Kristus - er vår!

Kristus - vår soning, talsmann og rettferdighet. (1. Joh. 2, 1-2).

Johannes har skrevet om synden, både i verden og hos de troende. Vi kommer aldri bort fra at alle er syndere (Rom. 3, 23), og at synden henger fast ved oss (Hebr. 12, 1). Det er en felles erfaring for alt Guds folk når vi er ærlige framfor Gud.

Løsningen for oss er Jesus. Det har vi også opplevd og erfart: Hos ham fant vi hvile og fred og forsoning. "Ved det navnet fant jeg frelse." Det er sannhet for alle troende. Han er grunnvollen og grunnlaget for hele kristendommen. Alt avhenger av Jesus.

Da spør vi: Hvem er Jesus, og hvordan er han? Har vi et rett og sant bilde av Jesus? Hvis det er sant og rett det vi tror og lærer om ham, da stemmer det med Bibelen. I Gal. 3, 1 står det at Paulus malte Kristus for tilhørerne. Og det bildet fant han i Skriftene. For vi kan få et falskt bilde av Jesus, det Paulus kaller en annen Jesus (2. Kor. 11, 4) eller et annet evangelium (Gal. 1. 8-9).

Johannes skriver noe om det her, og vi nevner tre viktige punkter:

1. Soning for synd.
I v. 2 sier Johannes: Og han er en soning for våre synder. Det var selvfølgelig for de første kristne at de var syndere. Det behøvde han ikke å bevise her. De visste også at en synder måtte sone sin synd, slik en straffange må sone for det han har gjort. Å sone betyr her å skjule, dekke over, å gjemme, forlike, tilfredsstille eller stryke det ut.

Men vi forstår bare soningen når vi vet og tenker at Bibelen sier at syndens lønn er døden. Straffen er å dø den evige død, borte fra Guds åsyn. Det ble bestemt før syndefallet var et faktum. Adam og Eva visste hva de gikk til om de brøt Guds bud.

Situasjonen er derfor slik: Enten må et menneske gå fortapt, eller en annen må død i hans sted og slik ta straffen. Hvis det var mulig. Døden kan vi ikke gjøre noe med eller forandre. Den går sin ubønnhørlige gang over hvert eneste menneskeliv.

For jødene bestemte Gud at et dyr skulle ofres ved at dyret døde. Et dyr kunne ikke sone for synden, den var der fremdeles. I 3. Mosebok er oppregnet de ulike offer som får en utførlig forklaring. Om syndofferet heter det f. eks. i kap. 5, 5f: Presten skal gjøre soning for ham for hans synd. Det var et forbilde på noe som skulle komme. Og det minnet jødefolket om at synden var alvorlig, og at en annen kunne dø for dem.

Profetene sa at en gang skulle Messias komme, den lidende Guds tjener. Han skulle legges på Guds alter og bli ofret for oss. Jes 53.

Det var dette døperen Johannes fikk et glimt av ved Jordans bredd da han døpte folk. Jesus kom mot ham, og han sa til folket: Se, der Guds lam som bærer verdens synd. Joh. 1, 29. Han skulle gjøre det verken dyrene eller menneskene kunne: Sone for alle synder på jord. Og dette var ferdig da Jesus hang på korset. Da ropte ut i mørket: Det er fullbrakt! (Joh 19, 30).

Det som står igjen for oss er å bekjenne, innrømme det og komme inn i Guds lys med vårt liv. Da står han rede med tilgivelsen. 1. Joh 1, 7 og 9. Det er først da når du har tatt imot frelsen personlig at du er frelst og rede for himmelen. Det skulle alle religiøse og kanskje sløve kristne tenke nøye over.

2. Jesus er talsmann, v. 1.
På latin står det advokat. Det er en som hjelper i nøden, som forsvarer oss når vi anklages. I en engelsk bibel (NIV) står det: En som taler til Gud for å forsvare oss. Det trenger vi ofte. For vi er i virkelig nød på grunn av synden. Slik var det første gang vi kom og ble omvendt. Og slik er det i grunnen hver dag. Vi er sløve og likegyldige og synder i ord og gjerning.

I dette vers 1 sier Johannes først: Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde! Det var ikke Guds mening at vi skulle gjøre noe galt. Han vil ha et fullkomment folk. Men Johannes visste så godt at ingen er så gode og fullkomne. Det kommer til å skje igjen og igjen: vi faller og synder. Det visste også Johannes, også av egen erfaring. For han skriver: Og hvis noen synder ...

Hva skjer da? Er alt tapt, er det ikke lenger noe håp? Kan jeg bare gi opp?

Hvis noen synder, da har vi en talsmann hos Faderen, sier han. Det betyr at Jesus er ved Guds høyre hånd hver dag. Og der er han vår venn. Han står på vår side. - For å tale menneskelig her: Han minner Gud om at han - Jesus - har sonet for den synden som jeg nettopp gjorde. Og så sier han: Nå, Far, må du tilgi ham denne gangen også, for denne synden lå på meg på korset. Slik er han en god forsvarsadvokat for meg. Forsoningen gjelder hvert sekund, også nettopp nå.

Da har vi, skriver Johannes. Det er ikke noe vi skal lete etter eller undre oss over om den finnes. Nei, vi har den. Og det gjelder alle som tror på Jesus, som lever sitt liv med ham.

La oss minne om et par andre fine vers: Rom. 8, 32: Han som ikke sparte sin egen sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham. Og i v. 34: Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død. Hele svaret ligger i Jesus Kristus. Og grunnen til det kommer i den neste sannhet:

3. Jesus er rettferdig, v. 1b.
Rettferdig betyr nettopp fullkommen, uten noe lyte. Det er å være akkurat slik Gud selv er.

- Det sier oss at Jesus er Gud. Han er Guds sønn og lik ham. Derfor fusker han heller aldri med frelsen. Han gjør det akkurat slik som han har sagt i sin egen bok. Ingen kommer inn i himmlen på en eller annen selvlaget snarvei. Alle må gå den samme vei, høy eller lav. Her er ingen forskjell.

- Det betyr også at Jesus kan frelse. Han er i stand til å forsvare oss. Han er jo selv Frelseren. Han kunne sone synden, og han er villig til å forsvare oss for Guds trone.

Så er det også slik at han er den eneste rettferdige som har levd her i verden. Vi er alle skitne og urette. Men han kan derfor gjøre den rettferdig som har troen på Kristus. Rom. 3, 26. Og det skjer enkelt ved hans ord. Tolleren i templet ba om nåde, og Jesus sa om ham: Han gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus. Luk. 18, 13-14.

Slik kan det gå med deg også. Når du går til Jesus i dag. Amen.