Ransakelse.

.

Prøv meg. Salme 139.

.

Dette er en gammel bønn. Kong David er innfor Guds trone og legger sin sjel fram for ham. Han behøver et personlig møte med sin Gud. Mon det har noe å si oss i dag?

.

Nå gjelder det deg og meg. Nå taler vi ikke om kirkepolitikk eller organisasjonsarbeid og misjon. Nå er vi inne i det innerste rom i hver enkelt av oss. Det gjelder vår sjel og om vi har det rett med Gud. Da er det viktig og alvorlig.

.

Hvorfor er det nødvendig å tale om det? Går ikke alt på skinner nå til dags? Jeremias skriver i Klagesangene kap. 3, 40: La oss ransake våre veier. Det må være en god grunn til å si det.

.

Ja, grunnen er rett og slett at et kristent menneske kan bedra seg selv. Vi kan tro den rette lære og likevel lure oss selv. Djevelen er en tusenkunstner til å finne opp nye avveier som leder menneskene bort fra den hellige Gud.

.

Noen av disse ”snarveiene” bort fra den smale sti kan være: 1) Han framstiller Gud som en nådig og kjærlig Gud, og da betyr mitt eget ingen ting. I en rett sammenheng er det rett. Men det kan også bli forferdelig galt.

2) Han sier også til folk flest at Gud aldri kan kaste noen i helvete. Da var han jo ikke en god og kjærlig Gud, som Bibelen sier han er. Derfor er det ikke så farlig med det som kommer etter døden. Den gode Gud står det og tar vare på oss alle. Slik forkynner noen nå.

3) I fortsettelsen av det sier han at det fins ingen dommedag. Det er en gammeldags forestilling som ikke gjelder lenger. Vi vet mer nå til dags. – Og slik kunne vi regne opp andre ting også.

.

Men David var våken. Han visste mer. Han sier i v. 4: Du vet det alt sammen. I Salme 94, 7 står det: De sier: Herren ser det ikke, Jakobs Gud gir ikke akt. Men i v. 11 kommer svaret: Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de bare er tomhet. Derfor ber han i denne salmen v. 23: Kjenn mine mangfoldige tanker. Han vet at hjertet er bedragelig og vi kan så lett ta feil.

.

Ingen unngår Guds øyne. Han har skapt oss og kjenner alt ved oss.

.

Nå kommer han til oss og ransaker oss, v. 1. Paulus sier noe av det samme: Ransake dere selv og se om dere er i troen. 2. Kor. 13, 5.

.

Spørsmålet er nå: Er du en virkelig kristen? Eller tenker du: Selvfølgelig er du det! - Stans da litt for dette: Tenk om det er feil! Jesus har gitt oss noen advarsler om dette. I Mat. 25 taler han om ti kvinner som ventet på brudgommen. Alle var så like på utsiden, men noe vesentlig manglet innerst inne hos halvparten.

.

Og Paulus skriver om noen på den siste tid som har gudfryktighetens skinn, men fornekter dens kraft. 2. Tim. 3, 5. De mente selv at alt var vel med dem. Jesus tenkte på den flokken da han sa: Jeg har aldri kjent dere, Mat. 7, 23. Deres navn var ukjent i himmelen. De stod ikke oppskrevet i den viktige Livsens Bok der alle de frelste er. Ingen er uteglemt der.

.

David var redd. Kanskje han var en av dem? Han visste godt at livet hans ikke var fullkomment. Hvordan skulle det gå på dødsleiet? – Da er det noen spørsmål vi må stille oss:

.

1) Har jeg noen synd som ikke er gjort opp? Har jeg skjult noe for Gud og for mennesker det gjelder, eller forsvarer jeg synden og legger ansvaret på andre? Det er ganske vanlig i vår tid. Mennesker vil ha syndebukker for at de slev kan gå fri. Blir det din dom?

2) Og hva med kristenlivet? Tillater du at det er slurvent i hverdagen, at du lever på kanten av sannheten – i pengesaker, i samtale og snakk, særlig om andre? Det skal lite til her før vi faller.

3) Hva er synd i dag? Det bør vi tenke gjennom nå. Folkemeningen har skiftet svært mye de siste tiår. Hvem bestemmer hva som er synd? Er det andre mennesker, toneangivende ledere, tabloid-avisene, kjendisene eller filmstjernene?

.

Vi har ett svar: BIBELEN. Det har gitt oss korte og konsise svar. Det Bibelen sier er synd, det er synd. Det som var synd for David, er synd for deg og meg. Uansett hva verden mener og mange sløve kristne tenker – så er det bare Bibelen som gjelder. Det må vi være våkne for nettopp i vår tid.

.

Bibelen er et kart vi skal følge. Eller våger du å trosse Gud?

.

Davids bønn er ydmyk og trosvekkende, v. 23-24: Ransak meg Gud – jeg ser det ikke selv. Og så må du vise meg veien og lede meg inn på den smale vei som fører meg til himmelporten. Slik hadde David selv bedt før, i Salme 51 og 32. Og slik ber vi alle som lever med Gud. Vi må bøye oss for den Aller helligste og bekjenne vår synd og svikt i alle deler. Og da sier Ordet noe forunderlig: Jesu hans Sønns blod renser oss fra all synd! Det står faktisk slik. Da kan vi reise oss fra bønnestunden og vite: Nå er jeg ren og rettferdig, himmelen verden – ikke i meg, men i Jesus jeg er (Rosenius).

- Det skal du ha takk for, Herre. Takk i all evighet at du frelste en synder som meg.

.