lørdag 21. september 2013

Hva er et menneske.



Menneskesyn.

Hva slags menneskesyn har folk flest i dag? Vi kan ikke greie alle med samme kam, her er nok en del nyanser. Spørsmålet er hvordan man ser på andre mennesker, og kanskje på seg selv. Det vil påvirke vår handlemåte.

Noen ganger kan vi undres over hvordan folk tenker om andre mennesker. Vi leser i aviser og ser på Dagsrevyen om drap, voldtekt, mishandling, bortføring av barn og mord på egen familie. Hva slags tanker har folk om andre mennesker når de gjør slikt? De ville knapt gjøre det mot dyr. Hvorfor lar de sin aggresjon gå ut over mennesker i den grad som skjer nå?

Blind vold kan det sikkert værer noen ganger. De lar sitt eget sinne ramme likt og ulikt. Men kan det også ha noe med menneskesynet å gjøre? Betrakter man andre mennesker som likeverdige med en selv? Eller er tanken på menneskets verd borte?

Fra et kristent ståsted er det Bibelen som gir oss kunnskap om hva et menneske er verd. Og det går tilbake til skapelsen. Mennesket ble skapt på en annen måte enn alt annet. Gud hadde skapt natur og dyr og alt som lever på jorden – unntatt mennesket. Da sa han: La oss gjøre menneske i vårt bilde. Og dermed ble mennesket noe annet enn dyr og fugler. Og mennesket ble til en levende sjel. Det er ikke sagt om noe dyr.

Hva dette innebærer i detaljer vet vi ikke. Men vi forstår at mennesket har stor verdi for Gud når han kunne gjøre det slik. Det er noe spesielt i skaperverket. Derfor blir det mer alvorlig når et menneske blir skadet og drept enn ved et dyr.

Gud har også sagt at han elsker menneskene. Og det er sagt etter syndefallet. Selv om syndefallet gjorde mennesker til syndere og vonde, har Gud oss likevel kjær. Vi er fremdeles hans skaperverk, selv om vi ikke er fullkomne og rene som Adam.

Går vi så til Jesu komme, hans liv og lidelse og død, ser vi også menneskets verd. Gud ville mennesket vel, han elsket dem og gjorde det største offer som kan gis nettopp for den falne skapning. Jesu død viser hvor stort mennesket er i Guds øyne. Et rett menneskesyn er å få litt av det Gud ser i sin skapning. Og når et menneske tar imot den frelse som Jesus fullbrakte, blir det enda «større». For da har det fått tilbake det viktigste av det Adam tapte.

Ut fra dette ståsted er mennesket dyrebart og verdifullt. Kan denne tanken slå rot i oss, blir det vanskelig – ja, umulig – å ta et menneskeliv. I Guds ords lys ser vi at mennesket er noe mer enn dyr. Her har noen snudd alt på hodet – og setter kanskje dyr over mennesket i verdi og omsorg.

Vi må altså se på skapningen i lys av Guds ord. Vi skal nok verne om alt liv så langt det går. Men særlig skal vi ha omsorg for Guds ypperste skapning. Da skal det ikke bli lett å skade og se ned på mennesker – det er som å se ned på Gud. (Bibelhenvisninger tar vi ikke med her.)

Nils Dybdal-Holthe.