Em. Sundin, kommandør.
Tale på «åndelig dag» på KS 13. okt. 1955. Sundin var svensk frelsesoffiser og leder av Armeen i Norge noen år.
4. Mos. 14, 21-24. Om Kaleb.
Kaleb hadde tro og
nådde målet. Her er historien om Kaleb og hans gjerning. Alle speiderne var
enige om at landet var godt. Jeg vil gjerne understreke det. De bragte med seg
frukter fra landet – en drueklase så stor at menn måtte bære den mellom seg.
Josva og Kaleb var
enige om at Gud ville gi dem landet. Dei ti andre tvilte. Folket ble smittet av
pessimisme og ville vende tilbake til Egypt. Kaleb kunne se og hadde tro. De
andre så vanskelighetene, men han så mulighetene. Her ser vi forskjellen på
pessimisme og optimisme.
To skulle selge sko
i Afrika. Den ene sa: Her nytter det ikke å selge sko, for her bruker de ikke
sko. Den andre telegraferte hjem og sa: Send 1000 par sko med en gang, for her
har de ikke en eneste sko. Pessimisten så makter og kjemper. Kaleb så fruktene.
Bare våre øyne var
åpne, skulle vi se store muligheter. Gud er større enn vanskelighetene. Om vi
bare regner med Gud, skulle vi se større ting. Kaleb regnet med Gud.: «Vi kan
sikkert ta landet,» sa han. Gud hadde lovet det, og det var nok for han.
Vi må vente på
prisen som venter oss. Og så lide for saken. Den som vil følge Guds kall,
må ta opp sitt kors og lide vondt. Vi
har en kamp å kjempe, som Churchill sa under krigen. Vi må tåle svolt og tårer,
men det blir seier til slutt. Han var ikke redd for å stå alene, men gikk mot
strømmen. Det er alltid lett å gå med strømmen. Kaleb var ikke bare frimodig,
han inspirerte også andre.
Kaleb søkte å vinne
andre for Gud. Han hadde et mål. Det må man ha, skal man komme inn i
alandet. Vi må være lik Paulus: Ett gjør jeg, jeg glemmer det som er bak og
strekker meg ut etter det som er foran. Fil. 3. Det er spesialisering i vår
tid. Damen på konfeksjonsfabrikken kunne ikke sy en kjole selv; for hun var
bare opptatt med å sy knapphull. Grunnleggeren (William Booth) levde for Gud.
Han var en «samler». Han samlet ikke på gods og gull, men på menneskesjeler. Og
Paulus sa: For meg er livet Kristus. Fil. 1, 21.
Vi må gi Gud det
beste. Vi må bruke livet på den beste måten. Vi må bli spesialister. Det er
mange ting som vil adsprede vårt sinn. Vi må strebe etter det høyeste i livet.
Men du må ha mot og utholdenhet til det. Vi må følge det kall som Gud har kalt
oss til, og glemme det som er bak. Det er alltid bedre ting foran. Og vi må
være villige til å gjøre det Gud har kalt oss til.
Kaleb hadde en
levende tro, han stolte på Gud og hadde et fast forsett og et mål. Han skilte
seg ut fra de andre. Vi har vår uniform, den adskiller oss, og våre metoder
gjør det. Alt dette er viktig og hører med. Men det viktigste er: Kaleb var av
en annen ånd. Men det er stor fare at en annen ånd kan komme inn blant de
kristne: det at en er fornøyd med metodene og uniformen osv.
Vi skal triumfere
over synden. Dersom vi skal overvinne større ting, må vi begynne med de små. Og
vi må arbeide i Guds kraft og alltid sette Gudsinteressen først. Frykt er ofte
halve nederlaget. Vanskelighetene er ikke alltid så store som vi tror. Møt dem med
frimodighet.
Kaleb oppmuntret de
motløse. Mange søker en lettere vei, men de er ikke alltid lettere. Guds vei er
alltid den tryggeste vei. Han ble belønnet og mottok et: Vel gjort! Gud kalte
ham «min tjener». Hvilken heder og ære var ikke det. Og han kom inn i det gode
land.
Det er også et bedre
land beredt for oss, både her og i den evige verden. Alle hadde forlatt Egypt.
Men noen stanset på terskelen. De trodde ikke Gud. Mange begynner godt, men
blir ofte en stor skuffelse for alle. De la hånden på plogen, men så seg
tilbake. Det er mulig å tjene Gud delvis, halveis. Det er mulig å være
interessert i arbeidet, men ikke i Gud selv. Han vil ha oss helt på alteret.
Det hjalp ikke folket at de gikk halveis i ørkenen, men døde. Vi må følge Jesus
hele veien fram. Da må vi ha en annen ånd. Og denne ånd er Den Hellige Ånd.
Vi eier noe av den,
vi er blitt overbevist om vår synd. Men vi må bli fylt av den. Det er vårt
store behov i dag: Bi fylt av Ånden. Ef. 5, 18. Denne Ånd kan ikke bo i et
urent hjerte. Vi må ha et rent hjerte. Det betyr å avlegge alt som tynger og
synden som henger så fast ved oss. Hebr. 12, 1. Ofte vil frykt og tvil hindre
oss, eller noe tvilsomt i fortiden. Legg det av, glem det som er bak. Fil. 3,
14. Vi må overgi oss helt til ham og legge alt på alteret hver dag og få
forlatelse av Gud for det. Først da kan Gud bruke oss i sin tjeneste. Må Gud
hjelpe oss alle til det.
