Om helvete.
Er talen om helvete en levning etter den mørke Middelalder? Det sier noen. Det er flere tekster i Bibelen som viser at tanken om en evig fortapelse er langt eldre. En av dem finner vi i Lukas evangelium kap. 16. I v. 14-31 står beretningen om den rike mann og Lasarus. Det er Jesus som forteller her. Og vi må forholde oss til denne beretningen om vi skal ha et tydelig bilde av kristendommens lære om tilværelsen etter døden.
.
Nå skal vi se på noe av det Jesus sier. Vil vi være kristne, må vi faktisk tro det Jesus sier. Han er Guds Sønn og åpenbarte Guds vilje og tanke for oss på jord. Og da er det utvetydig sant at han taler om Ildsjøen og de fortaptes evige pine der. Han bruker nok ofte billedspråk, men vi kan være trygge for at realiteten ikke er mindre alvorlig enn bildet. Jesus prøver ikke å skremme noen – han vil vise oss hvordan det egentlig er når vi går gjennom dødens dør.
.
Du som ikke bekymrer deg for det som kommer etter døden, må lytte nøye her. For her får du en beskrivelse av hva du kommer til å møte om du ikke vender om til den levende Gud. Han elsker deg og har gjort alt for at du skal slippe fortapelsen. Men du har selv valget. Mens du ennå har tid, stille ved porten – og se og lytt.
.
1. Døden.
Den rike mann døde. Og i døden blir et menneske slik som det var i livet. Selve døden forandrer ingen ting. Du blir det du har vært. Og denne rike mannen hadde levd i synd og brydde seg ikke om å møte Gud.
.
Han ble gravlagd, sier Jesus. Men det var bare med legemet. Slik er det jo alltid. Legemet blir lagt i grav. Han er befridd fra tankene sine, gleden og sorgen. Nå er bare skjelettet igjen av et menneske, og det blir lagt i grav.
.
Men sjelen? Et annet sted står det at Gud ved døden sier: I denne natt kreves din sjel av deg. Luk. 12, 20. Vi er altså ikke ferdig med Gud om vi dør. Vi står til regnskap for ham, for vi lever ikke isolert bare for oss selv. I Hebreerbrevet står det noe om dette: Det er menneskets lodd en gang å dø – og deretter dom. Hebr. 9, 27. Det er alvorstonen over avslutningen på livet – det kommer et ”deretter”. Det fikk den rike mannen erfare.
.
2. Dommen.
Dette ”deretter” betyr at Gud skal bedømme mennesket etter sin standard og sin plan med oss. Og der blir alt vårt eget ubrukelig – det må vi si og erkjenne selv om det er ganske ubehagelig for oss mennesker. Men Guds ord sier at der gjelder bare et navn og en gjerning. Det er Jesus og hans frelse. Det må vi forholde oss til. Vi slipper aldri unna det.
.
Dommens konsekvens blir det som står i Åpenb. 20. Der tales rett ut om dommen. Johannes så en stor, hvit trone der Gud selv satt. Både små og store ble dømt etter det som var oppskrevet i himmelen. Det betyr at det ikke er våre meninger om oss selv som gjelder. Gud har tatt vare på ditt liv slik det virkelig er.
.
I vers 15 står det så: Hvis noen ikke var oppskrevet i livesnes bok, da ble han kastet i ildsjøen. Det er dommen. Og der kommer de sammen med djevelen og Antikrist og den falske profet og alle andre som har fornektet Kristus. Og Jesus sa noe ”fryktelig” en gang (Mat. 10. 28): Gud har makt til å kaste både legeme og sjel i helvete. Derfor skulle vi frykte ham, sa Jesus. Og i Bergpreika sier han rett ut at legeme og skal kastes i helvete. Mat. 5, 29f.
.
Vi kan ikke forstå dette med tanken. Vi må bare akseptere det fordi Gud selv har sagt det. Og da nytter det lite i dommen å si at du ikke tror på det. Det skjer likevel. Gud har all makt. Og han har allerede gjort alt for å berge deg – han venter bare på ditt ”ja”. Vil du gi ham det?
.
3. Pine.
Bibelen er klar på at det blir pine i helvete. Og det er ikke noe som ble oppfunnet i Middelalderen eller av alvorlige prester og munker. Det er Guds ord. I ildsjøen skal de gudløse pines natt og dag i all evighet, står det. Åpenb. 20, 10. Det er alvor.
.
Det står om den rike mannen at han ”så” Lasarus og Abraham. Han fikk altså et lite glimt inn i herligheten i himmelen. Og da var det han oppdaget den store kontrasten. Pinen ble større av å se Guds bolig og det han gikk glipp av. Dette vil Gud nå minne deg om mens du har anledning til å snu. Han gjør det ikke for å plage deg, men for å vekke deg. Nå er den beleilige tid til å omvende seg. 2. Kor. 6, 2.
.
Angeren vil bli stor om du forsømmer denne din dag. Vet du noe om at du får en ny dag? Nei. I fortapelsen vil du minnes de dagene du kjente kallet, men sviktet.
.
4. Trøstesløshet.
I v. 24 står det at den rike mannen ropte. Han forstod nok at det var for sent, men han ønsket litt trøst i nøden. Kunne han bare få en dråpe vann, skulle det bli bedre. Tenkte han. Men vi mennesker tenker så ofte feil.
.
Still deg nå ved porten til helvete og hør ropet hans. Han ber om tørst og at Gud må forbarme seg over ham. Tenk om han hadde bedt denne bønnen før! Da hadde den fått et godt svar. Nåe var det ingen nåde igjen. Nådens tid var slutt for denne mannen. En dråpe vann ville ikke hjelpe.
.
Han gikk inn i evigheten uten noen trøst. Svaret fra Gud var: Du fikk ditt gode i din levetid – det er slutten.
.
5. Vennene.
Den rike hadde venner. Alle rike har det. Vennene venter å få noe av den rike, og han får ofte venner fordi han ga bort noe av rikdommen.
.
Nå har han en forunderlig bønn – det er vel den siste han ber: Send en til mine brødre slik at de kan vende om og slippe å komme hit. Hvorfor ba han slik? Var det kanskje fordi han fryktet at de skulle anklage ham i fortapelsen og slik forøke pinen? Den rike hadde kanskje forført vennene til synd, og det ville bli uutholdelig om de gjennom hele evigheten skulle anklage ham for det. Allerede nå pintes han storlig i denne lue, v. 24b.
.
Mon vi ikke her får et glimt inn i det selskapet som blir i helvete. Dit kommer alle de gudløse mennesker – både de fine og snille og de grove og store røvere og bedragere. De skal være sammen for alltid og hele tiden anklage hverandre for at de kom dit. Satan selv vil være der. Barna dine og ektemaken og naboene som du syndet sammen med. Nå må dere dele dommen og syndens følger med hverandre. – Tenk om du så det nå og vendte deg til Frelseren. Det ønsker han så inderlig.
.
6. Husk hva du hadde!
Abraham ber den rike om å minnes jordelivet. Kom i hu din levetid, hvor godt du hadde det, sier han. V. 25. Jo, han husket noe: Han hadde fem brødre. Og han burde huske alt det gode han også hadde. Og det burde vært et kall til ham.
.
Fortiden blir trolig noe av det verste i den fortapte verden. All glemsel er borte. Du får et godt minne. Du skal tenke tilbake på alt det gode Gud ga deg. I livet klaget du kanskje og var kritisk til mye av det du opplevde. Og da glemte du mye av det positive.
.
Men nå dukker det opp i tanken. De glemte anledninger vil pine deg og du tenker igjen: Tenk, om jeg hadde benyttet den mulighet jeg hadde til å bli frelst fra alt dette! Og du blir minnet om det ene etter det andre. Du møtte noen kristne, men du foraktet dem. Du var på møter og hørte innbydelsen, men du kritiserte og sa det var ikke noe i alt dette.
.
I fortapelsen ser du deg omkring. Du ser drankere, løgnere, tyver, horkarer og prostituerte, foretningsfolk som bedrog andre, rikfolk som trakket på de fattige og små. Og du oppdager til din forskrekkelse: Du er en av dem, ganske lik dem, selv om dine synder var annerledes. Og det blir også en pine i sjelen.
.
7. En lukket dør.
Det verste du ser er kanskje at døren er lukket. Du kan aldri komme bort fra det du er i nå. I ordet står det: Det er festet et stort svelg mellom oss og dere, sier Abraham, v. 26. Det betyr at det er umulig å komme fra den ene til den andre siden. Du er kommet til et permanent sted.
.
Det er om dette Dante skriver i Den guddommelige komedie: ”Gi slipp på håpet du som inn må trede.” (3. sang i avsnittet Helvede.)
.
Bibelen er også klar på at ennå er døren åpen. Det er den så lenge nådens tid varer og evangeliet forkynnes rett og sant til folket. Derfor har vi frimodighet til å innby alle til å komme til Jesus mens det er tid og anledning. Men det forhindrer ikke at dagen kommer og døren lukkes. Den vil aldri åpnes mer slik den er nå. Amen.
NDH
.
