Efeserbrevet er ett av de rikeste brev i NT, det er kalt "de kristnes verdibrev".
- Det taler om all åndelig velsignelse i Kristus, 1,3.
- Det forklarer hva det er å være "frelst av nåde".2, 8.
- Det taler om å kjenne Kristi kjærlighet som overgår all kunnskap, 3,19.
Det betyr at grunnlaget for å være en kristen og måten er tydelig omtalt. Det er ikke oss selv. Det er Kristus. Han er også kraften til en rett vandring her i verden. Og vi står alle fast mange ganger og svikter i vårt daglige liv. Skal vi se litt på det Ordet sier om dette her?
Efeserbrevet gir oss også mange tydelige og skarpe ord om vårt kristenliv. Og det viser at det sanne livet som kristen ikke kommer av seg selv eller automatisk. Vi behøver formaning. Det er viktig nå å ta Bibelens ord om dette på alvor. Verden har visst aldri vært så sterk og dyktig til å påvirke som i vår tid. Da lar vi oss også smitte av det. Djevelen er en mester i å lokke oss på avveier, på den eller den andre måten. Kristendom kan bli rutine og vane og selvfølgelig. Og da glir vi lett ut.
Vi skal se på noen slike formaninger her i brevet:
1. Vi skal vandre verdig, kap. 4, 1-3.
Det betyr å leve som det sømmer seg for en kristen. Det kreves mer av en kongssønn eller av en arbeider. Verden venter også det av oss. Men det betyr ikke at vi skal leve slik verden mener det sømmer seg. Den er ikke verdimåleren. Det er Guds vilje. Vi skal leve slik Gud mener det sømmer seg i Guds rike. Og det har han sagt noe om i sitt ord. I v. 2-3 i Ef. 4 står noen viktige ord: Med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, å bære over med hverandre i kjærlighet, legge vinn på - bevare Åndens enhet i fredens sambånd også når vi er uenige. Det er en himmelsk kunst.
Vers 15 sier noe om å vokse opp til Kristus. Det var vel det sangeren tenkte på da han skrev: Å, var eg meir deg Jesus lik - i alle ting som du, som du. Og i v. 17: Ikke lenger leve som hedningene eller verden. Bibelen kaller oss til et skille med verden, og ikke til å etterligne den. De fleste av oss i dag er altfor lik verden i mye. Derfor skulle vi som v. 22f sier: Avlegge det gamle menneske og ikle oss det nye.
Det er ikke naturlig for oss å leve rett som kristne - det sørger kjødet for. Derfor må evangeliet lære oss denne kunst. Jo mer vi vokser i troen og blir kjent med Jesus, jo mer ser vi vår egen elendighet, og jo mer har vi bruk for hans nåde. Og da må vi på kne igjen - både be om nåde for synden og nåde til å leve et bedre liv.
Alb. Barnes sier i sin kommentar at å leve verdig er å leve som Jesus, i Guds vilje. Må Gud hjelpe oss til det. Mer og mer.
Ordet verdig er egentlig et ganske interessant ord. På gresk heter det aksios, som betyr: det som balanserer på vekta. Her tenkes på de gamle skålvekter der varen ligger på den ene skåla og loddet i det andre. Det er "verdig" (aksios) når dette balanserer likt. - Loddet for oss er Bibelens ord om vårt liv. Hvordan balanserer det hos oss?
2. Vandre i kjærlighet, står det i kap. 5,2. Jfr. Kol. 3, 14.
Ordet for kjærlighet er det som også står i Joh 3, 16: Gud elsket verden. Gresk har flere ord for kjærlighet, men dette er det sterkeste: det er å elske slik Gud elsker. Og da blir vi små.
Hvordan elsket Gud? Ja, det var ikke bare ved ord og erklæringer eller en sterk følelse for oss. Nei - han GA, står det. Det kjæreste han eidde ble gitt i døden for vår skyld. Her skal vi være Guds etterfølgere, står det her. Å gi det beste er et offer. Og Jesus sa: Ingen har større kjærlighet enn at han gir sitt liv, Joh 15, 13. Det er en stor gave, og vi skal ikke oppfatte det som et offer vi må gi for å bli Guds barn. Det er vi alltid av nåde ved tro. Men det betyr mer at vi legger vårt liv i Guds hånd og ber han om å bruke oss i sin tjeneste. Kjærligheten er da at vi lar han bruke oss. At vi er villig å gå dit han ber oss. Det kan være til Afrika for noen. For andre kan det være naboen eller foreningen eller dine egne barn.
Kjærligheten taler også om å være slik at vi er med og kaller noen inn til Jesus. Kjærligheten respekterer andre, men den gir aldri etter for usannhet eller bryter Guds ord. Kjærligheten er lik Guds ord. Når det sier at noe er synd, da er det synd. En kristen kan ikke gjøre det. Kjærlighet er at du følger Guds ord.
3. Vandre i lyset, 5, 8.
Gud er lys, og lyset åpenbarer alt omkring oss. Å leve i lyset (1. Joh 1, 7) er derfor å leve med Gud og leve i åpenhet med ham. Da blir det å leve i bekjennelse av våre synder og svikt. Derfor kommer 1. Joh 1, 9 og sier: Dersom vi bekjenner....
En kristen kan ikke skjule noe eller fuske i kristenlivet. Han gjemmer ikke bort noen synd eller urett. Han legger alt fra for sin Frelser og sier: Slik er jeg. Og nå ber jeg om tilgivelse. Å vandre i lyset er dermed å vandre i bekjennelse og syndenes forlatelse hele livet. Vi blir aldri ferdig med det.
Men dernest blir det å vandre forsiktig. For når vi vet at vi lever for Guds ansikt, blir vi forsiktige. Vi tenker oss om og veier våre ord og handlinger. Midt i en verden med fristelser og gudløshet går vi med denne tanken: Jeg går med Herren hvor jeg går. Det er ikke så lett å gjøre en synd da.
4. Vandre varlig, Ef. 5, 15.
Å vandre varlig er nettopp å være forsiktig. Men her er ikke tanken bare at vi er for Guds åsyn. Her er tanken at vi er midt blant mennesker. Sammenhengen viser det. Vi lever blant andre mennesker som ikke tilhører Jesus Kristus. Og disse skulle vi være vitne for. Og det er vi slett ikke om vi lever et slurvent og likegyldig liv med Gud.Og her behøver vi Guds visdom for å leve rett, slik Kol. 4, 5 sier: Omgås i visdom med dem som er utenfor.
Det kan koste oss noe - slik vi så om kjærligheten. I Ef. 5, 16 sier Paulus at vi skal kjøpe den legelige tid. Å kjøpe medfører en utgift. Det koster noe. Som er kristen må du noen ganger velge å lide urett, tåle hån og la være å si din mening når du er i en opphetet debatt. Du vinner aldri et menneske ved å slå det. Muligheten er mye større om du hjelper og trøster og taler vennlig til det. Mon ikke vi har mye å lære her?
I 2. Kor. 3, 2-3 bruker Paulus et godt bilde. Vi er Kristi brev, sier han. Mange leser det og kjenner oss. Spørsmålet blir da: Hvilket bilde får verden av Kristus når de leser oss? Det er et ransakende spørsmål for hver og en. Det spørsmålet bør plage oss litt. For tenk om vi ikke er med og samler til ham?
5. Vandre i ferdige gjerninger, Ef. 2, 10.
Gud har en plan med vårt liv. Han vil oss noe og har tenkt ut det vi skal gjøre. Når vi er på rett plass i ydmykhet og underdanighet for Gud, leder han oss til steder og veier der han har forberedt en oppgave for oss. Den stemmer alltid med Guds vilje. Da må vi være stille og villige og lydige. For da er vi i Guds vilje.
Mange strever slik etter å finne noe å gjøre. Det kan lett lede på avveier. Disiplene skulle først være være stille i byen - før de gikk ut. For oss mennesker er det vanskelig å vente. I stillheten oppdager du lettest det som ligger ferdig for deg. En syk du skal besøke, et barnelag som trenger litt hjelp, noen gamle ensomme, og et møte som er annonsert i kveld. Kanskje du skulle gå?
Og om det ikke lykkes så godt? Hva da? Paulus fikk høre noe fra Jesus selv om det: Min nåde er deg nok, sa han 2. Kor 12, 9. Han visste også dette: Om vi er skrøpelige i oss selv, skal vi få leve med ham i Guds kraft, 2. Kor. 13, 4.
Gud velsigne deg til å vandre med Jesus.
NDH.
