lørdag 27. desember 2008

Nyttår?

Nyttår neste år?

Av Nils Dybdal-Holthe.

.

Det knytter seg alltid spenning til nyttår. Det er en oppgjørsdag, regnskapet for året som gikk skal legges fram. Og da er det gjerne ransakelse og spørsmål – og noen gir fagre løfter som sjelden blir holdt. Ved et årsoppgjør kan vi ikke gjøre noe om igjen av det som har skjedd. Vi kan ikke rette på feil eller gjøre noe godt der vi burde har gjort det. For regnskapet gjelder det som allerede er gjort.

.

Men vi kan gå et steg videre nå: Hvordan blir regnskapet for det kommende året, og kommer vi da til å angre på noe? Forskjellen på disse to årsregnskap er at vi nå kan gjøre noe med neste års oppgjør. For året er ennå ikke begynt, eller kanskje så vidt kommet i gang. Vi skal ikke gi løfter som vi ikke kan holde. De høres fine ut i festtaler, men har liten verdi.

.

Men vi kan tenke: Nå vil jeg be at Gud må få styre livet mitt i dagene og året som kommer. Og så vil jeg prøve å bøye meg for det Gud sier. Det er ofte her nøkkelen ligger. Vi har slik motvilje mot å være lydig mot det Gud sier. Bibelen er ikke en absolutt bok for mange. Den er bare en samling med forslag som vi kan godta eller forkaste.

.

I Bibelen leste jeg et ord i dag, i 1 Mos 18,10: Og Herren sa: Jeg vil komme tilbake til deg på denne tid neste år. Det var til Sara han sa det. Hun skulle få en sønn året etter.

.

Men det ordet talte til meg. Gud kommer igjen neste år. Ved nyttårstider. Hva finner han hos oss da? Er det blitt noen forandring der det burde skjedd noe?

.

Skal vi nevne noen sider ved kristenheten i landet vårt som han vil se på da? Og det er noe vi kan rette på i det året som ligger foran. Derfor er det nye året ikke bare et nådeår med tilgivelse. Det er et år med mange muligheter. Hva er det?

.

1. Min tro.

Vi kommer ikke bort fra at troslivet kan bli sløvt med årene. En troende mann ringte opp til meg i dag og sa bl.a. dette: Kristenlivet er sløvnet hos oss, og vi trenger en oppvekkelse. Salig er den som har oppdaget det. De fem dårlige jomfruene hadde ikke sett det. De levde i en falsk innbilning om at alt var i orden. Er det det?

.

2. Min tjeneste.

Jesus forteller om en som gikk ut flere ganger om dagen, og stadig fant han ledige folk. Da det var en time igjen av arbeidsdagen, var det også noen som ikke hadde en tjeneste å gjøre. Er det kanskje deg? En tjeneste for Gud er med og holder oss våkne. Aktiviteten skal ikke erstatte det indre troslivet. Da blir alt feil. Men den skal være en forlengelse av vårt liv med Gud i troen. Jesus vil at vi skal ha litt av det Paulus skriver om: Kristi kjærlighet tvinger meg – og: Jeg kjenner frykten for Herren – og derfor vil jeg vinne mennesker for Gud.. 2. Kor. 5. Eier du denne brannen?

.

3. Kirken.

Vi er noen som er redd for kirken. Vi synes den gir etter på punkt etter punkt i kristenlæren. Inntrykket er: Så snart en gruppe aktivister viser seg og vil inn i kirken med en ny lære, gir de etter. Før gikk det heller lang tid før kirken forandret mening. Nå går det fortere og fortere.

.

Biskop Schjelderup slo på stortromma i 1953 etter Hallesbys tale i radio. Han nevnte at de ufrelste ville gå til Helvete om de døde som ufrelst. Men det skulle biskopen ikke ha noe av og saken gikk til alle biskoper, teologiske fakulteter og folkets forsamling på Storting og regjering. Alle andre enn Bibelen skulle bestemme. Og det er symptomatisk. Etter den tid ble det temmelig stilt om saken på landets talerstoler. En og annen taler om fortapelsen fremdeles, men det når liksom ikke ut til folket. De fleste sover videre – og mange sover seg inn i fortapelsen.

.

Det gikk faktisk flere tiår før kvinneprestsaken var helt ren i den norske kirke og i flere organisasjoner. Ingrid Bjerkås skrev om sitt ”kall” i 1960-årene. Hun var den første. ”Kallet” ble et moteord og mange fulgte etter. Nå stilles det ikke en gang spørsmålstegn ved en kvinnes prestetjeneste. Den ene teologen etter den andre gikk i ”tenkeboksen” og forandret mening. Det har vært smertefullt for mange troende.

.

Hans Nielsen Hauge talte sterkt om det kristne livet. Troen skal vise igjen, ellers er den ingen tro. Bibelen har mange formaninger om vårt hverdagsliv. Blir det forkynt i en evangelisk ånd til veiledning og formaning?

.

Homofilisaken er den siste og kanskje mest smertefulle i vår tid. Vi trodde lenge at den var så klar i Bibelen at ingen seriøs kristen leder ville våge å røre ved det. Aktivistene er sterke i sin fremgangsmåte og til dels noe frekke i språket. Hva har vi opplevd nå? Selvsagt er politikerne som nå har makten enige: de må ha sin rett. Alle kan bli prester og biskoper og ha alle stillinger i landet. Vi skal ikke legge oss mye bort i politikk og verdslige embeter. Det er ikke vår sak.

.

Men rør ikke ved Guds rike. Der skal Ordet og Ånden styre. Ellers bli kirken en frafallen institusjon som lærer folk opp til å godta synden og gir anledning til å praktisere synden. Kirken tilhører det åndelige regimentet etter luthersk teologi, og der skal ingen verdslig filosofi og mening få inngang. Skal vi be Gud den hellige og allmektige om at kirke og organisasjoner må forbli i det åndelige regimentet i det året som kommer? Og da må det bli ryddet ganske mye opp enkelte steder. Noen må kanskje gjøre helomvending i flere saker. Er vi villige til det?

.

4. Synd.

Hva er synd i vår tid? Jeg mener selvfølgelig blant folk flest og det som er ”hver manns mening”. Og hva er det som bestemmer for folket om noe er galt eller ikke? Det er viktig å tenke over spørsmål og svar her for å forstå vår tid. For mye av det som skjer, henger sammen med spørsmålet om synd.

.

Før var det ganske vanlig at folk flest tenkte på de ti bud. De hadde lært dem på skolen og de var også nevnt i forkynnelse. Derfor var det ”naturlig” å tenke at det var galt å stjele, å sladre, å banne m.m.

.

er det kanskje mer avisene og skuespillerne og andre kjendiser som setter dagsorden. Og det er blitt slik at det mange gjør, er lovlig. Men: en synd blir ikke mindre synd om mange gjør den.

.

Om folket har glemt Guds bud og hellige ord, er det likevel det som bestemmer. Gud er suveren slik. Han styrer og leder uten tanke på hva mennesket ønsker og gjør. Derfor vil synden komme fram i dagen en gang – og den blir vist fram så syndig som den er i Guds øyne. Det alvoret må også folk få vite.

.

Løsningen.

Hva er den? Gjennom Bibelens tid og kirkehistorien har det bare vært ett svar: Vend om! Det talte profetene om, det sa Døperen Johannes. Det var Luthers budskap og de mange forkynnere som ble brukt av Gud.

.

Nå kaller Gud noen forkynnere som er villige til å ta belastningen ved å forkynne omvendelse fra synd og tro på Jesus som Frelser – i det nye året. Vil du gjøre det? – Hva vil Jesus finne når han kommer igjen neste år?

.

fredag 26. desember 2008

Der eg kan bu!

Salme 71.

.

Her har me ei anonym salme, som me har fleire av. Slike salmar kan me lett gjera til våre. Dei er liksom universelle og gjeld alle folk. Men det er tydeleg at det er ein truande som syng her óg. Difor er det truande folk som kan sjå det som si bøn.

.

1. Bøn om hjelp, v. 1-4.

Dett er og ei sterk bøn om hjelp. Dei ser me mange av i salmane. Og bøna blir sterk når nauda er tung og stor. Han er redd for å bli til skammar i æva. I vårt språk tyder det å gå fortapt. Ingen ting er han så redd for som det.

.

Han veit og at han kan ikkje berga seg sjølv. Han er ein syndar og kan ikkje utsletta synda og skapa seg ei plettfri rettferd. Difor ropar han til Gud: Frels meg ved di rettferd! V. 2. Det er den bøna alle syndarar ber når dei ser si synd.

.

Då nyttar han eit bilete: Du, Herre, må vera eit fjell eller berg for meg og ei borg. Nå treng han ein ny åndeleg bustad og ein stad der han alltid kan gå når noko kjem på, v. 3. Det er eit fint ord. Ver veit berg for meg der eg kan bu – dit eg alltid kan gå!

.

Slik er Gud. Me kan alltid gå til han. Salmisten her har lært Gud å kjenna på den måten. Det same gjeld for oss. Det er ikkje ein dag då me ikkje kan flykta til han. Han tek imot oss kor åndeleg skitne me er og seier: Hjå meg kan du få bu. Å bli frelst er å ta imot det!

.

Du har sagt at du vil frelsa meg! står det. Guds ord forkynner det, og det vil me tru. For Gud har skapt den tillit i hjarta vårt til Ordet: Det er sant det Bibelen seier.

.

2. Guds truskap, v. 5ff.

Denne salmediktaren har erfaring med dette. Han har sett Guds hjelp før, heilt frå ungdommen av, v. 5. Fleire gonger opp gjennom livet har han sett Guds hjelp i ulike situasjonar.

.

Mange andre har sett det, og han vart som eit under for dei når dei såg at han fekk hjelp av Gud. Men nå er han blitt gammal. Og han ottast at Gud skal sleppa han og støyta han frå seg, v. 9. For nå treng han Guds hjelp meir enn nokon gong før. For hans eiga kraft kverv. Han kjenner seg sliten og trøytt og maktar endå mindre enn før.

.

Fiendane er dei same, og dei set ut rykte at Gud ikkje lenger er med han, v. 11. Difor ropar han endå meir: Skunda deg og hjelp meg. I alderdomen vert det gjerne slik. Me vert slitne og ny tvil kan siga inn i sjela. Då er djevelen nær og nyttar alle høve til å røva oss bort frå Frelsaren.

.

Songaren held då fram i bøna: Eg vil alltid vona, og vil halda fram med å trala om di frelse og rettferd. Folk skal få sjå at det er du som er mi berging og mi von. Når eit menneske har det slik, lever det i Herrens veldige kraft, v. 16. Me stolar ikkje på oss sjølve, men på Gud. Og han er mektig, meir enn nokon. Det viste Gud han ungdomen, v. 17.

.

3. Ikkje forlat meg nå, v. 18ff.

Difor har han ei sterk bøn nå: Forlat meg ikkje i alderdomen, v. 18. Han vil endå tala om Guds frelse og kraft til folket. Vitnemålet er viktig for han. Då seier han til folket: Ingen er som Gud, v. 19.

.

Gud har nok tillete mange trengsler og ulukker i livet. Nå vil han vekkja oss opp att til nytt liv, seier han. Det er fornyinga i truslivet. Den vert som ei nyskaping der alt blir annleis. Det har me óg fått oppleva i kristenlivet. Midt i trengsla er Gud sjølv. Han kjem med hjelp og ny visdom for livet framover. Også då vil me tala om vår frelsar, heile dagen, seier han, v. 24.

.

Det er takkesongen vår.

.

fredag 12. desember 2008

Juleevangeliet.

Juleevangeliet.

Av Nils Dybdal-Holthe..

.

Det tradisjonelle juleevangeliet om Jesu fødsel finner vi i Lukas kap. 2. Det blir lest hver jul, og vi blir trolig aldri mett av det. Det er vakkert, og det er sentralt om kristendom og vår tro. Derfor bør vi stadig fordype oss i det og se inn i noe av rikdommen ved Kristi komme.

.

La oss se på ordene i juleevangeliet ennå en gang – på en annen måte. Vi skal plukke ut noen betydningsfulle uttrykk her.

.

1. Faktum er.

I v. 1 og v. 6 står det i vår bibel: Det skjedde. I den latinske bibelen Vulgata står det på begge steder: ”Factum est”. Jul er et faktum, det er noe som har hendt i historien. Ingen kan bortforklare det. I den nyhebraiske oversettelsen av Det Nye Testamentet kommer det også fint fram. Der står det: wajehi: Og det er, det eksisterer. Det er forresten samme ordstamme som navnet på Israels Gud – Jahveh (eller JHVH, som ikke uttales av jøder). Betydningen av dette navnet er nettopp at det ER, han er til, slik det blir uttrykt til Moses i 2. Mos. 3, 14.

.

Det er den samme tanken som ligger i sangstrofen: Den Gud som var på Mose tid, er likedan i dag. Juleevangeliet er derfor at evigheten er kommet inn i tiden. Det skjedde noe julenatt som hadde røtter i evigheten i Guds tanke og som var gjennom alle evigheter.

.

2. Manntall.

Men dette faktum fikk en start i tiden og i verden. Da gikk det ut et bud om et manntall, står det, v. 1. Keiser Augustus hadde bestemt at hvert 14. år skulle alle i Romerriket telles. Han ville vite hvor mange han styrte over. Dette har et islett av kontroll over seg. Menneskene vil kontrollere Guds skapning. Og et manntall er ofte tatt opp i andre land, særlig med tanke på krig og utskrivning av soldater.

.

Alle gikk til sin by, der slekta hadde sitt opphav. Josef og Maria var av Davids ætt, som var av Juda stamme. Betlehem var Davids by som hørte til det landområde som Juda stamme fikk. Stamtavlene i Mat. 1 og Luk. 3 viser det. For en jøde var det viktig å kunne vise hvilken stamme de kom fra, slik kunne de bevise at de var rette jøder.

.

3. Rom for Jesus?

Det var nok mye folk som kom til Betlehem som til andre byer på denne tiden. Josef kom kanskje midt i denne perioden. For han opplevde at alt var opptatt. Ikke et eneste herberge hadde ledig plass. Så tok de inn i et uthus, en stall der de fant en krok.

.

Og nå kom et annet faktum: tiden var inne for Maria. Hun skulle føde. Og det var ingen vanlig fødsel eller et alminnelig barn. Ni måneder før hadde hun hatt englebesøk og fått beskjed om at hun skulle få en sønn (Luk. 1, 28ff). Dette barnet skulle bli stor, bli konge og kalles Guds Sønn. Hun hadde ikke hatt noen mann, men Guds Hellige Ånd hadde skapt barnet i henne.

.

Hvilke tanker har ikke dette ført til i den unge kvinnens liv? Og nå var tiden inne. Det hellige kongebarn skulle nå komme til verden. Men det var ikke rom for denne kongen. Alle var opptatt med sitt eget. Jesusbarnet lå i en krybbe.

.

Har det ikke alltid vært slik? Det er så vanskelig å invitere Jesus inn! Plassen er opptatt av alt annet. Det er den ”velkomst” han får i denne verden.

.

4. Noen hyrder.

Denne natta var det noen andre som også fikk englebesøk. På markene utenfor Betlehem var det noen hyrder som voktet saueflokken sin. Og da ble de forskrekket, som det ofte blir ved englebesøk. De så et veldig lys omkring seg og hørte røst.

.

Engelen sa han skulle forkynne. Og det er ikke vanlig snakk og småprat. Forkynnelse er å ha et budskap. Det fører noe nytt inn i verden og menneskelivet. Det er kraftige ord fra den store Gud. Budskapet er også noe vi behøver mer enn noe annet.

.

Engelen talte om flere ting – stans litt ved dem nå:

.

A. Frykt ikke!

Jo, vi mennesker har grunn til å frykte. Av natur er vi Guds fiender. Synden har ført menneskeslekten bort fra det hellige. Vi ble skitne og stygge og vonde. Det urene passer ikke i Guds himmel og hos Den Hellige. For mennesket er bare en endeløs dom i vente. Og den har vi grunn til å frykte. Dommen er mye verre enn vi kan tenke oss eller forstår. Ingen slipper unna den, den kommer som natt følger på dag.

.

Da forkynner Guds sendebud: Noe skal skje som kan ta denne frykten bort. Gud er forunderlig slik. Han kan ta frykten bort og gjøre livet ganske nytt.

.

B. Glede.

Engelen forkynner en stor glede. Og den fjerner frykten fra mennesket. Den guddommelige glede er ikke følelser og sjelelige opplevelser (selv om det også kan komme). Gleden er en person. Gud skal sende en mann til jord som skal gjøre alle ting vel. Han gir oss hjerteglede, som intet annet på jord kan gi.

.

Du har tapt mye allerede i livet om du ikke kjenner dette mennesket! Han er her for deg nå. Og han vil fylle ditt hjerte med en ny glede. Han gjør det ved å tilgi dine synder og dermed fjerne frykten for dommens dag og oppgjøret med Gud.

.

Mannen heter Jesus. Han er gledens herre. Og han er frelser ”for alt folket”, står det. Da er vi alle regnet med. Han er Messias – det betyr kort sagt at Jesus er den som Gud har lovt skulle komme til jord som frelser. Julenatt var han her – med en stor glede: Alle syndere kan bli frelst.

C. Et tegn.

Hyrdene skulle få et tegn på at de var kommet til rett sted. Og det har vi også.

.

Et barn – svøpt – i en krybbe. Fattig altså. Ikke i et slott eller kongepalass. Det tror mange og dermed leter de på feil sted. Nei, det så lite ut. Slik er det fremdeles. I første omgang ser det smått ut. Kristendom kan vel ikke være noe?

.

Men se ikke på innpakningen. I en gammel og slitt pose kan det ligge store rikdommer. Tegnet kan bedra den overfladiske tanken.

.

Englene skjønte det – når de merket englesangen av en himmelsk hærskare. Tegnet bærer bud om noe himmelsk, om Guds rike på en syndig jord. Det har et viktig kjennetegn:

.

D. Fred!

Å, hvor mange som lengter etter fred! Og mange kritiserer Gud for juleevangeliet nettopp på dette punkt. Folk ser jo bare krig og hører rykter om krig over alt. Så drar de den urette konklusjonen at verken jul eller Gud eksisterer.

.

Hvordan henger dette sammen? Bibelen taler veldig klart om at det alltid vil være krig på jord i denne tidsalder. Profeten Daniel sier i en profeti om de siste tider: Inntil enden er det krig. Dan. 9, 26. Og Jesus sier i en endetidstale i Mat. 24, 6: Dere vil høre om kriger og rykter om krig.

.

Juleevangeliet kan ikke tale om politisk fred. I en syndig verden er det umulig.

.

Vi vet alle at i våre hjerter er det ofte urolig. Mange går livet gjennom med en stadig usikkerhet og uro i sitt indre. De lengter etter fred og er redd for å dø og møte Gud. Hvordan vil det gå da?

.

I Jes. 35, 4 kan vi lese: Si til de urolige hjerter: … Se, der er deres Gud … Han kommer selv og frelser dere! Det er juleevangeliet. Gud vil gi hjertefred til menneskene – og han gjør det ved å frelse oss. Derfor kom Jesus. Det er forkynnelsens mål.

.

5. Til Betlehem.

Da hyrdene hørte dette, var de ikke sene om å bestemme seg. La oss gå, sa de. Vi må finne barnet og få den fred vi behøver i hjerte og sinn. De skyndte seg og fant barnet. Det var ikke drøm eller fantasi. Det også var et faktum. Etter dette møtet, ble de fylt av lovsang og takk for englesangen som var sann, v. 20. Men vi vet ikke mer om hvordan det gikk med disse enkle landsens menn, de første budbærere av evangeliet. Fikk de høre barnet tale mange år senere – og følge ham?

.

6. Maria.

Det står ikke noe om hva Josef sa og tenkte. Han var nok heller ikke uberørt. Men Marias hjerte og tankeliv ligger åpent for oss. Hun tok vare på det hun hørte. Hun tenkte på det og grunnet på det. Disse tankene var åpenbart om lag slik: Hva skal dette bety? Hvordan vil det gå med barnet mitt?

.

En dag over 30 år senere er hun i Jerusalem og står ved Golgata. Nå henger barnet der. Hun har hørt ordene: Det er fullbrakt. Og tankene går til Betlehem: Mon det er julesangen som nå er fullbrakt? Den store gleden? Brikkene faller nok på plass etter hvert. Jo, han var Messias – han er vår redningsmann, kvinnens ætt og de lidende Herrens tjener.

.

Alle som tror det, får del i frelsen og ser et glimt av himmelen allerede her på jorden. Har du også sett det?

.

onsdag 10. desember 2008

Guds tenarar.

Salme 101, 1 og 6.

Dei trufaste og sanne tenarar.

.

David er konge, og kven vil han ha i si teneste? Og han svarar klårt: Dei trufaste og rettskafne. Det er ei rettferdige i landet han vil ha kring seg. Og slik er Herren óg!

.

Det viser oss at berre sanne Guds born kan tena Gud rett. Det er eigentleg audmjukande og ransakande. Det tvingar meg inn til Jesu hjarte. Det var han som tok til med ei god gjerning i oss, Fil. 1, 6. Og han vil halda fram og fullenda alt til si ære. I v. 9 skriv Paulus der at han ber om at kjærleiken deira må verta meir og meir rik på kunnskap og all innsikt. Berre då kan me gå rett fram og vera reine for Gud, v. 10. Du ser etter dei trufaste i landet.

.

Heile vårt liv og arbeid for Gud må vera styrt av Guds ord i Bibelen. Me må halda fast ved det. Og Bibelordet forkynner alltid desse to grunntonane: Synd og nåde. Det handlar om vår naturlege tilstand etter Fallet, og korleis Gud er i Kristus etter Golgata.

.

Her sviktar me mykje i dag. Me opplever at leiarar og lærde menneske tolkar alvoret og anstøytet bort frå Bibelen. Og det ser ut til å auka i tal med åra. Dei grip tak i fleire og fleire emne og område og gir bibelordet ei anna meining.

.

Når det skjer er me ikkje lenger i Guds plan. Gud kan ikkje bruka slike menneske som tolkar og tenkjer seg ut or Guds vilje. Det ytre kan fungera godt, men det er eit tomt skal utan åndeleg innhald. Difor skal me vera redde når det ytre arbeidet veks og lukkast. Då må me granska innhaldet – stemmer det med Ordet?

.

Dei falske profetane i Det gamle Testamentet hadde mange fagre ord. Men dei førte folket til fråfall. Dei siste tider i nådetida skal vera lik den tida. Og nå er me nok komne eit godt stykke inn i dei dagane.

.

Må du Gud vekkja oss og føra oss på dine stigar, og dei er smale og bratte så er du med der. Takk, Herre, for din nåde.

mandag 8. desember 2008

Frelseren !

.


Kristus vår frelser!

Jesus Kristus er ikke bare en historisk person, og heller ikke er han en mMyte eller en sagnfigur. Han er ikke skapt i menneskenes tanker. Han har fått mange navn, blitt æret og utskjelt, misforstått og høyaktet av menneskene. Han har vært ideal for mange, mens noen foraktet ham.

.

For millioner av mennesker er han en Frelser! Og vi synger med stor frimodighet:

.

Nei, for all den ting jeg visste,

Kan jeg ei min Jesus miste.

.

Peter talte noen tid etter pinse da han og Johannes hadde vært i fengsel og Peter vitner for Det Høye Rådet. Da er han ekstremt frimodig rett foran de høye herrer som noen veker før hadde overgitt Jesus til romersk dom.

.

Da sier Peter:

Det er ikke frelse i noen annen!

Det finnes ikke noe annet navn under himmelen,

Gitt blant mennesker,

Som vi kan bli frelst ved! Apg. 4, 12.

.

Det sier man ikke ustraffet i en slik situasjon. Lederne nøyet seg med å true dem før de ble løslatt. Folket var på Peters side, og de jødiske lederne hadde menneskefrykt – ikke de kristne.

.

Hele det bibelske budskap roper tydelig og klart til oss: Kristus er Frelser. Han er ikke bare et godt menneske eller en bedrager som andre sider. Han er sendt av Gud til hele verden som vår eneste redningsmann. Han skulle ikke befri jødene fra romerske soldater og maktovergrep, men fra synden.

.

Våre synder står i veien, de hindrer og stenger mennesket ute fra Gud. Slik har det vært fra fallet i Edens hage. – Men en dag var Guds Sønn her. I Getsemane hage ble han fanget og ført for retten. Ja, han lot seg frivillig ta av soldatene. For han visste at hans time var kommet. Nå stod det bare ett steg igjen: døden.

.

Så ble han hengt på korset på Golgata. Det var målet med julekvelden og barnet i stallen. Han kom for å dø – og deretter oppstod han som seierstegn. Bare slik er han vår Frelser. Nå står han foran deg og ber: Vil ikke du også komme mens det er dag og solskinn over jorden?

.

Jesus har bedt oss å komme,

og dette salige bud

gjelder ei bare de fromme,

nei, ikke en støtes ut.

Komme med smil og med tårer

komme i lyst og i nød,

komme med alt det som sårer,

komme i liv og i død.

.

Ja, jeg vil komme og blive

stille for Mesterens fot,

hele mitt hjerte hengive,

lære bli hellig og god.

.