Mat. 4, 12-25. Jesu virksomhet begynner.
Jesu virksomhet
begynner med et kall til å følge ham. Og hans virksomhet fortsetter i
prinsippet med samme kall. Han vil stadig ha nye disipler og mennesker som
følger ham. For han vet at det er den eneste vei til frelse. Og nå er han her. Han roper
høyt eller stille: Følg meg. Han
vil stanse oss, stå ved synderen, de frafalne, de som tviler på alt og seg
sjølv, de verdslige vil han møte, og barna. «Jesus vil ha alle, ikke en så
ussel er at ei Jesus har ham kjær.» Slik lyder sangen. Og Jesus har tid, for
massen og for den enkelte.
Her fikk han tale til to stykker.
Han vil også deg
noe, og han kaller hver av oss til flere ting:
1) Han kaller først til omvendelse, v. 17. Han vil at vi først
og fremst skal bli frelst. Hva hjelper et godt liv om det går galt til slutt? Omvendelse
er vår begynnelse på himmelveien der målet er Guds himmel når vi dør.
Omvendelse er et «krav». Det er både å legge av synden og begynne å leve for
Gud. Den ærlige vil snart se at det klarer han ikke. Jesu forkynnelse er også
da: Følg meg, kom til meg, tro på meg, ta imot evangeliets budskap. Selv om det
for noen kan lyde «lovisk» som krav og bud, så er det god musikk for den trette
synder som ser at han ikke makter noe i Guds rike. Kap. 11, 28.
Og da får han høre evangeliets ord: Jesus
døde for deg, han tok straffen for din synd. Da skal du få høre ordet i Jes.
53,5: Han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger – ved
hans sår har vi fått legedom. Omvendelse blir nå å lytte til dette evangelium
og tenke: Det er for meg. Han
kommer til meg med det. Mine synder er betalt.
En av de som ble kalt skrev mange år
senere: Og dere vet … at dere ble frikjøpt fra deres dårlige ferd som var arvet
fra fedrene. 1. Pet. 1, 18f. Og
prisen var Kristi blod.
Og da skaper evangeliet en ny og ren glede
i vårt liv. Livet får mening og du har et mål å gå mot. Jesus sa til sine en
gang: Glede dere over at navnet er skrevet i himmelen. Luk. 10, 20. Då står oppskrevet i Livsens bok.
Det er noe helt annet enn den jordiske glede. Derfor
hadde Jesus sagt: Glede dere ikke over at arbeidet lykkes – i den sammenheng
betød sjelens frelse alt. Og hva gagner det et menneske om han vinner hele
verden, om han tar skade på og kister sin sjel. Mat. 16, 26.
Er det blitt ditt? Nå
har du anledning, kom i dag, ta imot – og Jesus er deg nær.
2) Dernest kalles du til et nytt liv. Det hellige liv begynner ved frelsen. Vi skal
følge etter Jesus. Hellighet er så mye. Her skal vi bare understreke noe av
det. Vi er kalt til etterfølgelse, det er å gå i hans fotspor, og det kan bli
kamp. Det betyr forsakelse og renhet i livet. Synden har ingen legitim plass
hos en kristen. En av dem som ble kalt denne dagen, skrev også om dette: Dere
skal være hellige, for jeg er hellig, sier Herren. 1. Pet. 1, 14-16. Det er sterke ord. Men Peter
siterer frå Guds ord, GT. Og den gamle hellige Thomas
A. Kempis skriver: «Kristus har mange tilhengere, men få etterfølgere.» Det kan
være lett og populært å være i Jesu følge i medgang og gode dager. Men Åp. 14
sier om de troende: Det er de som følger Lammet hvor det går.
Dermed er himmelveien en korsvei, en
offervei og lydighetsvei der Jesus bestemmer i livet vår. Vi lever ikke lenger
som vi vil, men etter Jesu ord. Det betyr å si nei til synden, til tvilsomme
fornøyelser og gleder. I vår tid
er det lite omtalt og lite praktisert av mengden. For det koster for oss å gå
Guds vei. Men vi får kraft ved korset. Jesus går med
oss hver dag, Mat. 28, 20. Og sangeren sier: «Men hvor din frelser utestenges,
der må ei heller du gå inn.» Gjør du det? Og vil du bøye deg til innvielse nå? Jfr. Josva 3, 5; 2. Kor. 6,
17-7,1.
3) Han kaller oss
også til teneste for Gud. Han sa
disiplene skulle bli menneskefiskere. De skulle hente sjelene inn i Guds rike.
Peter sier også at Gud skal dyktiggjøre oss til dette. 1. Pet. 5, 10. Misjon er
vårt kall, for Jesus har bruk for deg. Hvorledes kan
du bruke livet ditt – som du fikk av Gud – for deg selv og til egen nytt. Verden
rundt oss dør åndelig talt. Vi behøver gjerne å be misjonærens bønn: «Gi meg
ditt ømme frelser sinn for slektens sorg og harm. Lukk meg i dine smerter inn
og gjør meg sterk og varm.»
Jesus ber oss om å gå og bli en
sjelevinner. Det er kallet – å gå ut på arbeidsmarka. Men vi må få syner i vårt
indre hjerte av alle disse menneskene som er uten Gud og uten håp i verden.
Om Peter står det at han først fant sin
bror Andreas, Joh. 1, 42. Og han ført ham til Jesus. Tenk om vi kunne få gjøre
det! Det ligger som en brann i mitt hjerte. Da går vi inn i bønn og nød og
arbeid og offer for Gud. «Til kamp, til kamp for Jesus…»
4) Og så til slutt: Himmelen er det siste kall. Etter arbeidsdagen og vi avslutter
livet, så lyder det: Kom inn! Gå
inn til din herres glede. 1. Pet. 1,3 og 5,4. Da ser vi betre enn her: Det
lønner seg, Guds rike var det mest vesentlige på jord. Og sangen lyder igjen: «Å kjemp og hold ut inntil kronen vi får.»
Målet vinker. Er himmelen også
ditt mål? I v. 20 i teksten står det: De forlot straks
båten og fulgte ham.
Det er kallet nå.
