Bare tull?

… Det er bare tull.

Det sa en forfatter i radioen (NRK) nå. Og hun snakket om sin barndom og oppvekst i en kristen familie. Hun var fremdeles redd for helvete, selv om hun visste: Det er bare tull.
Alt ved kristendommen – så å si – var galt. Hun hadde angst og var redd og trodde noen ganger at hun ville gå fortapt. Selv om det bare var tull…
Hun var redd djevelen og døden. Hun hadde bedt, mer enn de fleste, trodde hun.
Hun hadde lest gjennom hele Bibelen – og blitt rasende. Den var visst bra nok i seg selv – men vi hadde gjort den til noe annet.
.
Særlig var hun sinna på og helt uforståelig til at de kristne kunne glede seg til å komme til himmelen, samtidig som de visste at naboen gikk til et evig helvete. Hun kunne ikke skjønne dette – men det er jo bare tull.
Kristne, ja det er de som gjør absolutt så godt de kan. Da kommer de til himmelen. Det var en forfatters oppfatning av kristen tro.
.
Det er mye som er uforståelig. Det vet alle. ”Vesle vitet det rekk ikkje til,” sa en annen dikter for lenge siden. Som kristne må vi bare bøye oss for Gud og det han har sagt. Og kjære dikter: Vi gleder oss aldri over at noen går fortapt. Vi gråter. Og vi prøver ved Guds nåde og Ånden å vinne noen av dem for Gud.
For vi vet ut fra den Bibelen du har lest, at det ikke er bare tull.
Det er evig alvor.
NDH.