Trosbekjennelse i Lakeland.

De fleste kirker og fristilte grupper lager sine egne retningslinjer og trosbekjennelser. Den lutherske kirke har f. eks. sine bekjennelsesskrifter. Tanken er at slik er den rette tro, og den skal de følge. Slik også i Florida, USA.

Grupper og kirker som kaller seg kristne har selvsagt noen punkter som er nokså like. Noe annet ville være unaturlig. Vi må også se at det går an å forklare en sak på flere måter, og at ikke alle deler alltid kan være med.

Trosbekjennelsen virker inn på forkynnelsen, den setter grenser og gir muligheter i forkynnelsen hvis den blir tatt alvorlig.

Det er nå så mange nye grupper som stiger fram i TV-verden og internett at folk flest har vansker med oversikten. Men tross de mange navn og steder (Toronto, Lakeland, osv) er det likhetspunkter mellom dem. Her skal vi se litt på trosbekjennelsen til ”Fresh Fire Ministries” med kontor både i Canada og USA. Todd Bentley i Lakeland er hovedpersonen.

Guddommen.

De tror på treenigheten og viser til Mat. 28, 19 og Luk. 3, 21-22. Dette har vært et gammelt tegn på en evangelisk kirke. De tror også på en inspirert Bibel uten feil og viser bl.a. til 2. Tim. 3, 16-17. De tre personene i guddommen er tydelige.

Med et slikt utgangspunkt skulle en vel være på trygg grunn? Syndefallet tas på alvor, det skilte mennesket fra Gud og gjør at ingen kan frelse seg selv. Frelsen er bare ved tro, fordi Jesus bar våre synder på korset. Alt dette er del av evangelisk kristendom.

Når vi kommer til sakramentene skiller de seg ut fra luthersk tro og viser tydelig at de reformerte i teologien. Sakramentene er ikke frelsesmidler men tegn. Synet på ”dåpen i Ånden” viser at de er nær pinsevenner (pentacostals). Kirken blir ikke så tydelig forklart, selv om det tales om kristne og troende. Det kan jo være så mye.

Kristenliv og praksis.

Mange pinsevenner og såkalte ”herlighetskristne” knytter helbredelse til Jesu død, og viser til 1. Pet. 2, 24 og Mat. 8, 17 og dermed Jes. 53, 4. Slik er det også her: Vi tror at guddommelig helbredelse er innenfor Kristi forsoningsverk. De legger også vekt på befrielse fra djevelen rent personlig. Dette er problematiske sider ved læren.

De tror på og bruker håndspåleggelse på minst seks områder, og mener det er en nytestamentlig lære. Da virker Ånden. Hellighet er å frigjøre Kristus i hver enkelt troende. Det er en problematisk uttrykksmåte og trolig en sammenblanding av den grunnleggende frelse og et hellig liv. Det kan binde sjelene mer enn å løse dem.

Talen om hellighet er sterk i reformerte kretser, ikke minst i den opprinnelige metodismen ved John Wesley. Lutherske kristne har kanskje vært svake her mange ganger. Men helliggjørelsesforkynnelse kan meget lett bli lovisk. Og da binder det sjelene. Det er en vanskelig kunst å tale rett evangelisk om helliggjørelse. Og forkynnelsen i Lakeland o.a. st. presser sterkt på lydighet og offer. Også talen på Jesu gjenkomst er sterk.

Det vanskeligste punkt i trosbekjennelsen er nr. 12 om videre åpenbaring. Det åpner for mye nytt, selv om de sier den skal være ”etter skriftene”. Hvis Bibelen har all åpenbaring, hvorfor og hvordan åpnes da for nye?

Punktet innledes med dette problemet: Vi erkjenner at Gud kontinuerlig fornyer/gjenoppretter sannhet og lys til sin kirke. Her ligger en viktig grunn til det problematiske ved Lakeland og lignende bevegelser. Hva er det som ikke er gjenopprettet ved Jesus Kristus, hans liv og død? Ser man ikke at en slik paragraf gjør ganske mye mulig, selv om ikke alt? Hvem kan så mene at noe av dette nye ikke er rett, hvis det er en Guds åpenbaring?

Det alvorlige er at mange gode og rette punkter om troen gagner lite om det finnes ett uklart punkt. Det skal bare en halv dråpe gift til i et glass vann før alt er ødelagt. Slik er det i de fleste sekter: Noe rett og noe galt. Litt galt gjør alt galt. For det lille slår alt det andre i hjel.

Jeg er fullt klar over at ikke alt er sagt med dette, men det er et forsøk på å finne ut hvor landet ligger.

Nils Dybdal-Holthe.