søndag 30. august 2009

Bare tull?

… Det er bare tull.

Det sa en forfatter i radioen (NRK) nå. Og hun snakket om sin barndom og oppvekst i en kristen familie. Hun var fremdeles redd for helvete, selv om hun visste: Det er bare tull.
Alt ved kristendommen – så å si – var galt. Hun hadde angst og var redd og trodde noen ganger at hun ville gå fortapt. Selv om det bare var tull…
Hun var redd djevelen og døden. Hun hadde bedt, mer enn de fleste, trodde hun.
Hun hadde lest gjennom hele Bibelen – og blitt rasende. Den var visst bra nok i seg selv – men vi hadde gjort den til noe annet.
.
Særlig var hun sinna på og helt uforståelig til at de kristne kunne glede seg til å komme til himmelen, samtidig som de visste at naboen gikk til et evig helvete. Hun kunne ikke skjønne dette – men det er jo bare tull.
Kristne, ja det er de som gjør absolutt så godt de kan. Da kommer de til himmelen. Det var en forfatters oppfatning av kristen tro.
.
Det er mye som er uforståelig. Det vet alle. ”Vesle vitet det rekk ikkje til,” sa en annen dikter for lenge siden. Som kristne må vi bare bøye oss for Gud og det han har sagt. Og kjære dikter: Vi gleder oss aldri over at noen går fortapt. Vi gråter. Og vi prøver ved Guds nåde og Ånden å vinne noen av dem for Gud.
For vi vet ut fra den Bibelen du har lest, at det ikke er bare tull.
Det er evig alvor.
NDH.

søndag 23. august 2009

Den rike bonde.

Luk 12,13-21

Den rike bonde.

.

Teksten i dag handler om vår tids største avgud. Det har alltid vært slik til alle tider. Avguden er penger. Den har en fryktelig makt over folk flest. Noen kan gjøre hva som helst for penger, til og med drap av sine egne. Derfor skal vi være oppmerksomme og forsiktige i alt som handler om dette.

.

Her gjelder det først en familie og arven som skal deles, v. 13. Jfr. også Luk. 15, 12. Mange hjem og familier er blitt ødelagt på grunn av arveoppgjør. Da kan de bli fiender for resten av livet. Og det kan gjelde ganske små og ubetydelige ting som deles. Poenget synes å være at de må ha mest mulig av alt.

.

Jesus sa noe viktig her, i v. 15: Ta dere i vare for all havesyke! Ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod. I 1978-oversettelsen kalles havesyken for ”pengebegjær”. Det er i grunnen et godt ord: Å ha begjær eller penger for pengenes skyld. Det er som en sykdom: de vil alltid ha mer og får aldri nok. Et slikt begjær fører uvegerlig til åndelig død. Derfor skal vi ta oss i vare, sa Jesus. Å stadig ønske det vi ikke har, fører tanke og sinn inn i en snare som kveler det åndelige liv.

.

Jesus forklarer dette videre med en lignelse. Han taler om en mann. Og han har mange slektninger nå. Kanskje du er en av dem?

.

Jesus vil lære oss noe her:

La oss se hvordan denne mannen var. Det er klokt å lære av Bibelen. Det er Guds egen visdom som ligger bak den. Der ser vi farene i livet – og veien ut.

.

1. Mannen var rik.

Han hadde kanskje fått en god arv etter foreldrene eller det var ved ærlig arbeid. Det er fint når folk arbeider og vil klare seg selv. Det er ikke det Jesus peker på her, og det er slett ikke galt å arbeide og tjene penger.

-Men det er farlig!

David sier: Når rikdommen vokser, la ikke hjerte feste seg ved det. Salm 62, 11. Mange fikk sitt liv ødelagt på grunn av Mammon. I den pengeverden vi lever i nå, er det ekstra viktig å passe på.

.

Bibelen sier noe om penger. Her nevner vi dette:

a) Pengene er usikre. Paulus skriver i 1. Tim. 6, 17: Du skal pålegge dem som er rike å ikke sette sin lit den uvisse rikdommen. Pengene visner og råtner og varer ikke. Vi må ha en tryggere grunn for framtida enn den.

.

b) Pengene er en rot til alt ondt. 1. Tim. 6, 10. Det onde i verden har mange årsaker, og pengene er en av dem. I mye av det som skjer i verden er pengene med, som i innbrudd, drap, branner for å skjule noe m.m. Judas forrådet Jesus for penger, Annanias og Safira løy om penger – og Gud straffet dem. Det skjer alltid – i Guds time. Ingen slipper unna følgene av pengekjærhet.

.

c) Penger hindrer frelsen. Mark 10, 24. Jesus sier der: Hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike! Penger kan bli en ”gud”, og da går det galt. Penger har det med seg at folk blir opptatt av selve rikdommen, de har ikke plass for noe annet i sin tanke og sinn. Da står Gud utenfor. I Mark 4, 19 tales om de fire slags jord som Guds ord blir sådd i. Ett av disse stedene var: mellom klunger. Hvordan tolker Jesus det? Klunger er blant annet ”rikdommens bedrag”. Den lover så mye, lykke og velstand og fred i sitt indre. For sent oppdager mange at alt det var et bedrag. Pengene kvelte det indre liv og fred og lykke. Pengene fører til tomhet, når man lever for dem. Hold avstand og si deg selv: Bare Gud kan fylle mitt indre hjerte og liv. Penger må jeg bare ha av nødvendighet her i verden.

.

2. Han var en jordisk mann.

Han var sikkert en dyktig bonde og fikk stadig større avlinger. Derfor måtte han bygge større uthus og lager. Han var fremtidsretta og så nok arbeidet som sitt livsinnhold.

.

En dag tenkte han: Du har mye godt liggende … slå deg til ro – et, drikk og vær glad. V. 19. Nå hadde han ordnet seg godt, nå skulle han nyte livet som pensjonist. Det var ingen fare i mange år fremover. Han hadde satset alt på ett kort – og det er fatalt. Han hadde jo alt sitt her i verden. Og han hadde god tid. Slik fikk han døden på avstand. Djevelen sier ofte: Omvend deg på dødsleie. Og han vet at det er meget vanskelig.

.

Djevelen kommer med falske ord. Selv om han ville slå seg til ro, var sjeleangsten der fremdeles. Uroen i hans indre kunne ikke stanses med rikdom.

.

4. Han fikk sitt største sjokk i livet:

Men Gud sa! Det hadde han glemt og ikke tatt med i betraktning. Gud hadde fulgt med i hans utvikling hele veien. Det trodde ikke mannen. Gud var utenfor hans livstanke.

.

I denne natt, sa Gud. Ingen betenkningstid eller utsettelse. Denne røst kommer alltid og til alle. Og det er noe helt annet enn det folk flest er opptatt av i dag. De regner ikke med Gud, like lite som denne mannen.

.

Mannen var en dåre. Han var ikke verre enn andre. Han var akkurat lik deg som har stengt Gud ute fra ditt liv. Og da kommer bestandig døden uventet. Lynet slo ned i hans sjel. Nå var alt forgjeves av det han hadde gjort. Han var ikke stygg og umoralsk som menneske. Men han glemte Gud – og måtte han nå angre på i alle evigheter.

.

Din sjel, sa Gud. Den tilhører nemlig ham. Og en dag krever han den tilbake. Da skal Gud kalle alle mennesker til regnskap for seg. Hvordan vil det gå da?

.

5. Det viktigste var glemt.

Da Gud begynte å tale til ham, oppdaget mannen at det var noe han ikke hadde på tross av alt det han hadde. Han var ikke rik i Gud! v. 21. Og da er all annen rikdom bare til hinder og stenger en ute fra Guds himmel. Han glemte det viktigste: Å berge sin sjel. Derfor var han en dåre. Han hadde ikke tatt hensyn til den eneste sanne visdom.

.

Rikdommen i Gud – hva er det? Jo, det er at vårt navn står skrevet i Livsens bok. Da er du himmelarving, i vissheten om at Jesu blod renser oss fra all synd. Det er da navnet blir skrevet i himmelen.

.

Om jeg eide alt, men ikke Jesus,

Tror du det var nok å stole på?

Kunne dette hjertet tilfredsstilles

Med de ting som skal så snart forgå?

Om jeg hadde alt, men ikke Jesus,

Å, hva vinning var det for mitt vel?

Hva er hele verden mot å eie

Fred med Gud og frelse for min sjel!

.

Du er et Guds barn når du eier Jesus. Da sier han til deg: Du er rik, Åp. 2,9. Og David Welander synger så vakker: Navnet Jesus må jeg elsker, det har satt min sjel i brann. Ved den navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.

.

Jeg bodde et sted og hadde møter i bygda. I hjemmet der jeg var, var det en liten, kjapp gutt. Han kom ofte på rommet mitt. En da stormet han rett inn og ropte: Kafeen er åpen! Da spurte jeg: Hva koster det der? Da kom det kjapt igjen: Ingen ting. Det er helt gratis!

.

Ved det middagsbordet tenkte jeg nettopp på det: Det er gratis – frelsen altså. Det er bare å forsyne seg.

- Har du gjort det?

-

fredag 21. august 2009

Politikk og kristendom

Eg høyrde eit par debattar nå før valet. Det handla om kristendom og fråfallet i landet vårt.
Då kom noko underleg: Alle ville visst vera kristne. Eg reknar meg som kristen, sa ein statsråd- det fekk meg til å stussa litt. Ikkje at han er verre enn andre, han ser ut som ein grepa kar.
Men veit han og dei andre kva kristendom eigentleg er? Kva legg dei eigentleg i det?

Det kan sjå ut slik:
- Er du døypt i kyrkja, er du ein kristen.
- Går du til kyrkje på dei store heilagdagar, er du kyrkjegjengar og ein kristne.
- Let du borna dine døypast og konfirmerast, høyrer du kyrkja til og er kristen.
- Vil du ta vare på tradisjonane og særleg gamle og vakre kyrkjer, er du vel kristen?

Og litt meir slikt.

Men er det rett? Viss me har kjærleik til sanninga, vil me vel fram til sanninga om kristendom også? Det er berre ein stad me kan finna sanninga om dette, det er i Bibelen. Me kjem aldri frå det, at Bibelen er den einaste boka som har autoritet i denne saka. Vil du vita kva kristendom er, må du lesa Bibelen og tru den. Der finn du svaret.
- Der vil du lesa om skapinga. Mennesket er Guds fremste skapning. Du kan aldri stilla mennesket ved sida av dyra og seia dei er like.
- Der vil du lesa om synd. Du kjem aldri til rette med sann kristen tru om du ikkje tar synda med. Den er ein nøkkel til å forstå kva kristendom er. Det kjem ingen utanom. Og merk: Alle menenske er syndarar for Gud og like skuldige for han. Det er når du ser inn i det, at du ser kva Jesus tyder i denne verda.
- Der les du om Jesus, den einaste sanne frelsar. Og han er Guds Son. I lys av synda blir det klårt kvifor han kom til jord, og kvifor han måtte koma hit.

Då ser du også at du har bruk for han som ein personleg frelsar, og at han er den einaste som kan berga di sjel. Har desse politikarane og kjendiasane som står fram og vil vera kristne - har dei skjøna det? Har du?

Ennå er det tid å ordna saka. Vil du gjera det nå?
ndh.

Luk 16: Lasarus og den rike.

Luk 16, 19-31 A.

Ved livets slutt.

.

Dette er en alvorlig beretning. Våger vi å tro dette? Kan vi forkynne det rett ut slik det står i Bibelen? For her skal vi tale om avslutningen på livet. Da er noen lik Lasarus og lik den rike mannen. Hvor står vi i dette?

- Jesus vil si oss noe, og vi kan alltid lære noe av ham. Her er nok flere ting, men vi skal stanse for noen få.

.

1. Vi kan ta feil i livet, v. 19.

Den rike mannen levde hver dag i herlighet og glede. Han hadde alt han behøvde og vel så det. Han tenkte hele tiden på dette livet, slik Paulus skriver i Fil. 3, 19: De attrår de jordiske ting. Slik var det også med den rike bonde i Luk. 12. Det er verdslige, verdens mennesker som lever for å nyte livet og Guds gaver og er dermed slik Paulus skriver i Rom 1, 25: de dyrket skapningen fremfor skaperen.

.

Men her tar de feil. De har ikke sett eller vi ikke se hva livet egentlig er. Kommentaren Gullgruben sier her: Det er det sorgløse, verdslige sinn som bare tenker på seg selv. – Hvor mange er ikke i samme båt i dag: De gjør den alvorligste feil noen kan gjøre her i livet.

.

2. Det fins noe mer enn det vi kan se.

Vi er mer enn et dyr eller en skapning, en ting eller et biologisk vesen. Det materielle er ikke alt. Der er en Gud. Den største feil et menneske kan gjøre er å lukke ham ute fra sitt liv. Det gjorde også den rike bonde. Og han opplevde dette: ”Men Gud sa: I denne natt kreves din sjel av deg.” Luk. 12, 20. Det hadde han aldri tenkt på, ser det ut til.

.

Er det plass for Gud i ditt liv? Det er hovedsaken. Og la oss merke dette: Det er bare plass til EN Gud – og det finnes ingen andre sanne guder enn den levende, hellige Gud vi kjenner fra Bibelen. Og han vil og må regjere i vårt hjerte ganske alene. Hvis du vil styre noe selv eller har noen avguder i et hjørne, faller alt sammen. Tenk over det denne dagen.

.

3. Døden er ikke slutten.

Det er blitt så vanlig å tenke at døden er det siste punktum. Mange kjendiser står fram og forteller oss det. Og folk flest er svake for kjendiser. De aper etter dem på mange måter. Dermed lures folk til å tro at de ikke behøver å tenke på Gud og slett ikke på døden. Den er jo venn, sies det. Ja, men for hvem er den en venn? Det må du grunne litt på i lys av Bibelen.

.

I vers 23 står det så: Da han slo opp sine øyne i dødsriket.

.

Da ser han noe nytt, noe han trolig aldri hadde sett reelt i livet. For da ser han sannheten i Hebr. 9, 27: Det er menneskets lodd en gang å dø og deretter dom. Mange lever i dag som om det ikke var sant. For sent vil svært mange oppdage: Døden er ikke et punktum – den er et kolon. Det kommer noe etter. Da skal alle mennesker stå fram for Gud og gjøre regnskap for sitt liv. Det blir alvorlig. Hvordan tro du at du vil klare deg da? Er du egentlig rede til å forsvare ditt liv?

.

Etter dommen kommer fortapelsen for alle de som ikke tror på Jesus. Den er virkelig, selv om vi ikke vet om alle detaljer. Det blir alvorlig nok å vite at du for alltid er utenfor Guds rike. Da finnes det ikke flere anledninger. Du har brukt opp din kvote.

.

Tenk – denne mannen husket sitt liv før døden. Og det plaget ham. Ditt eget liv skal pine deg i alle evigheter, når du tenker på det du har gjort og det skulle ha gjort og dine slektninger som også går fortapt. Og du vil ikke at de skal komme til fortapelsen for å anklage deg. Derfor ba mannen om at de måtte bli berget fra den, ikke av misjonssinn men for å beskytte seg selv.

.

4. Evigheten avgjøres her i livet.

I v. 25-26 tales om et stort svelg – som ingen kunne gå over. Det viser tydelig at døden er slutten på alle anledninger til frelse. Det må du sørge for her i livet. ”Treet ligger den veien det faller,” heter det. Du får ingen ny anledning. Det er ikke jeg som sier det. Det har Gud bestemt for lenge siden, og verken du eller andre kan forandre Guds bestemmelse.

.

Du fikk ditt gode i din levetid, sier Jesus. Da er det ingen ting igjen for deg. Da gjorde Moses det på en annen måte: Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn en kortvarig nytelse av synden. Hebr. 11, 25. Det er veien. La Gud få bestemme.

.

5. Gud har gitt alt og gjort alt for vår frelse.

Jesus sier i v. 29: De har Moses og profetene – hør dem. Det skal ikke noe mer til enn det som er åpenbart. I vår tid har vi hele GT og hele NT fulle av åpenbaringer og ord om Guds frelse. Du skal ikke vente på et under eller en engel som kommer. Du har fått Ordet fra Gud. Det er tilstrekkelig. Stans litt ved noe av det:

.

a) Vi har Guds ord i Bibelen. Den har en veldig makt. Den sier alt det som er nødvendig til frelse. Derfor har du ingen unnskyldning i dommen. Jfr. Rom. 1, 20. Ta deg litt tid til å lese i denne boka. Det blir din redning.

.

b) Bibelen taler om Kristi død. Den åpnet porten inn til Paradis. Da Jesus ropte: Det er fullbrakt! var frelsesverket ferdig (Joh 19, 30). Synden var sonet og veien til himmelen åpnet for alle syndere. Hebr. 9:26 sier: Nå er han åpenbart – for å ta bort synden ved sitt offer. Det er ditt håp, det kan du tro.

.

c) Gud sender nå Åndens kall til deg som hører Guds ord. Ånden når inn i vårt hjerte og samvittighet. I kap. 15 taler Jesus om noen som får Guds kall, særlig den yngste sønnen som hadde reist bort fra sin far. Da han vendte om og kom tilbake, opplevde han en velvillig far som tok imot ham og holdt fest for ham. Slik er Gud.

.

I tillegg kommer de troendes vitnesbyrd. Vi som er frelst har opplevd nettopp det at Gud elsket synderen og tilga synden og førte oss inn i et nytt liv ved troen.

- Nå har du valget.

.

Hva velger du så, hva velger du så?

Velg rett og velg i tide

Om du vil målet nå!

Amen.

søndag 9. august 2009

Bare i Jesus -

Det er noe du bare kan få i Jesus. Det er til og med noe du MÅ ha, om det skal går deg godt i liv og i død og i evighet.

Det er FRELSE.

Ingen andre steder enn hos Jesus kan du bli salig (for å bruke et mer gammeldags uttrykk). Salig betyr frelse både her i livet og i evigheten. Frelse er å være slik at du er et Guds barn og derfor rede til å dø hva tid som helst. Da går du til himmelen. Det betyr negativt at du er berget fra fortapelsen, den evige ulykke borte fra Gud.

Frelsen er å tro på Jesus. Tro at han bar dine synder på Golgata kors og dermed betalte din syndegjeld hos Gud. De gamle haugianere i Norge sa at å tro er å komme til Jesus med sine synder. Det er betyr å erkjenne dem og bekjenne dem og be om nåde og tilgivelse.

Du skal altså ikke forbedre deg eller gjøre noe gode gjerninger for å bli god nok for Gud. En av grunnene til det er at vi klarer det ikke. Gud er en hellig Gud, og vi er syndere. Gud ber oss om å erkjenne det og be om frelse. Da vil han gi deg det.

Skal du ikke gjøre det du også? Millioner har gjort det før deg og fått en plass i himmelen for all evighet. Det er vedt det!
ndh.

lørdag 1. august 2009

Formane: til å leve som kristen.

Efeserbrevet er ett av de rikeste brev i NT, det er kalt "de kristnes verdibrev".
- Det taler om all åndelig velsignelse i Kristus, 1,3.
- Det forklarer hva det er å være "frelst av nåde".2, 8.
- Det taler om å kjenne Kristi kjærlighet som overgår all kunnskap, 3,19.

Det betyr at grunnlaget for å være en kristen og måten er tydelig omtalt. Det er ikke oss selv. Det er Kristus. Han er også kraften til en rett vandring her i verden. Og vi står alle fast mange ganger og svikter i vårt daglige liv. Skal vi se litt på det Ordet sier om dette her?

Efeserbrevet gir oss også mange tydelige og skarpe ord om vårt kristenliv. Og det viser at det sanne livet som kristen ikke kommer av seg selv eller automatisk. Vi behøver formaning. Det er viktig nå å ta Bibelens ord om dette på alvor. Verden har visst aldri vært så sterk og dyktig til å påvirke som i vår tid. Da lar vi oss også smitte av det. Djevelen er en mester i å lokke oss på avveier, på den eller den andre måten. Kristendom kan bli rutine og vane og selvfølgelig. Og da glir vi lett ut.


Vi skal se på noen slike formaninger her i brevet:

1. Vi skal vandre verdig, kap. 4, 1-3.
Det betyr å leve som det sømmer seg for en kristen. Det kreves mer av en kongssønn eller av en arbeider. Verden venter også det av oss. Men det betyr ikke at vi skal leve slik verden mener det sømmer seg. Den er ikke verdimåleren. Det er Guds vilje. Vi skal leve slik Gud mener det sømmer seg i Guds rike. Og det har han sagt noe om i sitt ord. I v. 2-3 i Ef. 4 står noen viktige ord: Med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, å bære over med hverandre i kjærlighet, legge vinn på - bevare Åndens enhet i fredens sambånd også når vi er uenige. Det er en himmelsk kunst.

Vers 15 sier noe om å vokse opp til Kristus. Det var vel det sangeren tenkte på da han skrev: Å, var eg meir deg Jesus lik - i alle ting som du, som du. Og i v. 17: Ikke lenger leve som hedningene eller verden. Bibelen kaller oss til et skille med verden, og ikke til å etterligne den. De fleste av oss i dag er altfor lik verden i mye. Derfor skulle vi som v. 22f sier: Avlegge det gamle menneske og ikle oss det nye.

Det er ikke naturlig for oss å leve rett som kristne - det sørger kjødet for. Derfor må evangeliet lære oss denne kunst. Jo mer vi vokser i troen og blir kjent med Jesus, jo mer ser vi vår egen elendighet, og jo mer har vi bruk for hans nåde. Og da må vi på kne igjen - både be om nåde for synden og nåde til å leve et bedre liv.

Alb. Barnes sier i sin kommentar at å leve verdig er å leve som Jesus, i Guds vilje. Må Gud hjelpe oss til det. Mer og mer.

Ordet verdig er egentlig et ganske interessant ord. På gresk heter det aksios, som betyr: det som balanserer på vekta. Her tenkes på de gamle skålvekter der varen ligger på den ene skåla og loddet i det andre. Det er "verdig" (aksios) når dette balanserer likt. - Loddet for oss er Bibelens ord om vårt liv. Hvordan balanserer det hos oss?

2. Vandre i kjærlighet, står det i kap. 5,2. Jfr. Kol. 3, 14.
Ordet for kjærlighet er det som også står i Joh 3, 16: Gud elsket verden. Gresk har flere ord for kjærlighet, men dette er det sterkeste: det er å elske slik Gud elsker. Og da blir vi små.

Hvordan elsket Gud? Ja, det var ikke bare ved ord og erklæringer eller en sterk følelse for oss. Nei - han GA, står det. Det kjæreste han eidde ble gitt i døden for vår skyld. Her skal vi være Guds etterfølgere, står det her. Å gi det beste er et offer. Og Jesus sa: Ingen har større kjærlighet enn at han gir sitt liv, Joh 15, 13. Det er en stor gave, og vi skal ikke oppfatte det som et offer vi må gi for å bli Guds barn. Det er vi alltid av nåde ved tro. Men det betyr mer at vi legger vårt liv i Guds hånd og ber han om å bruke oss i sin tjeneste. Kjærligheten er da at vi lar han bruke oss. At vi er villig å gå dit han ber oss. Det kan være til Afrika for noen. For andre kan det være naboen eller foreningen eller dine egne barn.

Kjærligheten taler også om å være slik at vi er med og kaller noen inn til Jesus. Kjærligheten respekterer andre, men den gir aldri etter for usannhet eller bryter Guds ord. Kjærligheten er lik Guds ord. Når det sier at noe er synd, da er det synd. En kristen kan ikke gjøre det. Kjærlighet er at du følger Guds ord.

3. Vandre i lyset, 5, 8.
Gud er lys, og lyset åpenbarer alt omkring oss. Å leve i lyset (1. Joh 1, 7) er derfor å leve med Gud og leve i åpenhet med ham. Da blir det å leve i bekjennelse av våre synder og svikt. Derfor kommer 1. Joh 1, 9 og sier: Dersom vi bekjenner....

En kristen kan ikke skjule noe eller fuske i kristenlivet. Han gjemmer ikke bort noen synd eller urett. Han legger alt fra for sin Frelser og sier: Slik er jeg. Og nå ber jeg om tilgivelse. Å vandre i lyset er dermed å vandre i bekjennelse og syndenes forlatelse hele livet. Vi blir aldri ferdig med det.

Men dernest blir det å vandre forsiktig. For når vi vet at vi lever for Guds ansikt, blir vi forsiktige. Vi tenker oss om og veier våre ord og handlinger. Midt i en verden med fristelser og gudløshet går vi med denne tanken: Jeg går med Herren hvor jeg går. Det er ikke så lett å gjøre en synd da.

4. Vandre varlig, Ef. 5, 15.
Å vandre varlig er nettopp å være forsiktig. Men her er ikke tanken bare at vi er for Guds åsyn. Her er tanken at vi er midt blant mennesker. Sammenhengen viser det. Vi lever blant andre mennesker som ikke tilhører Jesus Kristus. Og disse skulle vi være vitne for. Og det er vi slett ikke om vi lever et slurvent og likegyldig liv med Gud.Og her behøver vi Guds visdom for å leve rett, slik Kol. 4, 5 sier: Omgås i visdom med dem som er utenfor.

Det kan koste oss noe - slik vi så om kjærligheten. I Ef. 5, 16 sier Paulus at vi skal kjøpe den legelige tid. Å kjøpe medfører en utgift. Det koster noe. Som er kristen må du noen ganger velge å lide urett, tåle hån og la være å si din mening når du er i en opphetet debatt. Du vinner aldri et menneske ved å slå det. Muligheten er mye større om du hjelper og trøster og taler vennlig til det. Mon ikke vi har mye å lære her?

I 2. Kor. 3, 2-3 bruker Paulus et godt bilde. Vi er Kristi brev, sier han. Mange leser det og kjenner oss. Spørsmålet blir da: Hvilket bilde får verden av Kristus når de leser oss? Det er et ransakende spørsmål for hver og en. Det spørsmålet bør plage oss litt. For tenk om vi ikke er med og samler til ham?

5. Vandre i ferdige gjerninger, Ef. 2, 10.
Gud har en plan med vårt liv. Han vil oss noe og har tenkt ut det vi skal gjøre. Når vi er på rett plass i ydmykhet og underdanighet for Gud, leder han oss til steder og veier der han har forberedt en oppgave for oss. Den stemmer alltid med Guds vilje. Da må vi være stille og villige og lydige. For da er vi i Guds vilje.

Mange strever slik etter å finne noe å gjøre. Det kan lett lede på avveier. Disiplene skulle først være være stille i byen - før de gikk ut. For oss mennesker er det vanskelig å vente. I stillheten oppdager du lettest det som ligger ferdig for deg. En syk du skal besøke, et barnelag som trenger litt hjelp, noen gamle ensomme, og et møte som er annonsert i kveld. Kanskje du skulle gå?

Og om det ikke lykkes så godt? Hva da? Paulus fikk høre noe fra Jesus selv om det: Min nåde er deg nok, sa han 2. Kor 12, 9. Han visste også dette: Om vi er skrøpelige i oss selv, skal vi få leve med ham i Guds kraft, 2. Kor. 13, 4.

Gud velsigne deg til å vandre med Jesus.
NDH.