onsdag 25. mai 2011

King James-bibelen

Kong Jakobs Bibel.

I år er det 400 år siden England fikk sin berømte bibeloversettelse. Den kalles vanligvis ”King James”, siden den engelske kongen James I (Jakob) stod bak arbeidet. Men det var over 50 av Englands lærdeste teologer og språkfolk som utførte arbeidet, og de holdt på i ca. 7 år. Det er sagt at denne bibelen er den mest innflytelsesrike boka som påvirket det engelske språket, slik Luthers tyske bibel gjorde i hans land. Offisielt kalles denne bibelen for ”den autoriserte oversettelsen”.

Felles for disse biblene var at de ikke var de første i sitt slag. Det hadde vært forsøk på bibeloversettelse både i Tyskland og i England. Men de var ikke skrevet på folkets språk slik Luthers og Jakobs bibler var. Det er i alle fall en av likhetene. I tillegg fikk de begge stor innflytelse på kristendommen i sine land. For begge bøkene ble folkelesning. Og når folk leser Bibelen får det følger og betydning for deres kristne tro.

Språket var enkelt, men klart og leserne fikk tak i innholdet. Innholdet var det vesentlige, men den skulle også være lojal mot grunnteksten. Og dette var lenge før man fikk flere ”grunntekster”, slik som Tischendorfs utgave og Westcott og Hort og dermed den reviderte engelske bibelen. NT kom i 1881, og mange ble veldig begeistret for den og godtok revisjonen. I realiteten brukte de en annen grunntekst noen steder i Bibelen. Den svenske prest og leder P. Waldenstrøm (som en tid var sammen med Rosenius og førte hans verk videre før han sluttet der) skrev f. eks. en tobinds utgave av NT som studiebibel i 1886 med mange noter og forklaringer. Her bruker han mange av endringene i den reviderte engelske bibelen. Han viser sågar til de nevnte menn. Dermed bryter han på noen steder med King James.

På engelsk må man særlig merke seg William Tyndales NT i 1526 og den såkalte ”Matthews Bible” (og Coverdale) fra 1537, som noen mener la grunnen for den autoriserte bibelen. Før disse var John Wycliffes arbeide i 1380 kjent.

Det var i januar 1604 det begynte. Etter sju års arbeid skulle den ut på markedet. Det hadde vært en turbulent og urolig tid, både politisk og religiøst. I England var det flere grupper kristne protestanter ved siden av den katolske, bl. a. puritanerne, kalvinister og lutheranere. Tanken var kanskje at alle skulle få den samme bibel som kunne forene eller i det minste skape ro og fred.

Selve utgivelsen av King James er et kapittel for seg. De manglet penger til trykking. Manuskriptet ser ut til å ha vært i flere deler, og feil oppstår underveis. Og litt om senn ble de gamle bibelutgaver i kirkene byttet ut med den nye. Den ble så enerådende, og det var den også ment som. På tittelbladet står trykt: Bestemt til å leses i kirkene. Det er noe an betydningen av at den var autorisert. Alle skulle bruke den.

Det er klart at språket i en bok fra 1611 kan være fremmed for folk i dag. Det har man ordnet litt med ved å gi ut en revisjon av den gamle, Den kalles ”Den nye King James”. Her er språket modernisert og oppdatert uten at innholdet er endret.

På norsk er det kommet en oversettelse av den gamle King James til nyere norsk. Den kom ikke i allmenn bruk. Også bibelutgaven ”Bibelen Guds ord” på Hermon forlag ble presentert som ”Den norske King James-oversettelsen av 1997” på tittelbladet.

Mange bibeltroende kristne i engelsktalende land verdsetter og bruker King James framfor nyere bibler. Tanken er at den er den mest troverdige og nøyaktige oversettelse.
NDH.