Vi lever i en tid som ikke lar seg forklare rett. Vi får åndelige sjokk stadig vekk - nei det er kanskje ikke sjokk, vi burde visst at det kommer til å skje. For tida er som en bratt bakke: Har en først kommet på gli, går det gjerne raskere og raske nedover. Et par slike "nye" ting kan vi nevne nå:
1. Helge Hognestad.
Han er prest og dr. teol. og har gjort seg bemerket på flere måter i årevis. For noen år siden sa han fra seg presteembetet - og bra var det. For hans teologi er om mulig verre enn den liberale. Så var han taus noen tid. Da fikk han en slags "åpenbarelse" der han ble bedt om å bli prest igjen. Slik oppfattet han det selv.
Biskopen i Hamar er blant de frigjorte og liberale. Hun tok imot ham, og han ble kapellan i dette stiftet. Men det viste seg snart at han slett ikke var blitt mer troende eller bibeltro. Han kjører fremdeles sitt eget løp og har sin egen teologi.
Det ble nye samtaler med biskopen i Hamar. Og resultatet? Jo, han kan brukes som prest. Men nå er han 70 år snart og en fri mann. Og da frykter noen for at flere bispedømmer vil bruke han, han er ikke lenger i Hamar.
Biskop Olav Skjevesland i Kristiansand er preses for biskopene nå, og han peker på at lærenemnda burde vurdere Hognestad. Men det skjer antagelig ikke lenger ettersom han blir pensjonert. Men det var på tale i 1999.
Nå er det slett ikke sikkert at det hadde vært til noen hjelp. Spørsmålet er om denne nemnda ville lagt Bibelen til grunn for sine vurderinger? Eller ville de vurdert saken ut fra dagens teologi slik de fleste oppfatter den? Da er faren stor for at ingen ting ville skjedd.
Vi skal ikke gå nærmere inn på Hognestads lære her nå.
2. Frafalne prester.
Nå er det også avdekket at flere prester "mister troen", som det heter. da er de frafalne. Humanetikerne griper nå sjansen og vil ha tak i slike mennesker. Antagelig vil de bruke dem sine korstog mot kristendommen. De har blitt mer og mer aggressive med årene. Vårt land omtaler det på lederplass 9. juni og sier at "det bare rent unntaksvis vil være mulig å finne norske prester som har mistet troen og som likevel og uanfektet fortsetter i sitt yrke".
Ja, er det så sikkert? Å miste troen kan være flere ting. Noen mister nok troen på enkelte deler av bekjennelsen - og de forsetter uanfektet videre å preke. De som slutter og går over i annet yrke kan ha flere grunner: De kan være utbrent, møte veggen, blir syk og kanskje trett av å omgås mennesker til stadighet. Vi må ha forståelse for en del av det. Det samme skjer med lekpredikanter.
Virkelig alvorlig blir det om man taper troen på frelsen, at det egentlig er nødvendig å bli frelst om det skal gå oss godt i død og dom. Da blir prestetjenesten et gigantisk hykleri, der den vantro "må" lese bekjennelsen og Fadervår og bibeltekster uten å mene noe med det.
Av forkynnelsen deres kan vi nok lure på om ikke mer enn en har tapt noe på veien - hvis de i det hele tatt hatt noe. Da blir forkynnelsen alminnelig prat om hverdagslige ting, om å være snill og grei med hverandre og ikke tape motet i alt strevet i livet. Men korset og blodet og omvendelsen nevner de nesten ikke.
3. Politisk forfølgelse.
SV går nå ut med nye mål for sitt arbeid. Får de holde på stort lenger, vil de kanskje lykkes enda mer. De bruker integrering som et slagord og en døråpner for nye mål. Alt det religiøse skal vekk. Små barn skal ikke få lov å bruke små kors som smykker! Det er diskriminerende, og settes nå faktisk på linje med hijab. Religionen skal bli mer og mer privat og dermed usynlig. Vi må altså være våkne rent politisk i dag. Et typisk trekk er at radikale politiske krefter bruker barna som fortropper. Svært mange foreldre blir da enige. Barna vil jo alle beskytte.
I tillegg ser vi nå at ledere i Europa vil fjerne korset fra flagget. Det er et for sterkt symbol på den kristne tro - og de har rett i det. Korset er kristendom.
Men skal korset fjernes, må alt religiøst fjernes fra andre flagg også. Noen muslimske land bruker f. eks. halvmånen og den grønne farge som sine islamske symbol. Legg merke til muslimske land der flagget som oftest har grønnfarge og noen ganger en halvmåne. Det er for å tilkjennegi at Islam er hovedsaken der. Noen unntak finnes.
- Alt dette er trekk i frafallet som vi møter hver dag i vår tid. Nå må kristenfolket våkne og se hvor veien går i folket vårt. Det er ikke nok å sukke og klage. Vi må be og arbeide for Guds rikssak på jord. Herre, reis opp nye redskap som våger å stå fram og hevde sannheten slik at den blir hørt av folk flest.
Amen i Jesu navn.
NDH.
