Nyttår?

Nyttår neste år?

Av Nils Dybdal-Holthe.

.

Det knytter seg alltid spenning til nyttår. Det er en oppgjørsdag, regnskapet for året som gikk skal legges fram. Og da er det gjerne ransakelse og spørsmål – og noen gir fagre løfter som sjelden blir holdt. Ved et årsoppgjør kan vi ikke gjøre noe om igjen av det som har skjedd. Vi kan ikke rette på feil eller gjøre noe godt der vi burde har gjort det. For regnskapet gjelder det som allerede er gjort.

.

Men vi kan gå et steg videre nå: Hvordan blir regnskapet for det kommende året, og kommer vi da til å angre på noe? Forskjellen på disse to årsregnskap er at vi nå kan gjøre noe med neste års oppgjør. For året er ennå ikke begynt, eller kanskje så vidt kommet i gang. Vi skal ikke gi løfter som vi ikke kan holde. De høres fine ut i festtaler, men har liten verdi.

.

Men vi kan tenke: Nå vil jeg be at Gud må få styre livet mitt i dagene og året som kommer. Og så vil jeg prøve å bøye meg for det Gud sier. Det er ofte her nøkkelen ligger. Vi har slik motvilje mot å være lydig mot det Gud sier. Bibelen er ikke en absolutt bok for mange. Den er bare en samling med forslag som vi kan godta eller forkaste.

.

I Bibelen leste jeg et ord i dag, i 1 Mos 18,10: Og Herren sa: Jeg vil komme tilbake til deg på denne tid neste år. Det var til Sara han sa det. Hun skulle få en sønn året etter.

.

Men det ordet talte til meg. Gud kommer igjen neste år. Ved nyttårstider. Hva finner han hos oss da? Er det blitt noen forandring der det burde skjedd noe?

.

Skal vi nevne noen sider ved kristenheten i landet vårt som han vil se på da? Og det er noe vi kan rette på i det året som ligger foran. Derfor er det nye året ikke bare et nådeår med tilgivelse. Det er et år med mange muligheter. Hva er det?

.

1. Min tro.

Vi kommer ikke bort fra at troslivet kan bli sløvt med årene. En troende mann ringte opp til meg i dag og sa bl.a. dette: Kristenlivet er sløvnet hos oss, og vi trenger en oppvekkelse. Salig er den som har oppdaget det. De fem dårlige jomfruene hadde ikke sett det. De levde i en falsk innbilning om at alt var i orden. Er det det?

.

2. Min tjeneste.

Jesus forteller om en som gikk ut flere ganger om dagen, og stadig fant han ledige folk. Da det var en time igjen av arbeidsdagen, var det også noen som ikke hadde en tjeneste å gjøre. Er det kanskje deg? En tjeneste for Gud er med og holder oss våkne. Aktiviteten skal ikke erstatte det indre troslivet. Da blir alt feil. Men den skal være en forlengelse av vårt liv med Gud i troen. Jesus vil at vi skal ha litt av det Paulus skriver om: Kristi kjærlighet tvinger meg – og: Jeg kjenner frykten for Herren – og derfor vil jeg vinne mennesker for Gud.. 2. Kor. 5. Eier du denne brannen?

.

3. Kirken.

Vi er noen som er redd for kirken. Vi synes den gir etter på punkt etter punkt i kristenlæren. Inntrykket er: Så snart en gruppe aktivister viser seg og vil inn i kirken med en ny lære, gir de etter. Før gikk det heller lang tid før kirken forandret mening. Nå går det fortere og fortere.

.

Biskop Schjelderup slo på stortromma i 1953 etter Hallesbys tale i radio. Han nevnte at de ufrelste ville gå til Helvete om de døde som ufrelst. Men det skulle biskopen ikke ha noe av og saken gikk til alle biskoper, teologiske fakulteter og folkets forsamling på Storting og regjering. Alle andre enn Bibelen skulle bestemme. Og det er symptomatisk. Etter den tid ble det temmelig stilt om saken på landets talerstoler. En og annen taler om fortapelsen fremdeles, men det når liksom ikke ut til folket. De fleste sover videre – og mange sover seg inn i fortapelsen.

.

Det gikk faktisk flere tiår før kvinneprestsaken var helt ren i den norske kirke og i flere organisasjoner. Ingrid Bjerkås skrev om sitt ”kall” i 1960-årene. Hun var den første. ”Kallet” ble et moteord og mange fulgte etter. Nå stilles det ikke en gang spørsmålstegn ved en kvinnes prestetjeneste. Den ene teologen etter den andre gikk i ”tenkeboksen” og forandret mening. Det har vært smertefullt for mange troende.

.

Hans Nielsen Hauge talte sterkt om det kristne livet. Troen skal vise igjen, ellers er den ingen tro. Bibelen har mange formaninger om vårt hverdagsliv. Blir det forkynt i en evangelisk ånd til veiledning og formaning?

.

Homofilisaken er den siste og kanskje mest smertefulle i vår tid. Vi trodde lenge at den var så klar i Bibelen at ingen seriøs kristen leder ville våge å røre ved det. Aktivistene er sterke i sin fremgangsmåte og til dels noe frekke i språket. Hva har vi opplevd nå? Selvsagt er politikerne som nå har makten enige: de må ha sin rett. Alle kan bli prester og biskoper og ha alle stillinger i landet. Vi skal ikke legge oss mye bort i politikk og verdslige embeter. Det er ikke vår sak.

.

Men rør ikke ved Guds rike. Der skal Ordet og Ånden styre. Ellers bli kirken en frafallen institusjon som lærer folk opp til å godta synden og gir anledning til å praktisere synden. Kirken tilhører det åndelige regimentet etter luthersk teologi, og der skal ingen verdslig filosofi og mening få inngang. Skal vi be Gud den hellige og allmektige om at kirke og organisasjoner må forbli i det åndelige regimentet i det året som kommer? Og da må det bli ryddet ganske mye opp enkelte steder. Noen må kanskje gjøre helomvending i flere saker. Er vi villige til det?

.

4. Synd.

Hva er synd i vår tid? Jeg mener selvfølgelig blant folk flest og det som er ”hver manns mening”. Og hva er det som bestemmer for folket om noe er galt eller ikke? Det er viktig å tenke over spørsmål og svar her for å forstå vår tid. For mye av det som skjer, henger sammen med spørsmålet om synd.

.

Før var det ganske vanlig at folk flest tenkte på de ti bud. De hadde lært dem på skolen og de var også nevnt i forkynnelse. Derfor var det ”naturlig” å tenke at det var galt å stjele, å sladre, å banne m.m.

.

Nå er det kanskje mer avisene og skuespillerne og andre kjendiser som setter dagsorden. Og det er blitt slik at det mange gjør, er lovlig. Men: en synd blir ikke mindre synd om mange gjør den.

.

Om folket har glemt Guds bud og hellige ord, er det likevel det som bestemmer. Gud er suveren slik. Han styrer og leder uten tanke på hva mennesket ønsker og gjør. Derfor vil synden komme fram i dagen en gang – og den blir vist fram så syndig som den er i Guds øyne. Det alvoret må også folk få vite.

.

Løsningen.

Hva er den? Gjennom Bibelens tid og kirkehistorien har det bare vært ett svar: Vend om! Det talte profetene om, det sa Døperen Johannes. Det var Luthers budskap og de mange forkynnere som ble brukt av Gud.

.

Nå kaller Gud noen forkynnere som er villige til å ta belastningen ved å forkynne omvendelse fra synd og tro på Jesus som Frelser – i det nye året. Vil du gjøre det? – Hva vil Jesus finne når han kommer igjen neste år?

.

Der eg kan bu!

Salme 71.

.

Her har me ei anonym salme, som me har fleire av. Slike salmar kan me lett gjera til våre. Dei er liksom universelle og gjeld alle folk. Men det er tydeleg at det er ein truande som syng her óg. Difor er det truande folk som kan sjå det som si bøn.

.

1. Bøn om hjelp, v. 1-4.

Dett er og ei sterk bøn om hjelp. Dei ser me mange av i salmane. Og bøna blir sterk når nauda er tung og stor. Han er redd for å bli til skammar i æva. I vårt språk tyder det å gå fortapt. Ingen ting er han så redd for som det.

.

Han veit og at han kan ikkje berga seg sjølv. Han er ein syndar og kan ikkje utsletta synda og skapa seg ei plettfri rettferd. Difor ropar han til Gud: Frels meg ved di rettferd! V. 2. Det er den bøna alle syndarar ber når dei ser si synd.

.

Då nyttar han eit bilete: Du, Herre, må vera eit fjell eller berg for meg og ei borg. Nå treng han ein ny åndeleg bustad og ein stad der han alltid kan gå når noko kjem på, v. 3. Det er eit fint ord. Ver veit berg for meg der eg kan bu – dit eg alltid kan gå!

.

Slik er Gud. Me kan alltid gå til han. Salmisten her har lært Gud å kjenna på den måten. Det same gjeld for oss. Det er ikkje ein dag då me ikkje kan flykta til han. Han tek imot oss kor åndeleg skitne me er og seier: Hjå meg kan du få bu. Å bli frelst er å ta imot det!

.

Du har sagt at du vil frelsa meg! står det. Guds ord forkynner det, og det vil me tru. For Gud har skapt den tillit i hjarta vårt til Ordet: Det er sant det Bibelen seier.

.

2. Guds truskap, v. 5ff.

Denne salmediktaren har erfaring med dette. Han har sett Guds hjelp før, heilt frå ungdommen av, v. 5. Fleire gonger opp gjennom livet har han sett Guds hjelp i ulike situasjonar.

.

Mange andre har sett det, og han vart som eit under for dei når dei såg at han fekk hjelp av Gud. Men nå er han blitt gammal. Og han ottast at Gud skal sleppa han og støyta han frå seg, v. 9. For nå treng han Guds hjelp meir enn nokon gong før. For hans eiga kraft kverv. Han kjenner seg sliten og trøytt og maktar endå mindre enn før.

.

Fiendane er dei same, og dei set ut rykte at Gud ikkje lenger er med han, v. 11. Difor ropar han endå meir: Skunda deg og hjelp meg. I alderdomen vert det gjerne slik. Me vert slitne og ny tvil kan siga inn i sjela. Då er djevelen nær og nyttar alle høve til å røva oss bort frå Frelsaren.

.

Songaren held då fram i bøna: Eg vil alltid vona, og vil halda fram med å trala om di frelse og rettferd. Folk skal få sjå at det er du som er mi berging og mi von. Når eit menneske har det slik, lever det i Herrens veldige kraft, v. 16. Me stolar ikkje på oss sjølve, men på Gud. Og han er mektig, meir enn nokon. Det viste Gud han ungdomen, v. 17.

.

3. Ikkje forlat meg nå, v. 18ff.

Difor har han ei sterk bøn nå: Forlat meg ikkje i alderdomen, v. 18. Han vil endå tala om Guds frelse og kraft til folket. Vitnemålet er viktig for han. Då seier han til folket: Ingen er som Gud, v. 19.

.

Gud har nok tillete mange trengsler og ulukker i livet. Nå vil han vekkja oss opp att til nytt liv, seier han. Det er fornyinga i truslivet. Den vert som ei nyskaping der alt blir annleis. Det har me óg fått oppleva i kristenlivet. Midt i trengsla er Gud sjølv. Han kjem med hjelp og ny visdom for livet framover. Også då vil me tala om vår frelsar, heile dagen, seier han, v. 24.

.

Det er takkesongen vår.

.

Juleevangeliet.

Juleevangeliet.

Av Nils Dybdal-Holthe..

.

Det tradisjonelle juleevangeliet om Jesu fødsel finner vi i Lukas kap. 2. Det blir lest hver jul, og vi blir trolig aldri mett av det. Det er vakkert, og det er sentralt om kristendom og vår tro. Derfor bør vi stadig fordype oss i det og se inn i noe av rikdommen ved Kristi komme.

.

La oss se på ordene i juleevangeliet ennå en gang – på en annen måte. Vi skal plukke ut noen betydningsfulle uttrykk her.

.

1. Faktum er.

I v. 1 og v. 6 står det i vår bibel: Det skjedde. I den latinske bibelen Vulgata står det på begge steder: ”Factum est”. Jul er et faktum, det er noe som har hendt i historien. Ingen kan bortforklare det. I den nyhebraiske oversettelsen av Det Nye Testamentet kommer det også fint fram. Der står det: wajehi: Og det er, det eksisterer. Det er forresten samme ordstamme som navnet på Israels Gud – Jahveh (eller JHVH, som ikke uttales av jøder). Betydningen av dette navnet er nettopp at det ER, han er til, slik det blir uttrykt til Moses i 2. Mos. 3, 14.

.

Det er den samme tanken som ligger i sangstrofen: Den Gud som var på Mose tid, er likedan i dag. Juleevangeliet er derfor at evigheten er kommet inn i tiden. Det skjedde noe julenatt som hadde røtter i evigheten i Guds tanke og som var gjennom alle evigheter.

.

2. Manntall.

Men dette faktum fikk en start i tiden og i verden. Da gikk det ut et bud om et manntall, står det, v. 1. Keiser Augustus hadde bestemt at hvert 14. år skulle alle i Romerriket telles. Han ville vite hvor mange han styrte over. Dette har et islett av kontroll over seg. Menneskene vil kontrollere Guds skapning. Og et manntall er ofte tatt opp i andre land, særlig med tanke på krig og utskrivning av soldater.

.

Alle gikk til sin by, der slekta hadde sitt opphav. Josef og Maria var av Davids ætt, som var av Juda stamme. Betlehem var Davids by som hørte til det landområde som Juda stamme fikk. Stamtavlene i Mat. 1 og Luk. 3 viser det. For en jøde var det viktig å kunne vise hvilken stamme de kom fra, slik kunne de bevise at de var rette jøder.

.

3. Rom for Jesus?

Det var nok mye folk som kom til Betlehem som til andre byer på denne tiden. Josef kom kanskje midt i denne perioden. For han opplevde at alt var opptatt. Ikke et eneste herberge hadde ledig plass. Så tok de inn i et uthus, en stall der de fant en krok.

.

Og nå kom et annet faktum: tiden var inne for Maria. Hun skulle føde. Og det var ingen vanlig fødsel eller et alminnelig barn. Ni måneder før hadde hun hatt englebesøk og fått beskjed om at hun skulle få en sønn (Luk. 1, 28ff). Dette barnet skulle bli stor, bli konge og kalles Guds Sønn. Hun hadde ikke hatt noen mann, men Guds Hellige Ånd hadde skapt barnet i henne.

.

Hvilke tanker har ikke dette ført til i den unge kvinnens liv? Og nå var tiden inne. Det hellige kongebarn skulle nå komme til verden. Men det var ikke rom for denne kongen. Alle var opptatt med sitt eget. Jesusbarnet lå i en krybbe.

.

Har det ikke alltid vært slik? Det er så vanskelig å invitere Jesus inn! Plassen er opptatt av alt annet. Det er den ”velkomst” han får i denne verden.

.

4. Noen hyrder.

Denne natta var det noen andre som også fikk englebesøk. På markene utenfor Betlehem var det noen hyrder som voktet saueflokken sin. Og da ble de forskrekket, som det ofte blir ved englebesøk. De så et veldig lys omkring seg og hørte røst.

.

Engelen sa han skulle forkynne. Og det er ikke vanlig snakk og småprat. Forkynnelse er å ha et budskap. Det fører noe nytt inn i verden og menneskelivet. Det er kraftige ord fra den store Gud. Budskapet er også noe vi behøver mer enn noe annet.

.

Engelen talte om flere ting – stans litt ved dem nå:

.

A. Frykt ikke!

Jo, vi mennesker har grunn til å frykte. Av natur er vi Guds fiender. Synden har ført menneskeslekten bort fra det hellige. Vi ble skitne og stygge og vonde. Det urene passer ikke i Guds himmel og hos Den Hellige. For mennesket er bare en endeløs dom i vente. Og den har vi grunn til å frykte. Dommen er mye verre enn vi kan tenke oss eller forstår. Ingen slipper unna den, den kommer som natt følger på dag.

.

Da forkynner Guds sendebud: Noe skal skje som kan ta denne frykten bort. Gud er forunderlig slik. Han kan ta frykten bort og gjøre livet ganske nytt.

.

B. Glede.

Engelen forkynner en stor glede. Og den fjerner frykten fra mennesket. Den guddommelige glede er ikke følelser og sjelelige opplevelser (selv om det også kan komme). Gleden er en person. Gud skal sende en mann til jord som skal gjøre alle ting vel. Han gir oss hjerteglede, som intet annet på jord kan gi.

.

Du har tapt mye allerede i livet om du ikke kjenner dette mennesket! Han er her for deg nå. Og han vil fylle ditt hjerte med en ny glede. Han gjør det ved å tilgi dine synder og dermed fjerne frykten for dommens dag og oppgjøret med Gud.

.

Mannen heter Jesus. Han er gledens herre. Og han er frelser ”for alt folket”, står det. Da er vi alle regnet med. Han er Messias – det betyr kort sagt at Jesus er den som Gud har lovt skulle komme til jord som frelser. Julenatt var han her – med en stor glede: Alle syndere kan bli frelst.

C. Et tegn.

Hyrdene skulle få et tegn på at de var kommet til rett sted. Og det har vi også.

.

Et barn – svøpt – i en krybbe. Fattig altså. Ikke i et slott eller kongepalass. Det tror mange og dermed leter de på feil sted. Nei, det så lite ut. Slik er det fremdeles. I første omgang ser det smått ut. Kristendom kan vel ikke være noe?

.

Men se ikke på innpakningen. I en gammel og slitt pose kan det ligge store rikdommer. Tegnet kan bedra den overfladiske tanken.

.

Englene skjønte det – når de merket englesangen av en himmelsk hærskare. Tegnet bærer bud om noe himmelsk, om Guds rike på en syndig jord. Det har et viktig kjennetegn:

.

D. Fred!

Å, hvor mange som lengter etter fred! Og mange kritiserer Gud for juleevangeliet nettopp på dette punkt. Folk ser jo bare krig og hører rykter om krig over alt. Så drar de den urette konklusjonen at verken jul eller Gud eksisterer.

.

Hvordan henger dette sammen? Bibelen taler veldig klart om at det alltid vil være krig på jord i denne tidsalder. Profeten Daniel sier i en profeti om de siste tider: Inntil enden er det krig. Dan. 9, 26. Og Jesus sier i en endetidstale i Mat. 24, 6: Dere vil høre om kriger og rykter om krig.

.

Juleevangeliet kan ikke tale om politisk fred. I en syndig verden er det umulig.

.

Vi vet alle at i våre hjerter er det ofte urolig. Mange går livet gjennom med en stadig usikkerhet og uro i sitt indre. De lengter etter fred og er redd for å dø og møte Gud. Hvordan vil det gå da?

.

I Jes. 35, 4 kan vi lese: Si til de urolige hjerter: … Se, der er deres Gud … Han kommer selv og frelser dere! Det er juleevangeliet. Gud vil gi hjertefred til menneskene – og han gjør det ved å frelse oss. Derfor kom Jesus. Det er forkynnelsens mål.

.

5. Til Betlehem.

Da hyrdene hørte dette, var de ikke sene om å bestemme seg. La oss gå, sa de. Vi må finne barnet og få den fred vi behøver i hjerte og sinn. De skyndte seg og fant barnet. Det var ikke drøm eller fantasi. Det også var et faktum. Etter dette møtet, ble de fylt av lovsang og takk for englesangen som var sann, v. 20. Men vi vet ikke mer om hvordan det gikk med disse enkle landsens menn, de første budbærere av evangeliet. Fikk de høre barnet tale mange år senere – og følge ham?

.

6. Maria.

Det står ikke noe om hva Josef sa og tenkte. Han var nok heller ikke uberørt. Men Marias hjerte og tankeliv ligger åpent for oss. Hun tok vare på det hun hørte. Hun tenkte på det og grunnet på det. Disse tankene var åpenbart om lag slik: Hva skal dette bety? Hvordan vil det gå med barnet mitt?

.

En dag over 30 år senere er hun i Jerusalem og står ved Golgata. Nå henger barnet der. Hun har hørt ordene: Det er fullbrakt. Og tankene går til Betlehem: Mon det er julesangen som nå er fullbrakt? Den store gleden? Brikkene faller nok på plass etter hvert. Jo, han var Messias – han er vår redningsmann, kvinnens ætt og de lidende Herrens tjener.

.

Alle som tror det, får del i frelsen og ser et glimt av himmelen allerede her på jorden. Har du også sett det?

.

Guds tenarar.

Salme 101, 1 og 6.

Dei trufaste og sanne tenarar.

.

David er konge, og kven vil han ha i si teneste? Og han svarar klårt: Dei trufaste og rettskafne. Det er ei rettferdige i landet han vil ha kring seg. Og slik er Herren óg!

.

Det viser oss at berre sanne Guds born kan tena Gud rett. Det er eigentleg audmjukande og ransakande. Det tvingar meg inn til Jesu hjarte. Det var han som tok til med ei god gjerning i oss, Fil. 1, 6. Og han vil halda fram og fullenda alt til si ære. I v. 9 skriv Paulus der at han ber om at kjærleiken deira må verta meir og meir rik på kunnskap og all innsikt. Berre då kan me gå rett fram og vera reine for Gud, v. 10. Du ser etter dei trufaste i landet.

.

Heile vårt liv og arbeid for Gud må vera styrt av Guds ord i Bibelen. Me må halda fast ved det. Og Bibelordet forkynner alltid desse to grunntonane: Synd og nåde. Det handlar om vår naturlege tilstand etter Fallet, og korleis Gud er i Kristus etter Golgata.

.

Her sviktar me mykje i dag. Me opplever at leiarar og lærde menneske tolkar alvoret og anstøytet bort frå Bibelen. Og det ser ut til å auka i tal med åra. Dei grip tak i fleire og fleire emne og område og gir bibelordet ei anna meining.

.

Når det skjer er me ikkje lenger i Guds plan. Gud kan ikkje bruka slike menneske som tolkar og tenkjer seg ut or Guds vilje. Det ytre kan fungera godt, men det er eit tomt skal utan åndeleg innhald. Difor skal me vera redde når det ytre arbeidet veks og lukkast. Då må me granska innhaldet – stemmer det med Ordet?

.

Dei falske profetane i Det gamle Testamentet hadde mange fagre ord. Men dei førte folket til fråfall. Dei siste tider i nådetida skal vera lik den tida. Og nå er me nok komne eit godt stykke inn i dei dagane.

.

Må du Gud vekkja oss og føra oss på dine stigar, og dei er smale og bratte så er du med der. Takk, Herre, for din nåde.

Frelseren !

.

Kristus vår frelser!

Jesus Kristus er ikke bare en historisk person, og heller ikke er han en mMyte eller en sagnfigur. Han er ikke skapt i menneskenes tanker. Han har fått mange navn, blitt æret og utskjelt, misforstått og høyaktet av menneskene. Han har vært ideal for mange, mens noen foraktet ham.

.

For millioner av mennesker er han en Frelser! Og vi synger med stor frimodighet:

.

Nei, for all den ting jeg visste,

Kan jeg ei min Jesus miste.

.

Peter talte noen tid etter pinse da han og Johannes hadde vært i fengsel og Peter vitner for Det Høye Rådet. Da er han ekstremt frimodig rett foran de høye herrer som noen veker før hadde overgitt Jesus til romersk dom.

.

Da sier Peter:

Det er ikke frelse i noen annen!

Det finnes ikke noe annet navn under himmelen,

Gitt blant mennesker,

Som vi kan bli frelst ved! Apg. 4, 12.

.

Det sier man ikke ustraffet i en slik situasjon. Lederne nøyet seg med å true dem før de ble løslatt. Folket var på Peters side, og de jødiske lederne hadde menneskefrykt – ikke de kristne.

.

Hele det bibelske budskap roper tydelig og klart til oss: Kristus er Frelser. Han er ikke bare et godt menneske eller en bedrager som andre sider. Han er sendt av Gud til hele verden som vår eneste redningsmann. Han skulle ikke befri jødene fra romerske soldater og maktovergrep, men fra synden.

.

Våre synder står i veien, de hindrer og stenger mennesket ute fra Gud. Slik har det vært fra fallet i Edens hage. – Men en dag var Guds Sønn her. I Getsemane hage ble han fanget og ført for retten. Ja, han lot seg frivillig ta av soldatene. For han visste at hans time var kommet. Nå stod det bare ett steg igjen: døden.

.

Så ble han hengt på korset på Golgata. Det var målet med julekvelden og barnet i stallen. Han kom for å dø – og deretter oppstod han som seierstegn. Bare slik er han vår Frelser. Nå står han foran deg og ber: Vil ikke du også komme mens det er dag og solskinn over jorden?

.

Jesus har bedt oss å komme,

og dette salige bud

gjelder ei bare de fromme,

nei, ikke en støtes ut.

Komme med smil og med tårer

komme i lyst og i nød,

komme med alt det som sårer,

komme i liv og i død.

.

Ja, jeg vil komme og blive

stille for Mesterens fot,

hele mitt hjerte hengive,

lære bli hellig og god.

.

En dommedag.

Salme 32, 1- . En personlig dommedag.

Dette er en tekst for Bots-og bededag i den lutherske kirke. Og bot er nødvendig mange ganger i livet. Nå er vi inne i en tid der det kunne være ekstra nødvendig både for enkeltkristne og for vår kirke.

.

Men kanskje det er blitt en vane og et ritual – og mer en ytre ordning eller en hjertesak for oss?

.

Dette skulle være en virkelig helligdag for Guds sanne barn. En dag da vi tok oppgjør med Gud om vårt eget kristenliv og tro. Vi skal ikke tenke så mye på andre i slike tilfeller. Det skal være slik at jeg står for Gud – alene med min synd og mitt liv. Da blir det en personlig dommedag for et menneske.

.

Bot betyr sorg og gråt og anger over synd. Det betyr bønn og lengsel etter nåde og tilgivelse og fred med Gud og i hjertet.

.

Her er det David som ber. Og det er trolig i tida etter forholdet og synda med Batseba det skjer. Da opplever han at det er to stadier i et menneskeliv: Et før og et nå. Han hadde levd i synd, og da brytes samfunnet og forbindelsen med Gud. Og han opplever tilgivelsen og får leve et nytt liv der. Denne salmen er trolig skrevet etter Salme 51 som også er en slik botssalme.

.

Den kalles en læresalme. Og Luther sier om den slik: ”Den underviser oss om det synden er, og hvorledes vi blir kvitt den, og hvorledes vi blir rettferdige for Gud.” Om Augustin er det sagt: Han fikk noen til å skrive den opp foran senga si på dødsleie. Carl Fr. Wisløff har sagt om den: ”Det er syndsforlatelsens lykke.”

.

Denne læresalme viser oss dette viktige: Gud krever et oppgjør ved konkrete synder, ellers blir livet en frafallsvei. I Norge i dag er det påkrevd. Det er mange i Norge i dag (og i andre land) som lever i blodrøde synder, og som ikke skammer seg ved dem, ser det ut til.

.

Nå må vi bøye oss ned i støvet og lære hva Gud vil med oss. Her er noe vi bør og må kunne.

.

1. Bibelen lærer at alle feil i livet er synd.

Det finnes ingen småting i verden som ikke rammes av dommen. Men samvittigheten kan sløves. Vi ser ikke klart hva synd er og blir ikke skremt av synden. Det er mange fallgruber og feller i livet.

.

En fallgrube er påvirkningen av moderne tankegang og filosofi. Den sier at vi vet best selv hva som er best for oss, og dermed hva vi kan tillate oss i livet. Et resultat av dette er en bevisst relativisering av alle ting. Folk river seg løs fra all autoritet og vil bestemme over seg selv. Vi mennesker er født som sjefer. Og vi tåler ingen over oss. Det er kjødets natur. Og det må vi lære, for vi ser det ikke av oss selv.

.

a) Vi må altså bli overbevist om vår egen synd i vårt liv. Alle ser synd og noe ondt hos andre mennesker. Men det er vanskelig å se det i oss selv. Derfor må vi bli overbevist om det av Gud – og han bruker sin Hellige Ånd til å gjøre det. Og han vil bruke mennesker til å peke på synden, konkrete synder i vårt liv så vel som i samfunnet.

.

Profeten Natan ble brukt til å vise kongen det. I 2. Sam. 12, 7 sier han direkte til David: Du er mannen. Det var nok ikke lett, men han var lydig og gikk i Guds navn.

.

b) Dernest: Villighet til å erkjenne synden.

Der er alltid følger av synd. For den er forbrytelse mot Gud selv, og derfor ligger en dom og venter over all synd. David kom til det stadium til slutt, i 2. Sam. 12, 13: Jeg har syndet mot Herren. Salme 32, 5 er en gjenklang av dette. Han forstod at synden var mot Herren, selv om han hadde gjort ondt mot Batseba og mannen.

.

All synd er egentlig mot Gud. Når man i dag skriker høyt om straff over de som har gjort noe galt, er det blandet opp med en god porsjon hykleri: De vil ikke se den åndelige dimensjon, for da blir anklageren like hardt rammet som den anklagede. Og det gruer folk seg for.

.

Bot er å få med Gud å gjøre i dagliglivet. Da ber du sangeren bønn: ”Jeg står for Gud som allting vet og slår mitt øye skamfull ned. Jeg ser min synd at den er stor i tanker, gjerninger og ord…”

.

Da blir sladder en like stor synd som mord og hor og annet stygt. Baktalelse og løgn og hovmod blir skitne synder som du gremmes over. Slike ting har ødelagt mye, kanskje mer enn direkte mord.

.

c) Vi får lære mer: Gud tilgir.

Du tok bort min syndeskyld. Slik skriver David. Jeg tror det var en stor dag i hans liv. Tenk: Gud har tatt det bort fra meg. Min synd er ikke hos meg mer. Han har tilgitt og renset. I lys av Det nye Testamentet vet vi at Jesus hans Sønns blod er det som renser oss fra alle synder. –

.

Gud tilgir synd. Men det er bare den bekjente synd som er tilgitt synd. Du må ikke skjule noe for ham, eller unnskylde og bortforklare synden. Det er hykleri. Alt skal legges åpent fram for Gud og bekjennes for ham: Dette er min synd og mer til som jeg ikke husker. Det er min skyld alt sammen.

.

d) Og så dette: Vilje til et nytt liv – og å slutte med synden.

Dette blir misforstått blant noen evangeliske kristne i dag. De sier: Vi kan ikke slutte å synde, vi vil alltid dra på synden. – Ja, det er sant. Men her mener Gud den ytre, konkrete synd. David hadde altså syndet på en slik måte. Men senere står det om ham: ”David gjorde det som rett var i Herrens øyne. I hele sitt liv vek han ikke av fra noe av det Herren hadde befalt ham, unntatt det som hendte med hetitten Uria” 1. Kong. 15, 5. David synda aldri slik mer.

.

Slik skal det kristne liv være. Det er praktisk hellighet i hverdagen. Da blir det kamp og kanskje lite seier i ditt liv. Men det er etter Guds vilje. Slik sa Jesus til en kvinne som var falt i hor: Gå bort og synd ikke mer. Johs. 8, 11. Det gjelder også i dag. Og vi skal ikke lure oss selv og andre med en overåndelig forkynnelse som ikke tar Guds skarpe ord på alvor.

.

Vi trenger en hellighetsvekkelse over vårt land og folk.

.

2. En annen synd som Gud må lære oss er: Det forsømte.

I et dikt står det slik:

”Det var ei de ting du gjorde,

men det du la ugjort ned,

som volder den store angsten

og stjeler ditt hjertes fred.”

.

I en rett sammenheng er dette sant. Jakob skriver i kap. 4, 17 slik: ”Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han har synd av det.”

.

Vi har alle noe i vårt liv som er ugjort. Det er til stor sorg for ærlige kristne. Vi kan ikke bare gå fort forbi det og tenke: Det er for sent, vi kan ikke gjøre noe med det. Så sant som det er sagt, så er det ikke hele sannheten.

.

Det er et brev vi ikke skrev, og et besøkt som ikke ble gjort. Det var en samtale med noen om Gud som ble utsatt så lenge at de døde. Vi gjorde ikke nok i misjonen og hadde lite nød for de ufrelste. Bønnen ble altfor kort.

.

Gud minner oss om gjerninger han legger i vår vei og sier: Det er din oppgave. Ef. 2, 10 sier noe om det.

.

Vi har synd av det, sier Jakob. Og da kommer en regnskapsdag for dette også. Den kan vi ta nå – som en bots og bededag. Vi kan legge det framfor Gud som sier: Du har syndet. Den som erkjenner og sier det slik det er til Gud, vil oppleve den samme nåde og tilgivelse for disse synder som for alle de andre og grove gjerninger. Vil du gjøre det nå?

.

3. Gud vil også lære oss noe mer: Om menigheten, om de andre kristne.

Det er mange skrøpelige kristne. Alle er vi det når sant skal sies. Og vi synes at de sanne kristne minker i tall. Her synes å være så mange navnkristne, folk som ikke tar det så nøye med hva de tror og aksepterer og hvordan de lever. Kristne drikker alkohol og ødelegger seg selv og andre og samfunnet. De banner og snakker ondt om andre. Vi leser nå at det er mye utroskap blant kristne. Noen bryr seg ikke om å skjule sine synder en gang – de roper ut at de er frigjort, og vårt liv betyr ingen ting. Det er som en gjenklang av Fil. 3, 19: de setter sin ære i sin skam.

.

Kan slike mennesker komme til himmelen når de dør? Om vi sammenligner med Bibelens ord og tale, gjør de ikke det. Og da spør vi: Vil Guds menighet overleve? Eller blir det slik at vi alle blir dradd med i suget og går under i dommen?

.

Jesus sa: ”Dødsrikets porter skal aldri får makt over den.” Mat. 16, 18. Så vil Jesus passe på sine små og svake sjeler. Og det er noen våkne kristne som ennå står på muren i bot og bønn for folk og land. I Esra 9, 6 står det: ”Min Gud, jeg er så skamfull og ydmyket at jeg ikke kan løfte mitt ansikt opp mot deg, min Gud! For VÅRE misgjerninger har vokst oss over hodet, og vår skyld er blitt så stor at den når til himmelen.”

.

Tenk det. Og Daniel er i samme nød: ”VI har syndet og gjort ille, vært ugudelige og satt oss opp mot deg. Vi har veket av fra dine bud og dine lover.” Dan. 9, 5. De sier begge at de selv har syndet og gjør seg slik til ett med sitt frafalne folk.

.

Slik skal vi være ”stedfortredere” i denne verden. Vi må be for andre kristne, for de frafalne og sløve og de som er på gli bort fra den smale vei og leker med synden og verden. La oss si med sangeren :”Let etter dem som ennå selv ei leter…”

.

Da bli botsdagen til fornyelse.

Vi begynner et nytt liv i lydighet mot Den Allmektige Gud. Og vi opplever dommedag her i livet og gjør opp vår sak med ham nå. Så er vi fri den store dommedag.

- Det blir også en ny begynnelse i lydighet mot Gud og innvielse av tid og penger og interesser. Slik får Gud førsteplassen i vårt liv.

.

Skal han få begynne med deg nå? Må Gud velsigne folk og land og hver enkelt av oss. Amen.

Å manipulere med språket.

I VG-nett
i dag 28.11 leser vi om en ung prest som er tilsatt i Romsdal. Han er for at homofile prester kan tilsettes. Da skriver VG: Men indremisjonsfolket liker ikke det - og de vil boikotte kirken.

Legg merke til språkbruken: De LIKER IKKE det han gjør. Er det rett?

Som kristne er det aldri snakk om hva vi liker eller ikke. Vår referanse er til Guds ord. Det er Bibelen som styrer vår tanke og mening og våre ord. Går vi utenom det, er vi på feil vei.

I samme artikkel brukes uttrykket: Mener vi at. Det kan være ren tankeløshet når kristne bruker det i slike sammenhenger som her. Det er ikke spørsmål hva vi mener om dette eller hint. Kristne politikere har mer og mer brukt denne talemåten. KRF mener at.... Kristne politikere mener at...

Hvis man bruker slik ord bevisst, er det ren manipulering. Man vil ha et resultat og bruker ord og uttrykk som peker i den retning.

Når man argumentere for spesifikt kristne standpunkt, skal ikke grunnlaget være det vi mener om saken. Vi må begrunne det ut fra Guds ord. Det er det som skal styre tanke og liv.

I dag er det mer viktig enn før å minne folket på at Guds ord er ledestjerne. Folk flest kjenner lite til det Gud mener og sier. Det virker noen ganger slik at kristne politiske talsmenn skammer seg over det Bibelen sier, og skal pynte på orden og gjøre saken mer spiselig for verden. Det vil ofte få den motsatte virkning. Folk blir mer og mer avvendt med å tenke at Bibelen faktisk har noe å si oss. Det er ikke kulturen og gamle kirkehus og tradisjoner som skal bevares.

Det gjelder Kristi sak på jord. Og den berger vi aldri ved å bli mer verdslig og lik denne verden. Et lys er det rakt motsatte av mørke omkring det. Og vi skal være lys.

En kristen er ikke et supermenneske som kan mener rett om alt mulig. Det er han bare når han er bundet til Guds ord. Der ligger grunnlaget.

Er det Gud som bygger?

Gud er byggmester.
Salme 127*

.

Salomo lærer at alt menneskelig arbeid uten Herrens hjelp er fruktesløst, og at han velsigner sine fromme med alt godt, 1-5.

V. 1-2. Av Salomo, som bygde templet. Mange det var mange hindringer og fiender. Hans far david ville bygge Herrens hus, men Han sa nei. Han hadde vært involvert i altfor mange kriger og vondt. Nå skulle sønnen få oppdraget.

De var fattige, samaritanerne prøvde å hindre dem. Slik vi ser det når murene skulle bygges ved Nehemias. Perserkongen sviktet også sitt løfte.

Spørsmålet er også: Hvorledes skulle de bygge og vokte byen? Vanskene var ikke slutt selv om byen og templet en dag stod ferdig. Fienden hadde ikke gitt opp. De kom igjen – og gjør det fremdeles i det moderne Israels og for jødefolket så vel som for oss kristne.

Slik er det ofte i Guds rike. Det kommer vanskeligheter. Mange vil gi opp.
Da synger kongen – på festreisene. Det var store høytider, og de sang: Gud er mektig, han er med!

Og: stol ikke på mennesker, eller på egne krefter. Det er å holde kjød for sin arm, som det står. Noen ganger kan vi få inntrykk av at dette er tilfelle i vår tid. Når stadig ”nye virkemidler” skal ta i bruk i Guds rike, får vi inntrykk av at det er mer mennesker enn Gud som arbeider.

Derfor trenger vi nå påminnelsen:”Hvis Herren ikke bygger huset” er alt forgjeves. Nye arbeidsmåter kan være nyttige, og de troende har alltid forandret på ett og annet. Men det blir feil når man sier og tenker: Skal vi lykkes, må vi nå gjøre det på en ny måte – vi må følge med tiden. I slike tilfelle må vi legge merke til hvem som er subjekt, altså hvem som skal gjøre noe. Er det våre planer og ideer vi utfører? Eller har vi tid til å vente på Guds dag og time? Gud selv har tid.

Og Gud er her nå, ved Ånden. Joh 16, 13-14. Han må være leder i Guds rike.
”Regn med din Frelser, så regner du rett,” synger vi. Hvis ikke vi regner med ham, regner vi med oss selv og andre mennesker. Da er det aldri Guds verk, selv om det ser slik ut. Derfor skal vi alltid være forsiktige både med hva vi gjør og hvordan vi gjør det.

Ransakelse.

.

Prøv meg. Salme 139.

.

Dette er en gammel bønn. Kong David er innfor Guds trone og legger sin sjel fram for ham. Han behøver et personlig møte med sin Gud. Mon det har noe å si oss i dag?

.

Nå gjelder det deg og meg. Nå taler vi ikke om kirkepolitikk eller organisasjonsarbeid og misjon. Nå er vi inne i det innerste rom i hver enkelt av oss. Det gjelder vår sjel og om vi har det rett med Gud. Da er det viktig og alvorlig.

.

Hvorfor er det nødvendig å tale om det? Går ikke alt på skinner nå til dags? Jeremias skriver i Klagesangene kap. 3, 40: La oss ransake våre veier. Det må være en god grunn til å si det.

.

Ja, grunnen er rett og slett at et kristent menneske kan bedra seg selv. Vi kan tro den rette lære og likevel lure oss selv. Djevelen er en tusenkunstner til å finne opp nye avveier som leder menneskene bort fra den hellige Gud.

.

Noen av disse ”snarveiene” bort fra den smale sti kan være: 1) Han framstiller Gud som en nådig og kjærlig Gud, og da betyr mitt eget ingen ting. I en rett sammenheng er det rett. Men det kan også bli forferdelig galt.

2) Han sier også til folk flest at Gud aldri kan kaste noen i helvete. Da var han jo ikke en god og kjærlig Gud, som Bibelen sier han er. Derfor er det ikke så farlig med det som kommer etter døden. Den gode Gud står det og tar vare på oss alle. Slik forkynner noen nå.

3) I fortsettelsen av det sier han at det fins ingen dommedag. Det er en gammeldags forestilling som ikke gjelder lenger. Vi vet mer nå til dags. – Og slik kunne vi regne opp andre ting også.

.

Men David var våken. Han visste mer. Han sier i v. 4: Du vet det alt sammen. I Salme 94, 7 står det: De sier: Herren ser det ikke, Jakobs Gud gir ikke akt. Men i v. 11 kommer svaret: Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de bare er tomhet. Derfor ber han i denne salmen v. 23: Kjenn mine mangfoldige tanker. Han vet at hjertet er bedragelig og vi kan så lett ta feil.

.

Ingen unngår Guds øyne. Han har skapt oss og kjenner alt ved oss.

.

Nå kommer han til oss og ransaker oss, v. 1. Paulus sier noe av det samme: Ransake dere selv og se om dere er i troen. 2. Kor. 13, 5.

.

Spørsmålet er nå: Er du en virkelig kristen? Eller tenker du: Selvfølgelig er du det! - Stans da litt for dette: Tenk om det er feil! Jesus har gitt oss noen advarsler om dette. I Mat. 25 taler han om ti kvinner som ventet på brudgommen. Alle var så like på utsiden, men noe vesentlig manglet innerst inne hos halvparten.

.

Og Paulus skriver om noen på den siste tid som har gudfryktighetens skinn, men fornekter dens kraft. 2. Tim. 3, 5. De mente selv at alt var vel med dem. Jesus tenkte på den flokken da han sa: Jeg har aldri kjent dere, Mat. 7, 23. Deres navn var ukjent i himmelen. De stod ikke oppskrevet i den viktige Livsens Bok der alle de frelste er. Ingen er uteglemt der.

.

David var redd. Kanskje han var en av dem? Han visste godt at livet hans ikke var fullkomment. Hvordan skulle det gå på dødsleiet? – Da er det noen spørsmål vi må stille oss:

.

1) Har jeg noen synd som ikke er gjort opp? Har jeg skjult noe for Gud og for mennesker det gjelder, eller forsvarer jeg synden og legger ansvaret på andre? Det er ganske vanlig i vår tid. Mennesker vil ha syndebukker for at de slev kan gå fri. Blir det din dom?

2) Og hva med kristenlivet? Tillater du at det er slurvent i hverdagen, at du lever på kanten av sannheten – i pengesaker, i samtale og snakk, særlig om andre? Det skal lite til her før vi faller.

3) Hva er synd i dag? Det bør vi tenke gjennom nå. Folkemeningen har skiftet svært mye de siste tiår. Hvem bestemmer hva som er synd? Er det andre mennesker, toneangivende ledere, tabloid-avisene, kjendisene eller filmstjernene?

.

Vi har ett svar: BIBELEN. Det har gitt oss korte og konsise svar. Det Bibelen sier er synd, det er synd. Det som var synd for David, er synd for deg og meg. Uansett hva verden mener og mange sløve kristne tenker – så er det bare Bibelen som gjelder. Det må vi være våkne for nettopp i vår tid.

.

Bibelen er et kart vi skal følge. Eller våger du å trosse Gud?

.

Davids bønn er ydmyk og trosvekkende, v. 23-24: Ransak meg Gud – jeg ser det ikke selv. Og så må du vise meg veien og lede meg inn på den smale vei som fører meg til himmelporten. Slik hadde David selv bedt før, i Salme 51 og 32. Og slik ber vi alle som lever med Gud. Vi må bøye oss for den Aller helligste og bekjenne vår synd og svikt i alle deler. Og da sier Ordet noe forunderlig: Jesu hans Sønns blod renser oss fra all synd! Det står faktisk slik. Da kan vi reise oss fra bønnestunden og vite: Nå er jeg ren og rettferdig, himmelen verden – ikke i meg, men i Jesus jeg er (Rosenius).

- Det skal du ha takk for, Herre. Takk i all evighet at du frelste en synder som meg.

.

Dommen og fortapelsen.

Om helvete.

Er talen om helvete en levning etter den mørke Middelalder? Det sier noen. Det er flere tekster i Bibelen som viser at tanken om en evig fortapelse er langt eldre. En av dem finner vi i Lukas evangelium kap. 16. I v. 14-31 står beretningen om den rike mann og Lasarus. Det er Jesus som forteller her. Og vi må forholde oss til denne beretningen om vi skal ha et tydelig bilde av kristendommens lære om tilværelsen etter døden.

.

Nå skal vi se på noe av det Jesus sier. Vil vi være kristne, må vi faktisk tro det Jesus sier. Han er Guds Sønn og åpenbarte Guds vilje og tanke for oss på jord. Og da er det utvetydig sant at han taler om Ildsjøen og de fortaptes evige pine der. Han bruker nok ofte billedspråk, men vi kan være trygge for at realiteten ikke er mindre alvorlig enn bildet. Jesus prøver ikke å skremme noen – han vil vise oss hvordan det egentlig er når vi går gjennom dødens dør.

.

Du som ikke bekymrer deg for det som kommer etter døden, må lytte nøye her. For her får du en beskrivelse av hva du kommer til å møte om du ikke vender om til den levende Gud. Han elsker deg og har gjort alt for at du skal slippe fortapelsen. Men du har selv valget. Mens du ennå har tid, stille ved porten – og se og lytt.

.

1. Døden.

Den rike mann døde. Og i døden blir et menneske slik som det var i livet. Selve døden forandrer ingen ting. Du blir det du har vært. Og denne rike mannen hadde levd i synd og brydde seg ikke om å møte Gud.

.

Han ble gravlagd, sier Jesus. Men det var bare med legemet. Slik er det jo alltid. Legemet blir lagt i grav. Han er befridd fra tankene sine, gleden og sorgen. Nå er bare skjelettet igjen av et menneske, og det blir lagt i grav.

.

Men sjelen? Et annet sted står det at Gud ved døden sier: I denne natt kreves din sjel av deg. Luk. 12, 20. Vi er altså ikke ferdig med Gud om vi dør. Vi står til regnskap for ham, for vi lever ikke isolert bare for oss selv. I Hebreerbrevet står det noe om dette: Det er menneskets lodd en gang å dø – og deretter dom. Hebr. 9, 27. Det er alvorstonen over avslutningen på livet – det kommer et ”deretter”. Det fikk den rike mannen erfare.

.

2. Dommen.

Dette ”deretter” betyr at Gud skal bedømme mennesket etter sin standard og sin plan med oss. Og der blir alt vårt eget ubrukelig – det må vi si og erkjenne selv om det er ganske ubehagelig for oss mennesker. Men Guds ord sier at der gjelder bare et navn og en gjerning. Det er Jesus og hans frelse. Det må vi forholde oss til. Vi slipper aldri unna det.

.

Dommens konsekvens blir det som står i Åpenb. 20. Der tales rett ut om dommen. Johannes så en stor, hvit trone der Gud selv satt. Både små og store ble dømt etter det som var oppskrevet i himmelen. Det betyr at det ikke er våre meninger om oss selv som gjelder. Gud har tatt vare på ditt liv slik det virkelig er.

.

I vers 15 står det så: Hvis noen ikke var oppskrevet i livesnes bok, da ble han kastet i ildsjøen. Det er dommen. Og der kommer de sammen med djevelen og Antikrist og den falske profet og alle andre som har fornektet Kristus. Og Jesus sa noe ”fryktelig” en gang (Mat. 10. 28): Gud har makt til å kaste både legeme og sjel i helvete. Derfor skulle vi frykte ham, sa Jesus. Og i Bergpreika sier han rett ut at legeme og skal kastes i helvete. Mat. 5, 29f.

.

Vi kan ikke forstå dette med tanken. Vi må bare akseptere det fordi Gud selv har sagt det. Og da nytter det lite i dommen å si at du ikke tror på det. Det skjer likevel. Gud har all makt. Og han har allerede gjort alt for å berge deg – han venter bare på ditt ”ja”. Vil du gi ham det?

.

3. Pine.

Bibelen er klar på at det blir pine i helvete. Og det er ikke noe som ble oppfunnet i Middelalderen eller av alvorlige prester og munker. Det er Guds ord. I ildsjøen skal de gudløse pines natt og dag i all evighet, står det. Åpenb. 20, 10. Det er alvor.

.

Det står om den rike mannen at han ”så” Lasarus og Abraham. Han fikk altså et lite glimt inn i herligheten i himmelen. Og da var det han oppdaget den store kontrasten. Pinen ble større av å se Guds bolig og det han gikk glipp av. Dette vil Gud nå minne deg om mens du har anledning til å snu. Han gjør det ikke for å plage deg, men for å vekke deg. Nå er den beleilige tid til å omvende seg. 2. Kor. 6, 2.

.

Angeren vil bli stor om du forsømmer denne din dag. Vet du noe om at du får en ny dag? Nei. I fortapelsen vil du minnes de dagene du kjente kallet, men sviktet.

.

4. Trøstesløshet.

I v. 24 står det at den rike mannen ropte. Han forstod nok at det var for sent, men han ønsket litt trøst i nøden. Kunne han bare få en dråpe vann, skulle det bli bedre. Tenkte han. Men vi mennesker tenker så ofte feil.

.

Still deg nå ved porten til helvete og hør ropet hans. Han ber om tørst og at Gud må forbarme seg over ham. Tenk om han hadde bedt denne bønnen før! Da hadde den fått et godt svar. Nåe var det ingen nåde igjen. Nådens tid var slutt for denne mannen. En dråpe vann ville ikke hjelpe.

.

Han gikk inn i evigheten uten noen trøst. Svaret fra Gud var: Du fikk ditt gode i din levetid – det er slutten.

.

5. Vennene.

Den rike hadde venner. Alle rike har det. Vennene venter å få noe av den rike, og han får ofte venner fordi han ga bort noe av rikdommen.

.

Nå har han en forunderlig bønn – det er vel den siste han ber: Send en til mine brødre slik at de kan vende om og slippe å komme hit. Hvorfor ba han slik? Var det kanskje fordi han fryktet at de skulle anklage ham i fortapelsen og slik forøke pinen? Den rike hadde kanskje forført vennene til synd, og det ville bli uutholdelig om de gjennom hele evigheten skulle anklage ham for det. Allerede nå pintes han storlig i denne lue, v. 24b.

.

Mon vi ikke her får et glimt inn i det selskapet som blir i helvete. Dit kommer alle de gudløse mennesker – både de fine og snille og de grove og store røvere og bedragere. De skal være sammen for alltid og hele tiden anklage hverandre for at de kom dit. Satan selv vil være der. Barna dine og ektemaken og naboene som du syndet sammen med. Nå må dere dele dommen og syndens følger med hverandre. – Tenk om du så det nå og vendte deg til Frelseren. Det ønsker han så inderlig.

.

6. Husk hva du hadde!

Abraham ber den rike om å minnes jordelivet. Kom i hu din levetid, hvor godt du hadde det, sier han. V. 25. Jo, han husket noe: Han hadde fem brødre. Og han burde huske alt det gode han også hadde. Og det burde vært et kall til ham.

.

Fortiden blir trolig noe av det verste i den fortapte verden. All glemsel er borte. Du får et godt minne. Du skal tenke tilbake på alt det gode Gud ga deg. I livet klaget du kanskje og var kritisk til mye av det du opplevde. Og da glemte du mye av det positive.

.

Men nå dukker det opp i tanken. De glemte anledninger vil pine deg og du tenker igjen: Tenk, om jeg hadde benyttet den mulighet jeg hadde til å bli frelst fra alt dette! Og du blir minnet om det ene etter det andre. Du møtte noen kristne, men du foraktet dem. Du var på møter og hørte innbydelsen, men du kritiserte og sa det var ikke noe i alt dette.

.

I fortapelsen ser du deg omkring. Du ser drankere, løgnere, tyver, horkarer og prostituerte, foretningsfolk som bedrog andre, rikfolk som trakket på de fattige og små. Og du oppdager til din forskrekkelse: Du er en av dem, ganske lik dem, selv om dine synder var annerledes. Og det blir også en pine i sjelen.

.

7. En lukket dør.

Det verste du ser er kanskje at døren er lukket. Du kan aldri komme bort fra det du er i nå. I ordet står det: Det er festet et stort svelg mellom oss og dere, sier Abraham, v. 26. Det betyr at det er umulig å komme fra den ene til den andre siden. Du er kommet til et permanent sted.

.

Det er om dette Dante skriver i Den guddommelige komedie: ”Gi slipp på håpet du som inn må trede.” (3. sang i avsnittet Helvede.)

.

Bibelen er også klar på at ennå er døren åpen. Det er den så lenge nådens tid varer og evangeliet forkynnes rett og sant til folket. Derfor har vi frimodighet til å innby alle til å komme til Jesus mens det er tid og anledning. Men det forhindrer ikke at dagen kommer og døren lukkes. Den vil aldri åpnes mer slik den er nå. Amen.

NDH

.

Møtevirksomhet

Møtevirksomhet.
Den danske forkynner har en artikkel om hvordan møter har vært og hvordan er er blitt eller i ferd med å bli.
Han stiller spørsmålet: Hvorfor går vi på møter? Og svarer bl.a. :
"Er det fordi vi vil ha underholdning, eller er det fordi vi har en bønn og et ønske omå få et sant møte med Guds åpenbarede Ord?Er det fordi vi gjerne vil bli ransaket af Guds ord, så vi på den måten kan se både hvor vi står og hvor vi går hen? Er det et ønske og en bønn om at vi IKKE må bli ført vill eller bedradd?"

Les hele artikkelen her: http://nyt-i-natten-manus.blogspot.com/2007/11/mdevirksomhed.html

(Den er på dansk, men det kan vi godt lese. Og den har trolig noe å si til mange av oss.)

Lakeland-vekkelsen slutt.

Dagen melder 14/10 (s. 16) at ledere i Lakeland-vekkelsen tar sterk selvkritikk over det som har skjedd. Lederen Todd Bentley er ute av bildet så langt - han er også separert fra sin kone, og flere pinseledere har kommet med sterk kritikk av det som skjedde i Florida i sommer. En går sterkt ut mot en stor del av den karismatiske vekkelsen og sier faktisk at den stor del vi følge Antirkist når haan kommer, fordi de mangler dømmekraft.

Det er sterk kost. Jeg kjenner for lite til detaljene der til å kunne underskrive det. Men vi vet at der dømmekraften svikter, får nye retninger lett innpass. Derfor er det viktig å våke i denne tid. Det vrimler av nye retninger og spesial-lærere som vet en mengde nytt åndelig talt.

Pastor Dutch Sheets i Colorado, USA, fremfører sterke anklager og mener de må ta selvkritikk. Han lister opp fire viktige punkter - her siterer jeg noe av det første: "Vi, ledern ei den karismataiske bevegelse, har operert med en ekstrem lav dømmekraft. For å si det som det er prøver vi ikke en gang å bedømme. Vi tar en persons troverdighet for gitt basert på gaver, karisma, størrelse på menighet eller tjeenste, evne til å profetere eller utføre mirakler osv."

Dette må de bl. a. be om tilgivelse for å forandre i den videre tjenesten. Sheets sier at han "omvender jeg meg overfor Gud og ber om tilgivelse for Kristi kropp".

Og det rammer antagelig også noen norske forhold. I denne siste tid må vi våke og be og være åndelig edrue. Ellers faller vi lett i grøften. Vi lever i en meget farlig tid.
ndh.

Ny gudstjenestereform.

Gudstjenesteformen.

Den norske kirke får en ny reform av gudstjenesten. Rogaland er blant de steder som skal prøve den ut. Her er et par kommentarer til den.

.

Ordbruk.

Notatet sier at ord er makt. Og det er så sant. Derfor skal man være forsiktig med ord, de kan både slå og lege. Men her gjelder det religiøse ord, som Gud, far og herre. Vi må ikke bruke dem fordi de avspeiler en patriarkalsk tid og mange har onde minner om slike ”mannsord”. Derfor må vi finne erstatninger for Gud og Far osv.

.

Det er en risikabel affære. Man kan komme i skade for å si noe annet enn det Gud ville si når han brukte disse ordene. Det er en forståelig ting at gamle og utdaterte vanlige ord blir erstattet med nye. Ingen sier f. eks. Annamme i Norge i dag. Vi sier Ta imot. Jfr. Johs 1, 12 i gamle bibler (f. eks. fra 1867). Men Gud er ikke utdatert, og han har ikke byttet navn. Ved nye ord får folk ofte andre forestillinger. Det er bedre å beholde ordene, men heller gi seg tid til å forklare innholdet. Det er slik vi lærer betydningen av alle ord.

.

Samfunnet.

Det dokumentet som er offentliggjort viser at forfatterne (komiteen) legger stor vekt på samfunnet – både det som var da Bibelen ble skrevet og det som nå er. Det er klart at noe av dette er rett. Men det lyder sterkt når de skriver: Også Jesus levde i en patriarkalsk tid – og var dermed påvirket av sin tid når han brukte ord. Underforstått må det bety at hadde Jesus levd i dag, ville han brukt andre ord (enn Gud og far f. eks.). Det samme gjelder de såkalte kjønnsnøytrale ordene.

.

Det ser ut til at komiteen er sterkt påvirket av det ”korrekte” i vår tid og den teologi som nettopp hevder at bibelske forfattere generelt er påvirket av sin samtid, både i språk og tankeinnhold. Da får vi en relativ teologi og religion, som skifter etter tidens vær og vind. Den har aldri hatt bærekraft.

.

Framtid.

Det er virkelig synd at vår lutherske kirke har begitt seg ut på denne glattisen. Mennesket må ha et fast holdepunkt, ellers farer de vill. Og det er lite trolig at folk flest i landet vårt vil følge med og skjønne det som foregår. Folk i vår tid leser lite såkalt tungt stoff. Og da er det forholdsvis lett å lede dem.

.

Skal ikke gå inn på alternativer her. Men vi forstår godt at folk er lei av den vinglete kirken vi nå har. Den tar etter det politisk korrekte og lar folkemeningen styre verdivalg mer enn mange er klar over.

.

Guds folk må be om bedre tider. Men vi må også følge med i det som skjer og vise at vi tror på Bibelens Gud og holder hans ord for sant i alt. Det er bare da vi er sterke.

Ndh.