David Welander -
Preken i Oslo 3. korps FA 27/9 1957. Joh. 3,1-15. B.
Vi står i stor takk til Johannes som har skrevet dette. Han
er en mann som fengsler, griper oss og har noe å lære oss. Vi vet flere ting om
Nikodemus: 1) Han var en ansett fariseer. Han var strengt religiøs og en from
mann. 2) Han var skriftlærd og dermed kjent i Skriftene. Han visste om at
Messias skulle komme og så fram til å møte Jesus. 3) Han var også rådsherre og
dermed medlem av Sanhedrin. dermed var han også en aktet mann i Jerusalem og i
Israel.
Han oppsøker så Jesus. Hvorfor gjorde han det? Han var
trolig en søkende sjel og lengtet etter Gud. Han ser i Jesus en lærer fra Gud
som altså kan vise ham noe mer. Og han kommer om natten, og hvorfor gjorde han
det? Ingen vet med sikkerhet svaret på det. Men noe kan vi tenke var grunnen:
1. Han ville være forsiktig. Først måtte han være sikker på
Jesus. Nikodemus var grundig og en grubler. 2. dernest ville han nok ha en
uforstyrret samtale med Mesteren. Og det var ikke lett. Disiplene var alltid
omkring ham og ofte hadde han en flokk tilhørerer når gikk åpenlyst omkring.
Han ville ha en stille og personlig samtale. Og det kunne han best få ved
kveldstid og om natten. 3. Kanskje hans aristokratiske legning spilte inn. Han
hadde vanskelig for å blande seg med mengden. 4. Og til slutt var det kanskje
menneskefrykt som også han kjente. Den er en forferdelig svøpe, særlig i
religiøse spørsmål. Det kan være lett når det gjelder andre ting. Men her var
han redd for andres mening.
Men Nikodemus kom. Det er det gode her. Han søkte Jesus. Og
alltid vurderte Jesus den ene høyt. Han hjalp ofte en sjel. Vi kan se for oss
disse to denne natten. Da skjer det noe med Nikodemus. Jesus hadde møtt to
andre før, Johannes og Andreas. De hadde et møte med Mesteren. Det samme
skjedde nå med Nikodemus. Han fikk høre at veien til Guds rike går gjennom en
ny fødsel. Religiøsitet var ikke nok. Han måtte bli et nytt menneske. Og nå var
den lærde mannen i en vanskelig situasjon. Hvorledes kan et voksent menneske fødes?
Da var han hjelpeløs. Og vi har alle vært så hjelpeløse. Vi kommer til kort med
oss selv. Lærdom og fromhet og arbeid for Gud strekker ikke til. Det blir for
lite i møte med Guds rike.
Men EN strekker til. Det er Gud. Og det er Åndens gjerning
og lede oss til det. Frelsen er en Åndens gjerning. Han sammenligner Ånden med
vinden. Vi vet ikke hvor den farer hen eller hvor den kommer fra. Men det er
noe Gud gjør. Og det har han gjort i dag. Skarer av mennesker er ført til
Jesus. Dette kan vi se med troens blikk.
Og hvordan får vi det? Ved å ta imot det budskap som
Nikodemus fikk. Det var ordet om Guds kjærlighet. Og her kommer det mest kjente
vers i Bibelen, v. 16: For så har Gud elsket verden at han gav sin enbårne
Sønn… Da er det håp for alle mennesker. De er elsket av Gud.
Så møter vi Nikodemus senere. Da tar han Jesus i forsvar
selv om han var en hemmelig disippel en tid. Joh. 12, 42. Joh. 7. Den tredje
gang tar han et åpent standpunkt for Jesus. Han og Josef av Arimatea fikk tatt
hånd om Jesu legeme etter døden. Joh. 19,38-39. Nå kunne han ikke holde det for
seg selv. Nikodemus ble en fortrolig venn med Johannes og forteller ham om sitt
møte med Jesus. Og Johannes forteller det videre til verden. Slik blir det en
kjede.
Mange ligner på Nikodemus. Og nå kan du komme i kveld. Han
vil gjøre deg til et nytt menneske, ja, en ny skapning. 2. Kor. 5, 17.
