Den høyeste lykke.
Tale av oberst I. Bødtker på «Åndelig
dag» på Krigskolen, Oslo, 13. okt. 1955.
(Avskrevet etter notat,
hurtigskrift, av Nils Dybdal-Holthe.)
Tekst: Salme 32, 1-5.
Denne salmen taler om den
høyeste lykke for et menneske. Salig er den, står det. Det er toppen av lykke.
Frelsesarmeen er en glad religion og taler om lykke.
Men hva kan bringe oss den
høyeste lykke?
Da må vi først si at den
ligger ikke i de ytre ting i livet. Det kan for det første være levestandard.
Den er høy i Norge, men den har sine skyggesider. Den er heller ikke i
kulturelle verdier som i seg selv kan være gode. Heller ikke kunnskap er lykke
eller en god helse. Alt det er bra i seg selv, men ikke det største. Noen mener
lykke er å nå toppen av samfunnsstigen, mens andre vil oppnå den ved å leve
etter sine lyster som tvert om kan føre til den dypeste elendighet.
Nei, hva består den i, og
hvor får vi den?
Svaret er et åpent forhold
oppover til Gud. David sa: «Da jeg tidde, ble mine ben tæret bort, idet jeg
stønnet hele dagen. For dag og natt lå din hånd tungt på meg.» v. 3-4.
David hadde glidd ut og
kommet i synd. Den tok lykken fra ham. For synden stengte for Gud. Og slik er
det med mange. Men Gud sendte en tjener i hans vei, slik han også gjør med oss.
Da fikk han se veien. Etter bekjennelsen og oppgjøret kunne han si: «Og du tok
bort min syndeskyld.» Halleluja. Vi må leve i dette åpne forholdet til Gud.
Jesaja 41 sier: «La oss
sammen tre frem for retten.» Gud sier kom og ber oss å gjøre opp. I kap. 1, 18
sier Jesaja: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres
synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen,
skal de bli som den hvite ull.» Det er nødvendig.
Da skjer det noe. Toppen av
lykke er derfor syndenes forlatelse. Da blir det sang i hjertet, lovsang til
Gud for frelsen. Salmen avsluttes med «Gled dere i Herren. Dere rettferdige,
fryd dere.» Snubler vi på veien, må vi få det klart igjen.
(Da rakk hun hånden i været
og sa med høy røst og patos:) «Ungdom, vær redd for å synde mot Gud!»
I v. 2 taler David om den
herlige frelse: «Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning,
og som er uten svik i sin ånd.» Gud velsigne dere til å nå toppen!.
