En kristens liv er et liv i bønn. Han kan ikke leve som kristen uten bønnestunder. Det er vel ikke slik at Gud er avhengig av våre bønner, men vi er det. Ser vi på kirkehistorien, har det nok alltid vært behov for ekstra bønn. Vi taler gjerne om bønnevekkelser. Det er tider da noen kristne ser at noe går galt - både i Guds menighet generelt og i verden.
Jeg tror vi er inne i en slik tid nå. Det er mye sløvhet og verdslighet blant mange kristne. De synes å være så fornøyd med alt. Vi har det så godt, sier de, og det må vel være et tegn på Guds velsignelse og at vi derfor står i et rett forhold til ham.
Er det egentlig slik? Er materiell velstand et tegn på velsignelse?
Vi har eksempler i Bibelen på at det ikke var slik. De kristne i Laodikea hadde det meget godt materielt sett. De hadde alt det de behøvde og mye mer. De hadde ingen nød - og likevel sier Jesus til og om denne menigheten: Du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken. Åp. 3, 17. Og det verste her var at de ikke skjønte det selv.
Levde de da under Guds velsignelse?
Da Israels folk kom inn i Kanaans land etter ørkenvandringen og Josva tok hele landet i eie, bodde de i et land som fløt med melk og honning. Det var Guds løfte. Så døde Josva, Guds hellige tjener. Da står det i Dom. 2, 10: "Etter dem vokste det opp en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerningene han hadde gjort for Israel." Kristendommen blir heller ikke automatisk bevart i neste slektsledd. Hver generasjon må så å si kristnes på nytt. Landet vårt er en misjonsmark - ikke bare på grunn av alle hedningene og innflytterne som er kommet hit. Der er en misjonsmark blant det norske folk som vi må ta på alvor. Derfor trenger vi en kraftig indremisjon her i landet.
I verset etter står det så: "Da gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øyne, og dyrket Ba'alene." Det betyr bl. a. at etterslekten til de kristne ikke er religiøst nøytrale. I og med at de svikter fedrenes tro, synder de. Ingen er nøytrale. Selv om du er snill og grei og god som menneske, er du en stor synder uten troen på Jesus. Og du skal i dette dømmes like sterkt som de mest umoralske mennesker.
Lever et slikt folk og enkeltpersoner under Guds velsignelse?
Ut fra bibelsk tanke må vi svare nei.
Og da er det behov for bønn. Bønn for oss kristne at vi ikke skal sovne og bli sløve og likegyldige både for vår egen sak hos Gud og for de andre som er på fortapelsens vei.
Det er behov for privat bønn. Det må ikke bli støv i lønnkammeret. La det bli en lønnkammervekkelse i våre liv. Det betyr at du setter av mye tid der du er alene med Jesus og Bibelen.
Og det er behov for bønnemøter. Men nå mener jeg ikke at vi bare skal "avholde et møte". Nå er vi begynt med bønnemøter! Nei, det kan godt være uttrykk for lovgjerninger eller ønske om å vise fram hva vi gjør. Da er det til fånyttes. Bønnemøter er nød og gråt og rop til Gud om at han må gripe inn. Det kan bli en mektig bønnevekkelse i land og folk.
Vi er alle syndere og behøver frelse. Det må vi ikke rokke ved. Men det finnes noen "store" syndere som har stor innflytelse i landet og påvirker folket vårt. Disse må stå på bønnelistene våre. Noen vekkelser har begynt i det små med noen alminnelige folk som gav seg over til Gud. Men det var også store vekkelser som begynte med at ledere i bygd og samfunn ble omvendt. Og det førte med seg at mange våknet og tenkte og sa: Kan han bli frelst, må vi også søke Gud. Vekkelse er at noen våkner og ser sin sanne stilling og forstår at det går galt uten Gud. Det må folket se.
Det er behov for bønn - også på mange andre områder. Men tenk litt på dette, og gå inn til deg selv. Du skal ikke står fram på møte eller forkynne de hvor mye du ber. Det er ikke behagelig for Gud. Det skal være en dør til lønnkammeret, og i den døren skal det være lås.
Lås døren, la ingen få vite det. tal alene med din Frelser og Herre. Og han har sagt at han skal svare. Gud er alltid tro mot sitt ord. Amen.
Nils Dybdal.Holthe.
