I dag 12. juni har Helge Hognestad en artikkel i Vårt Land. Den handler vesentlig om ham selv og hans kristne syn. Jeg klipper noe fra den her - uten at det skader sammenhengen, tror jeg:
"Men for meg er historien om Jesus fra Nasaret den sentrale livserfaring som kan gi mening til livet. Det er en fortelling om nestekjærlighet som det dypeste i et menneske. Det er om veien til et helere og sannere liv. Og det er om å overgi seg til en høyere visdom og vilje.
Guddommelig indre. Menneskene i 2010 har andre innsikter og erfaringer enn de som levde for 50 eller 100 eller 2000 år siden. Vi tar alle del i en utvikling, en evolusjon. Stadig nye sider i menneskets indre utfolder seg. Det betyr at vi forstår verden og oss selv på en dypere måte i dag enn tidligere. Og noen synes allerede å være kommet dit hvor jeg tror at alle mennesker etter hvert skal, at en kjenner det guddommelige i sitt indre og kan øse av uante visdomskilder. Men mange mennesker leter fortsatt etter svar og vei i sitt liv. Og menneskeheten som helhet er stilt overfor enorme utfordringer, noe som avisenes redegjørelse fra FNs miljøprogram nylig minnet oss om, at 'jorden forfaller i høyt tempo', og at 'klodens naturresurser i en fart som ryster FN' (Aftenposten 4. juni). Vi trenger sårt guddommelig visdom for å finne veien videre, både som enkeltpersoner og som kollektiv.
Verdens religiøse tradisjoner sier at visdommen finnes. Kirken kan på sin side bidra til at visdommen kommer frem, men da må den lære å være åpen for det nye som bryter på. Det betyr å legge mindre vekt på fasiter og læresetninger som sier hva som er 'rett lære', og i stedet med nysgjerrighet lytte til folks opplevelser av det guddommelige. Med biskop Schjelderups ord: Kirkelig orden og tradisjon må ikke stå hindrende i veien for det som med livets egen rett bryter på." Sitat slutt.
- Det siste avsnittet avslører Hognestad - ja, det gjør mye av det han skriver. Men her bytter han faktisk ut Bibelen med det jeg tenker og opplever i mitt indre. Hva skal vi da med Bibelen? Og hva slags kirke blir det? Da får det nettopp de følger som Hognestad taler om: Hva kan vi gjøre med dette livet, med miljøet og naturresursene?
Men HVOR ER GUD OG JESUS? Og SYNDEN og behovet for SONING?
ndh.
