Sangen om Noa.
1. Hvorfor bygger du Noa en båt
som en galning du bær deg jo åt.
Bygge båt oppå land, langt fra nærmeste strand,
Ingen av oss kan dette forstå.
2. Jo, se Herren har talt og har sagt,
at han snart tenker vise sin makt.
Ingen bedre seg vil, ikke en lytter til,
Derfor måtte vi alle forgå.
3. Seg imellom de rådslår så smått:
har det dit hen da virkelig gått?
Nei, det er ikke så, ingen kan det forstå,
Derfor fortsetter vi så som før.
4. Tiden iler og Noa har båt
til den gjerning av Gud han har fått.
Men av Noa man ler, og på skipet man ser:
Stakkars Noa har tapt sin forstand.
5. Han har sagt at en dom forestår
i over ett hundrede år.
Men alt er jo så likt, så herlig og rikt,
Alle sammen av oss har det godt.
6. Men en dag høres stormenes gny,
og i vester der mørkner en sky.
De ser Noa gå inn, inni bygningen sin,
Og herren slår døren igjen.
7. Men man skemter og ler liksom før,
og man banker på arkenens dør.
Noa, kom til oss ut, dette regn tar snart slutt.
Ingen seiltur det får du ennu.
8. Himlens sluser de åpner seg mer,
regnet strømmer fra skyene ned.
Tenk om Noa har rett, har vel dette man sett?
Herved alle skal måtte forgå.
9. Svaret kommer fra Himmelens Gud,
jeg har sendt dere Noa med bud.
Men de ville ei då, gamle Noa forstå,
Og nå er deres syndemål fullt.
10. Arken seiler så mektig og trygg
utpå dypeste havbølgers rygg.
Den som nå bor deri, trygg og sikker skal bli,
Til den stanser på Ararats berg.
11. Men en ark av et helt annet slag,
Herren Jesus har bygget en dag.
Tviler du eller tror, på deg selv det beror,
Om i dypet du havner en dag.
12. Nå er døren til arken ei stengd
for en tankeløs, larmende mengd.
Men en dag er for sent, om du ei det har ment.
Døren stenges for evig av Gud.
1. Hvorfor bygger du Noa en båt
som en galning du bær deg jo åt.
Bygge båt oppå land, langt fra nærmeste strand,
Ingen av oss kan dette forstå.
2. Jo, se Herren har talt og har sagt,
at han snart tenker vise sin makt.
Ingen bedre seg vil, ikke en lytter til,
Derfor måtte vi alle forgå.
3. Seg imellom de rådslår så smått:
har det dit hen da virkelig gått?
Nei, det er ikke så, ingen kan det forstå,
Derfor fortsetter vi så som før.
4. Tiden iler og Noa har båt
til den gjerning av Gud han har fått.
Men av Noa man ler, og på skipet man ser:
Stakkars Noa har tapt sin forstand.
5. Han har sagt at en dom forestår
i over ett hundrede år.
Men alt er jo så likt, så herlig og rikt,
Alle sammen av oss har det godt.
6. Men en dag høres stormenes gny,
og i vester der mørkner en sky.
De ser Noa gå inn, inni bygningen sin,
Og herren slår døren igjen.
7. Men man skemter og ler liksom før,
og man banker på arkenens dør.
Noa, kom til oss ut, dette regn tar snart slutt.
Ingen seiltur det får du ennu.
8. Himlens sluser de åpner seg mer,
regnet strømmer fra skyene ned.
Tenk om Noa har rett, har vel dette man sett?
Herved alle skal måtte forgå.
9. Svaret kommer fra Himmelens Gud,
jeg har sendt dere Noa med bud.
Men de ville ei då, gamle Noa forstå,
Og nå er deres syndemål fullt.
10. Arken seiler så mektig og trygg
utpå dypeste havbølgers rygg.
Den som nå bor deri, trygg og sikker skal bli,
Til den stanser på Ararats berg.
11. Men en ark av et helt annet slag,
Herren Jesus har bygget en dag.
Tviler du eller tror, på deg selv det beror,
Om i dypet du havner en dag.
12. Nå er døren til arken ei stengd
for en tankeløs, larmende mengd.
Men en dag er for sent, om du ei det har ment.
Døren stenges for evig av Gud.
