torsdag 29. juli 2010

Benny Hinn


Denne predikanten er igjen i fokus i Skandinavia. Og han får kraftig kritikk både i Vårt Land og Dagen. Til og med vennen Ulf Ekman i Livets Ord kritiserer ham og kaller han vranglærer. Men Visjon Norge har heiet på ham og løfter ham fram for folk flest som ser på denne kanalen.

Men det ser ut til at mange kristne ikke har oppdaget vrangbildet av evangeliet her. Derfor er det fint av Ekman har pekt på noe vesentlig ved Hinns forkynnelse. Det er egentlig ikke noe nytt ved ham, men kanskje en større aksentuering av enkelte punkt. Det som vakte mest oppsikt nå, var tanken om menneskets treenighet (selv om det samme kommer fram f. eks. i hans bok: God morgen, Hellige Ånd).

Nå vekker det oppsikt at han skiller så sterkt mellom mennesket som ånd som har et legeme og en sjel. Legemet er bare et ytre skall. Det var denne tanken som førte til et negativt syn på vårt legeme. I eldre tid ble dette knyttet sammen med hedenske tanker og retninger som gnostisisme og doketisme som Markion var en talsmann for. I sin konsekvens kom dermed tanken om at Jesus ikke hadde et virkelig menneskelig legeme og dermed døde han ikke en fysisk død. Det berører selvsagt forsoningen. Hvor mye Hinn tenker i den retning, skal være usagt. Men slike hedenske tanker skal vi holde oss langt borte fra.

Nå er det viktigere enn noen gang at vi kristne har et fast tak i sann og sunn bibelsk teologi og kjenner godt de såkalte ”dogmer”. I uklare tider blir de ofte satt til side og til og med latterliggjort. Luthersk teologi er en god og stødig dogmatikk i disse hovedspørsmålene.

Troende mennesker bør ta fram igjen Luthers lille katekisme og stanse for hver setning og uttrykk i f. eks. forklaringen til trosartiklene. Dernest bør vi igjen begynne å lese mer i Luthers store forklaring til katekismen. Den var opprinnelig tenkt for foreldre, lærere og prester.

Det er ofte slik med forkynnere som selv har et svakt dogmatisk grunnlag, at de før eller siden uttaler seg uklart. Det er lett å bli begeistret og opptatt av spesielle spørsmål og læresetninger, som også kan føre til at hovedlinjene i frelsesverket og teologien blir svak. Hvorfor skal vi lytte til uklar forkynnelse når vi har så mye klar tale. Her er det igjen de gamle stier som fører til målet, og ikke de mange moderne sideveiene ut i jungelen.
. NDH.