tirsdag 19. juni 2007

Nåde – gjerninger – hellighet.

Sjå notisen: Vranglære og frafall, i bloggen: Gudsfolk.


Noen ord om nåde – gjerninger – hellighet.

Av NDH.

Noen sier vi blir frelst av nåde, ved tro. Bare Jesus er vår frelser og intet annet. Og det sier Bibelen også.

Andre sier at troen uten gjerninger er en død tro. Og den gagner ingen. Det samme sier Bibelen. Og så kommer noen i tvil.

Noen sier at vi trenger ingen gjerninger, heller ikke etter at vi er blitt frelst. For det er Jesu gjerninger som gjelder nå. Vi trenger ikke å elske våre fiender, for vi kan det ikke. Og Jesus gjorde det for oss. Og alt hans er mitt. Det sier Bibelen også.

Andre sier at vi må gjøre gode gjerninger etter at vi er blitt frelst. Vi skal elske våre fiender – alle fiender. Det samme sier Bibelen. Og så kommer vi i tvil.

Noen sier at vi eier all vår hellighet i Jesus Kristus, og den er vel fullkommen? Noe mer enn det kan ikke gjøres. Det sier Bibelen også.

Andre sier at vi må strebe etter å leve et hellig liv, et liv som kan bli til ære for Jesus Kristus. Det sier også Bibelen. Og så kommer tvilen. Og misforståelser. Og kanskje kiv og strid, og til og med hat. Kjærligheten blir kald.

Skal vi prøve å forstå hva Bibelen sier her, og se litt nøyere på saken.

1. Nåde.

Bibelen lærer at vi i oss selv, i vår natur, er døde og solgt under synden. Vi er skrøpelige og har ingen kraft i oss. (Ef. 2; Rom. 7; Fork. 8,8; Rom. 5, 6-8.)

Dette sier oss særlig to ting: 1) Vi behøver å bli frelst. (En død mann kan ikke gjøre noe.) 2) Det er umulig å gjøre det selv. Alt eget strev er utelukket. Derfor blir det en selvfølge at skal vi berges, må det skje av nåde. En fange må bli ”benådet” om han skal slippe fri. Vi makter ingen ting. Slik har vi ingen fortjeneste i frelsen. Alt er uforskyldt, Rom. 3, 24. Dette betyr at frelsen er av nåde, uten gjerninger.

2. Gjerninger.

Vi er enige om at for å bli frelst er alle slags gjerninger uten verdi. Ja, forbannet er den som holder seg til gjerninger. Gal. 3, 10. Spørsmålet om gjerninger her må gjelde etter at vi er blitt Guds barn.

Bibelen lærer at Jesus gjorde alt. Han elsket sine fiender, ba for dem og døde for dem. Rom. 5, 6-10. Og vi eier alt i ham. Tit. 3, 7; Rom. 8 m.fl.

Men den taler også om gjerninger for de kristne. Jesus sier at vi skal elske alle mennesker, også dem som hater oss. Mat. 5, 44-48; 1. Joh. 2-3-4; Joh. 15, 12-17. Det kommer vi ikke utenom.

Når Paulus sier i Ef. 2, 10 at vi er skapt til gode gjerninger, så vi skal vandre i dem, så tror vi at det er sant. Vi kan ikke omtolke det. Vi må la det stå slik det er skrevet.

Her er det tale om det kristne livet som en frukt av frelsen. Vi har fått en ny lyst og trang etter å leve rent etter Guds vilje. Og vi får kraft til å gå den smale vei selv om det koster for kjødet.

3. Hellighet.

Det nye liv er et liv i hellighet. Men Bibelen lærer at Kristus ble til rettferdiggjørelse og helliggjørelse for oss. 1. Kor. 1, 30. Den hellighet er fullkommen, og den gjelder for Gud. Her kan vi ikke legge til noe. Hebr. 10, 10. Det er viktig å ha denne tanken klart for seg.

Bibelen sier også at vi skal jage etter helliggjørelse. Hebr. 12, 14. Og den formaner oss sterkt: Vær hellige i all deres ferd, og ferdes i frykt. 1. Pet. 1, 15-17.

Dersom vi eide all hellighet i Jesus, var det da mening i slike ord? Og var det da nødvendig med formaning til hellighet i vår ferd?

Det må være slik: Det er to slags hellighet, for å tale med menneskeord. En gjelder for Gud og den er fullkommen, det er Kristi hellighet. Og en gjelder for mennesker. Det er vår daglige helliggjørelse, vårt liv som kristen her på jorden. Vi er satt her som Kristi sendebud og brev. 2. Kor. 5, 20; 3,3.

Hensikten med denne helliggjørelsen kommer klart fram i Fil. 2. Her gir vi et sammendrag: La Kristi sinn være i dere, v. 5. Vi skal alle bøye kne i Jesu navn en dag, v.10. Derfor: arbeid på frelsen, v. 12. Hensikten er: å være uklanderlige og rene Guds ustraffelige barn, midt i en vrang og forvendt slekt, og vise oss som lys i verden, v. 15.

Dette gode liv skal vi ikke leve for å bli verdige for Gud og slik bli Guds barn. Det er de som allerede ER Guds barn som blir bedt om å leve rent og rett. Og det skal vi gjøre blant verdens mennesker som vi møter til daglig. Der legger Gud det til rette for oss og gir oss anledninger til å vitne og vise i livet at vi hører Gud til. Slik går ordet i Ef. 2, 10 i oppfyllelse: gode gjerninger, som Gud har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Slik forkynnelse til formaning har gått i bølgedaler ned gjennom historien. Jeg tror vi er langt nede nå. Heller ikke blant alle troende er det populært å formane til et hellig liv. Mange vil bare ha trøst. Det er så lett å kalle det ”lovtrelldom” når slike ord lyder.

Men jeg tror at historien viser dette: før store vekkelser har det vært en sterk hellighetsforkynnelse. Og da mener jeg hellighet i hverdagslivet. Ta det nøye med Guds ord i alle ting.

Det ser vi i Haugevekkelsen i Norge – han talte sterkt om livet. Det gjorde også de senere haugianerne. Det samme ser vi i Metodistvekkelsen i England. John Wesley talte mye om det kristne livet (her gikk han nok vel langt i noen uttalelser). Men folk forstod alvoret i å leve og i gudslivet. Frelsesarmeen hadde noe av det samme. William Booth talte om avhold og et nytt liv for de kristne. Og mange lekpredikanter i Norge og Skandinavia har gjort det samme.

Nå trenger vi en ny hellighetsvekkelse i landet vårt!

Troende venner: Vi må synke ned på kne i bønn til den Hellige Gud om nåde og tilgivelse for våre synder og vår sløvhet. Vi behøver stor nåde til å leve et rett liv for Gud. Også nå lever vi midt iblant en vrang og ugudelig slekt. Bibelen ber deg og meg om å være nøye med alle slags synder og gjerninger. Er livet etter Guds vilje?

Ta det nøye, kjære bror og søster, med skatten, med å levere tilbake det du har lånt, vær nøye med hvilke ord du bruker når du taler om andre. Legg tankene dine i de blodige Jesu hender slik at de blir rene. Hvordan bruker du tida di – på arbeidsplassen og hjemme? Vær forsiktig med å bruke Guds navn i utide og djevelens navn m.m.

La oss så be – om at Gud ennå en gang kan gi oss en ny landsvekkelse. Men vi må ha rene hender når vi ber!

Vær så vennlig å ta dette formaningsordet vel opp.

søndag 3. juni 2007

Barneoppdragelse og påvirkning

Oppdragelse og påvirkning

Barna er landets framtid. De er den nye generasjon som skal overta både arbeidsplasser og alle styre og råd. De gamle må etter hvert legge opp.

Hvilken ny generasjon vokser opp blant oss nå?

Det er mye rett og godt å si om barn og unge i vår tid. Vi skal ikke anklage og svartmale alt mulig.

MEN: hvilken tro har de, og hvilket åndelig fundament?

Hvordan har vår generasjon oppdradd og påvirket de små? Det er et alvorlig spørsmål. For vi ser at de fleste hjem ikke regner med noen Gud. Det daglige og det materielle opptar all tid og får hele interessen.

Noen sier: Barna skal få en nøytral oppdragelse. Vi skal ikke påvirke dem i noen retning.

Er det mulig? Da skal vi tenke slik: Måten vi lever på, det vi er opptatt av og viser interesse for, er også en påvirkning. Leser du aldri i Guds ord eller ber en aftenbønn med de små, viser du dem at det ikke er viktig og nødvendig. Det er også en påvirkning og oppdragelse.

Et ord fra Bibelen er her viktig: Den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp, sa Jesus. Mat. 18, 6.

Hvor mange hjem vil ikke dette ramme på dommens dag. Derfor, vend om til din Gud i tide.
NDH.