Carl Fredrik Wisløff blir svært ulikt bedømt.
Det er ikke en ny oppdagelse. Det er gammelt nytt for mange av oss.
Nytt er det likevel at sterke ord kommer fra uventet hold. I Dagbladet har man nå en serie gående med hovedoverskrift: Bøkene som endre Norge. I dag 10. juli er de kommet til nr. 22. Og hvilken bok er det?
C. Fr. Wisløffs troslære! "Jeg vet på hvem jeg tror" har vært brukt i "alle år" fra utgivelsen i 1946 som lærebok i den kristne tro på ulike skoler. Jeg har selv lest den som elev på lærerskolen, og undervist i den i et annet skoleslag.
Anmelderen Trygve Riiser Gundersen sier at den er "klarere og mer karakteristisk" enn noen annen.. Og Ottar Grepstad, som er direktør i Nynorsk kultursentrum, sier at det er "ei av dei få bøkene som har vore lese og brukt i heile tidsrommet".
Det bibeltro lekfolket i Norge har alltid holdt av Wisløff. Han var en klar basun. Og han var ikke redd for å si det han mente var rett ut fra Guds ord. Og han visste hva han snakket om, professoren i kirkehistorie på MF. Han hadde også praksis som vanlig menighetsprest og stor erfaring i forkynnelse landet rundt.
Eliten innen kultur og en del kirkelige miljø har derimot mislikt nettopp dette klare. De skrev mot ham og framfor alt ignorerte de ham. Om Wisløff var trett mange ganger, ble han ikke trett av å tale Guds sak.
Han skrev altså en bok som forandret Norge! Ja, mange har fått et klart og tydelig syn på hva kristendom er ved å lese bøker av ham og høre hans forkynnelse.
Det er kraft i hans skrifter. Kristendommens hellige kraft.
---
