lørdag 9. juli 2016

Gamle sanger.


FA-sangen

Hva betyr sangen i Frelsesarmeen? Vi skal ikke prøve å svare på det generelt – selv om et lettvindt svar er: Det har betydd mye. På oppfordring skal jeg prøve å svare litt personlig: Hva har den gjort med meg og for meg? 
Og da vil jeg svare litt generelt slik: Det er «krigersangene» eller krigertanken i Armeen. Og i dette ligger også innbydelsen til alle mennesker om å komme til Jesus, og kallet til å være med i denne «krigen». Det skal jeg vise ved noen slike sanger – og jeg viser nå til den gamle sangboka fra 1948 som jeg var best kjent med. Alle nummer gjelder den.
Vi kan f. eks. begynner med H. A. Tandbergs sang nr. 25: Enn en gang det ropes fra veiskill og sti … Jesus av Nasaret drager forbi. Det er innbydelse til frelse: «Kom da også du, ja, kom i denne stund!» det er en ekte Arme-sang. Jeg hadde hørt slike sanger før i en vekkelse som var i min bygd. Men nå var det sterkt: Jesus er jo her – og kaller. – En sang av Carl Breien lærte jeg også – den er et vitnesbyrd om at han hadde møtt Jesus. Det har alltid stor virkning, nr. 75. «Jeg åpner mitt hjerte for Herren, til synden jeg sier farvel.» Han banker på døren og fortrøster seg på Guds ord. Og ikke minst har Evangeline Booths sang vært viktig. Den har jeg sunget utallige ganger på møter. For også jeg har vært trett og syk og måtte gå til min frelser. Jeg har følt meg skitten og uverdig i Guds rike. Men så stod det i sangen: «To du meg ren, ja hvit som sne. O la ditt blod den dyre flod, min sjel to hvit som sne.» Nr. 123. Og da kan vi igjen være frimodige. Og hun avslutter sangen så fint og alvorlig: «For kun hos deg er ankerbunn for svakest tro i tvilens stund. Min frelses sikre, faste grunn er du, Gud rene Lam!»
I dette ligger både vitnesbyrdet og innbydelsen til å komme og tjenesten – det må ut til folket. Det er så mange som ikke tror det lenger. Gud vil det, og det er alltid en åpen dør til gud så lenge nådens tid varer.
En annen sang som lokket fram vitnesbyrdet i meg var K. Østbys sang: «Jeg elsker sang om Jesus, den gjør mitt hjerte godt.» nr. 369. Og for ikke å glemme Oberst Welanders sanger: Jeg har vandret med Jesus i mørke og lys, og denne «nasjonalsangen» som synges i alle kristne leirer og i mange land: «Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann.» Jeg og kapteinen syklet oppover Østerdalen til et møte en gang. På veien møtte vi et engelsk par som var på sykkeltur i Norge, og de spurte om de kunne slå opp teltet ved leva. Og det mente vi ikke var umulig. Det kom ingen til møte der vi skulle. Vi måtte snu. Så ble vi enige om å gå ned til det engelske paret og høre om vi kunne synge en sang for dem. Jo, det fikk vi. Og jeg sa: Jeg har Welanders sang på engelsk. I skogen og ved elva lød det denne sommerkvelden til trekkspillmusikk: «Never fades the name of Jesus.» Også det ble et vitnesbyrd for to på tur.
Slik ble sangen brukt i evangeliets tjeneste, ute på friluftsmøter, i Armelokaler og på skoler og ungdomshus. Og «en og annen vil lytte til og med oss til himlen følge». Men kanskje vi ser det først på den store Herrens dag. Må vi alle være rede da.
Nils Dybdal Holthe.