt eller i ferd med å bli.
Han stiller spørsmålet: Hvorfor går vi på møter? Og svarer bl.a. :
"Er det fordi vi vil ha underholdning, eller er det fordi vi har en bønn og et ønske omå få et sant møte med Guds åpenbarede Ord?Er det fordi vi gjerne vil bli ransaket af Guds ord, så vi på den måten kan se både hvor vi står og hvor vi går hen? Er det et ønske og en bønn om at vi IKKE må bli ført vill eller bedradd?"

Les hele artikkelen her: http://nyt-i-natten-manus.blogspot.com/2007/11/mdevirksomhed.html

(Den er på dansk, men det kan vi godt lese. Og den har trolig noe å si til mange av oss.)