lørdag 29. desember 2007

Et tre uten frukt!

Ennå et år.

Luk. 13, 6-9.

Av NDH.

Jesus formaner jødene til omvendelse, ellers kommer dommen. Da bruker han en lignelse for å belyse konsekvensene av å ikke omvende seg i tide. Det samme gjelder i dag – og oss alle. La oss stanse for noe i denne beretningen nettopp nå.

1. Treet var mannens eiendom.

Derfor hadde han råderett over det. Etter skapelsen er alle mennesker Guds ”eiendom” på den måten at han har rett til oss og kan bestemme over alle mennesker. Han står ikke til regnskap for noe, det gjør derimot vi. Skapelsen betyr at vi ikke er et videreutviklet dyr, slik de lærer i nesten alle skoler nå. Vi mennesker ble til ved en spesiell skaperakt av Gud. Derfor er vi underlagt ham med livet vårt.

2. Mannen var interessert i treet. V. 6.

Han lette etter frukt, ville se om det var nyttig og slik han ønsket det. Ville det bære frukt i år?

I Salme 14, 2 leser vi: Herren ser ned på menneskenes barn for å se om det er noen forstandig. Og i Salme 33, 13 heter det: Fra himmelen skuer Herren ned på alle menneskenes barn.

Gud ser altså på deg i dag. Han besøker oss og gransker oss. Mon tro han er fornøyd? Hva finner han dette året hos oss? Jesus sa til sine disipler i Mat. 18, 20: Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg…

Hvorledes er det i landet vårt nå for tiden? Og hva er stillingen i den norske Kirke, i frimenighetene og i organisasjonene? Står det bra til? Er vi samlet slik at Jesus kan være der? Jeg har inntrykk av at mange steder er det mer en sosial samling enn om Jesu gjerning og vilje. Folk skal kjenne seg vel i kirken, ingen må støtes av en for direkte forkynnelse, og alle blir innbudt til alters. Er det rett i en kristen menighet?

3. Guds tålmodighet tar slutt.

I v. 7 ser vi det: I tre år har han stelt med treet, nå er det på tide at frukten kommer. Han leter og leter – uten resultat. Treet var til ingen nytte. Er det slik med noen av oss?

Det er bare rimelig at han sier: Ta det bort! Hvorfor skal det oppta plassen til ingen nytte. Det er noe av det verste: Som menneske og kristen er jeg til ingen nytte for Gud! Da har vi egentlig ikke noe her å gjøre.

Og livet blir forgjeves og nytteløst om vi ikke følger Jesus og gjør hans vilje. Det burde være et meget viktig spørsmål ved årets slutt og hver dag i året. Jeg er ofte redd for at Herren holder på å flytte lysestaken bort fra vårt land. Han har strevet i tusen år med dette folket. Men de som leder landet vårt, vil ikke ha noe med Gud å gjøre. Og noen av dem som leder kirkene, ser ut til å avskaffe Guds ord som den enste gyldige rettesnor for lære og liv. Vi kan ikke unnskylde oss med at et lærespørsmål ikke er et lærespørsmål, men en ordningssak. Og da gjelder liksom ikke Guds ord. Dette bør vi tenke mer gjennom – i privatlivet og i kirken.

4. En bad – og hadde omsorg for treet, v. 8.

Han som hadde ansvar for hagen, sa: Prøv en gang til. Bare dette ene året til. Jeg skal gjøre det jeg kan ennå en gang, jeg spa omkring det og legge ny gjødsel på. Da må det vel bære frukt.

Det er nåde. Det var helt ufortjent. Og Jesus sa til Peter: Jeg bad for deg at din tro ikke skulle svikte. Luk. 22. 32. Slik bad også Abraham for den ugudelige byen Sodoma.

Det er evangeliet til den svake og sløve og frafalne. Jesus vil prøve igjen. Slik gjorde han Israel i den gamle pakt gang etter gang. Jes. 1, 25 sier noe her: Jeg vil igjen ta meg av deg. Og det er nok sant om den norske Kirke og vårt kristenfolk, det Jerem. sier i Klagesangene 3, 22: Det er Herrens miskunnhet at det ikke er forbi med oss.

Må det falle mange tårer hos oss kristne dette nyttår. Og bønner om nåde ennå en gang.

5. Den endelige dom, v. 9.

Hvis ikke – sier han. Hvis folket ikke vender om og begynner å leve under Herrens tukt, kommer dommen. Han vil hogge treet ned. Han har rett til det, for vi er hans eiendom. Og dommen er alvorlig – det finnes ingen rettrett ett den. Den er ”inappellabel” – vi kan ikke be om ny behandling i den himmelske domsstol.

Vi kan egentlig bare gjøre en ting: bøye oss for Gud, innrømme at han har rett. Og ta vår tilflukt til ham. Heller ikke det er en lovgjerning som vi kan rose oss av. Det er bare vårt siste og eneste håp. Vil du komme i dag? Jesus venter med full tilgivelse. Amen.

fredag 14. desember 2007

Julen er kommet med ...

Julehøytiden er nær!

Det er en spesiell tid for oss kristne. Og egentlig er det slik for hele verden. For julen er beregnet på alle mennesker i alle land. Englene sang om det på markene utenfor Betlehem. For alle...

Hvordan er så julen blitt?

Du behøver ikke lang tid for å finne svaret på det. Gå i butikkene, se på TV, les avisene - og snakk med folk. Alle steder ser du det samme: Det handler om penger, kjøp og salg, gaver, mat, vin og øl mange steder. Folk skal "leve" - for i morgen dør vi, som hedningene sa i bibelsk tid.

Materialismen er vår tids gud. Folk skal ha mest mulig av alle ting, og ofte duger bare det dyreste. Man tilber tingene og sin egen nytelse av dem. Mange ser på naboen og undres over hva de har - og så er det handlerunde.

Er de kristne noe bedre enn verden her?

Ordet "kristne" handler alltid om minst to slag: Det er de sanne, rette troende, som lever sin åndelige liv med Gud. De prøver etter evne å leve etter Bibelens ord. Når det ikke lykkes, kommer tårene over svik og svikt - og bønn om ny nåde.

Til alle tider har det også vært noen verdsliggjorte kristne. Vi skal ikke her dømme om de har liv i Gud og kommer til himmelen. Men livet sier noe om hva de prioriterer og hvordan de lever. Guds barn bør være på vakt mot den utglidning som har skjedd over mange år.

Guds folk er et annerledes folk. Vi er både lys og salt. Det siste svir i verdens øyne. Men skal vi være klare lys, er vi også samtidig salt. De kan ikke skilles.

Mellom ytterpunktene lever det nok en del kristne som halter, som Elias talte om på Karmel.
Det er ikke det at vi alle kjøper noe til jul, som er avgjørende. Men hva lever vi for og hva er det vesentlige i vårt liv? Er det nisser og engler og snø og selskaper som opptar oss?

Hva er så julehøytiden?

Kort og kontant heter det: Jesus kom til jord! I navnet JESUS ligger alt. For Jesus betyr Herren frelser. Og vi mennesker er falt i synd - og det er et dypt fall. Ingen kan komme bort fra det ved egen hjelp. Det var derfor Jesus kom. Bare han kan frelse oss.

Fikk han lov til det? For deg? Da er det jo ganske naturlig å la han være hovedperson i julen. Takk ham, tilbe og love ham - og la han bestemme livet. Det vil vise igjen når vi har samvær med familie og venner - både i julen og etter høytiden - i hverdag og fest. Han er jo den STORE gaven. Hans fattigdom ble vår rikdom. 2. Kor. 8. 9.

Skal vi la julen ha preg av det dette året, mer enn før?

God og velsignet julehøytid for alle og mest for Guds barn. Amen.
--

lørdag 8. desember 2007

Kristendom og skole.

Kristendomsfaget ut av skolen.

Det siste trekket ved regjeringa er å forandre navnet på KRL-faget. Vi var ikke så begeistret for alt i dette faget, men det hadde tross alt en stor kristendomsdel. Nå skal alle religioner stilles likt. Den nye ministeren for skolen var tydelig begeistret og seiersbevisst på TV da han annonserte det som skulle skje.

At ordet kristendom forsvinner fra navnet på faget, er et signal, sier han. Og det har han rett i. Det blir et signal til folket vårt om at kristendom ikke lenger er viktig for dem. Alle religioner skal være like, og undervisningen blir dermed intetsigende.

Flere privatskoler.

Nå blir det enda viktigere å starte nye privatskoler i bygd og by. Bare den kan nå sikre en sann opplæring i kristen tro – som har vært et bærende element i folket vårt gjennom tusen år. Det må ikke forsvinne.

Samtidig må vi fremdeles arbeide for at den offentlige skolen skal få en kristen grunntone. Det betyr ikke at en behøver å ha forkynnelse i form av vekkelsesmøter. Det er det lenge, lenge siden det har vært – om det noen gang har skjedd slik sosialistene nå snakker om.

Regjeringen har truet med nedleggelse av ”privatskolene”. Og de vil nekte tilskudd. Ennå sier de at det er lov med livssynsskoler. Men hvor lenge? Med den tankegang som stadig kommer fram at staten skal styre alt.

Statsstøtte.

Det er underlig. De aller aller fleste i folket vårt har en kristen forankring om ofte svakt. Og vi betaler skatt som alle andre. Våre skattepenger går dermed til en humanetisk skole som skygger unna alt som smaker av kristenmanns blod.

Da er det ganske underlig at de kristne ikke skal få en selvsagt støtte til sine skoler. Det burde heller være slik at staten oppmuntret de kristne til å starte skoler, når et stort flertall av folket har syn for kristendommen (selv om de ikke er personlig kristne).

Kristenfolket må be mye for dette. Skolen er oppdragelsen av folket i framtida. Slik signalene er nå, blir folket et avkristnet folk før vi egentlig tror det. Og et avkristnet folk ligger åpent for alle nye tanker og retninger som oppstår. De har intet fundament for sitt indre liv, og griper til der de finner noe. Da går det galt. La oss be for landet vårt.

NDH.