I VG-nett
i dag 28.11 leser vi om en ung prest som er tilsatt i Romsdal. Han er for at homofile prester kan tilsettes. Da skriver VG: Men indremisjonsfolket liker ikke det - og de vil boikotte kirken.
Legg merke til språkbruken: De LIKER IKKE det han gjør. Er det rett?
Som kristne er det aldri snakk om hva vi liker eller ikke. Vår referanse er til Guds ord. Det er Bibelen som styrer vår tanke og mening og våre ord. Går vi utenom det, er vi på feil vei.
I samme artikkel brukes uttrykket: Mener vi at. Det kan være ren tankeløshet når kristne bruker det i slike sammenhenger som her. Det er ikke spørsmål hva vi mener om dette eller hint. Kristne politikere har mer og mer brukt denne talemåten. KRF mener at.... Kristne politikere mener at...
Hvis man bruker slik ord bevisst, er det ren manipulering. Man vil ha et resultat og bruker ord og uttrykk som peker i den retning.
Når man argumentere for spesifikt kristne standpunkt, skal ikke grunnlaget være det vi mener om saken. Vi må begrunne det ut fra Guds ord. Det er det som skal styre tanke og liv.
I dag er det mer viktig enn før å minne folket på at Guds ord er ledestjerne. Folk flest kjenner lite til det Gud mener og sier. Det virker noen ganger slik at kristne politiske talsmenn skammer seg over det Bibelen sier, og skal pynte på orden og gjøre saken mer spiselig for verden. Det vil ofte få den motsatte virkning. Folk blir mer og mer avvendt med å tenke at Bibelen faktisk har noe å si oss. Det er ikke kulturen og gamle kirkehus og tradisjoner som skal bevares.
Det gjelder Kristi sak på jord. Og den berger vi aldri ved å bli mer verdslig og lik denne verden. Et lys er det rakt motsatte av mørke omkring det. Og vi skal være lys.
En kristen er ikke et supermenneske som kan mener rett om alt mulig. Det er han bare når han er bundet til Guds ord. Der ligger grunnlaget.
