1) Syndens alvor.
1. Mos. 3, 1-6; 23-24: Rom. 5, 12-18.
Syndefallet er den alvorligste dagen i historien. Fallet er virkelig historie, det har skjedd om vi ikke forstår det.
Hva var det som hendte? Her skal vi se på tre hovedsaker i verdens begynnelse.
1. Skapelsen. 1. Mos. 1-2.
Om dette vil vi her si to ting:
a) Gud skapte alt. Alt er fra Guds hånd, og ikke en gradvis naturlig utvikling. Det motsier ikke at det kan ha vært en viss utvikling inne hver rase og art. Men Gud selv er arkitekt og byggherre. Det sier Guds ord tydelig.
Salme 8, 4: Det er et verk av dine fingrer.
Salme 33, 9: Han talte og det skjedde, han bød og det stod der.
Hebr. 11, 3: Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord.
Det er ikke lett for tanken å begripe alt dette. Men troen aksepterer at alt er av Gud og overlater alt til Gud. Vi tror det Bibelen sier, selv om vi ikke kan forklare det: Gud står bak alt.
Utviklingslæren eller evolusjonsteorien som Darwin har æren for sier grovt sagt: Det er blitt til av seg selv, og alt utvikler seg mot noe bedre. Det svake må bukke under, og bare de sterkeste overlever. Det innebærer at alt blir bedre med tiden, og at man ikke regner med en høyere makt som Gud. Og det er ubibelsk – og uvitenskapelig. Ingen kan bevise eller etterprøve noe slikt. For å være vitenskap, må man kunne det.
b) Ved skapelsen var alt godt. Verden var hellig og ren på alle måter. I Eden var ingen synd eller noe stygt, urent eller hat. Alt var fullkomment og derfor etter Guds vilje.
Derfor kan vi ikke gi Gud skylden for det elendige i verden. Det er umoralsk og fullstendig feil. For tenk: En gang var verden et paradis. Da var mennesket godt, og alt var etter Guds tanke. Det var som Henrik Ibsen sier i Per Gynt: ”med Guds stempel på sin panne.”
2. Syndefallet. 1. Mos. 3.
Deretter kom det vi kaller syndefallet. Da inntraff verdens største katastrofe. Alt ble vondt både i naturen og mennesket. Det var ikke bare litt av det skapte som kom ut av lage. Alt ble ødelagt.
Det er uforklarlig: Hvor kom det vonde og Satan fra? Og hvordan kunne Gud tillate at slikt kunne skje? Vi må bare si at vi har ikke den fulle forklaringen på det. Men vi bøyer oss for at det har skjedd, og at Gud visste hva han gjorde.
En forklaring på Satans opphav er nevnt i Jes. 14: Lucifer var en fallen Guds engel og ble Guds motstander da han ikke fikk den store plass som han ønsket. – Slik er også mennesket skapt som et fritt og selvstendig vesen og kunne ta sitt valg i forhold til Gud. Mennesket ble fristet av djevelen, og det gjekk i samme fella som han.
a) Fristelsen.
Djevelen var listig og en god pedagog. Han sådde tvil om Guds ord og sa: Er det ment slik som du tror? Dermed fikk han lillefingeren – og tok deretter alt. Tvilen er farlig, og Evas feil var at hun lyttet til tvilen og gav den rom i sitt hjerte. Slik er ofte fristelsen.
b) Storhetstanker.
Djevelen vakte store tanker i henne: Hun kunne bli som Gud, v. 5. Og slik er den falne natur blitt etter fallet: Mennesket vil bli stor, komme seg opp og klare seg selv. Det fører uvegerlig til at de avsetter Gud, og de blir selv gud i sitt liv.
Noen synder frekt og åpent og stort. Andre gjør det skjult og usynlig og lite. Ingen skal vite om det. Men det er like syndig om hele verden vet det eller ei. For synden er alltid mot Gud. Etter syndefallet lever mange som om Gud er død. Det er fallets frukt. I vår kultur er det blitt slik. Og da er Vesten verre enn hedningene. De klynger seg til og regner med høyere makter. Vår del av verden regner bare med seg selv om teknikken. og
c) Adam og Eva gjemte seg for Gud.
Det er en følge av fallet. Langt inne i menneskesinnet lever et spørsmål hos mange. Kanskje det er en Gud? Og når han oppdager min synd, hva skjer da? Det var samvittigheten som dømte de første menneskene. Og mange demper den og skader den ved stadig å trosse den.
I v. 10 står det at de ble redde. Og den som lever i synd, er redd Gud. Det samme ser vi hos Kain i kap. 4, 16: Han var stadig på flukt. Mennesket vil bort fra Guds nærhet, for der merker de dommen over sitt liv. Det de ikke tenker på er at de aldri kan flykte bort fra Gud og regnskapet med han.
d) Konsekvensen(e) av fallet.
Det er mange følger av syndefallet, men den alvorligste av alle er at alle ble syndere i og med Adams fall. Rom. 5, 12-18.
a/ Alle mennesker ble syndere. Det sier Bibelen helt tydelig. Rom. 3, 23; 5, 12 og 19. Alle har syndet – det er overskriften over våre liv.
b/ Alle kom under Guds dom ved fallet. I Augustana art. II leser vi: ”Videre lærer de at alle mennesker som etter Adams fall fødes på naturlig måte, fødes med synd, det vil si uten gudsfrykt, uten tillit til Gud og med ond lyst, - og at denne sykdom eller arvesynd er virkelig synd, som alt nå virker fordømmelse og evig død for dem som ikke bli gjenfødt ved dåpen og den Hellige Ånd.” Det er altså alvorlig å være født som et menneske. Du er under Guds dom. Rom. 5, 18.
c/ Syndefallet ødela mennesket åndelig sett. Pontoppidan taler om følgen av syndefallet slik, sp. 382: Følgen er ”alt ondt. Tapet av gudsbildet, og i stedet for det den avskyelige likhet med Satan og trelldom under ham både for sjel og legeme. Kort sagt: Døden både åndelig, legemlig og evig.” – Det betyr også at vi ikke kan frelse oss selv og vi er ikke skikket for himmelen etter vårt naturlige fødsel.
Vi var altså fortapt før vi ble født. Og i tillegg synder vi selv villig og ofte. Derfor er vi uten håp og uten Gud i denne verden. Ef. 2, 12. – Det så Gud i evigheten.
3. Frelsesløfte, v. 15.
Dette er det første løftet om en frelser i Bibelen og kalles det fra gammel for ”Protevangeliet”: det første evangelium. Og det var et skinnende lys i mørke for Adam og Eva: En dag ville seieren komme og en frelser bli født. Djevelen skulle ikke seire, men bli knust til slutt. Da ville fallet være gjenopprettet.
Og det skjedde på korset på Golgata. Jesu ord: Fullbrakt! var det evige seiersropet. Det var bare ett ord på Jesu språk, så langt vi kan forstå. Han hadde sonet alle synder og åpnet porten til paradiset og selve Guds himmel. Nå venter han bare på syndere at de vil ta imot dette og komme til ham. Har du gjort det?
I den siste store dommen for Guds trone, ville det bli klart for alle – både mennesker, engler og djevelen med hans hær. Da skal seieren proklameres for hele universet. Alle de som ikke eier Jesus i troen vil da gå evig fortapt. Hvor skal du være da?
-
