Nåde og sannhet i Salme 85.
.
I denne salmen av Korahs barn er det flere talende uttrykk og setninger. Sangeren ber Herren om å komme enda en gang med nåde og frelse. Han har gjort store velgjerninger mot folket før – og fridde tostammeriket ut av Babels fangenskap.
.
Folket hadde syndet den gangen, men du skjulte deres synd, v. 3. Her brukes ikke det ordet for å skjule som betyr å sone synden, men et annet som her tolkes om tilgivelse for synden. Og da er den skjult hos Gud.
.
Sangeren ber om ny nåde for sitt folk, selv om de har syndet enda en gang. En slik bønn skulle Guds folk alltid be mer. Vi er ofte opptatt av oss selv og våre egne plager. Da ber vi varmt og lenge om befrielse. Korahs barn lærer oss her at Guds barn også skal be for andre Guds barn, ja for hele nasjonen og landet. Det er en fin oppgave og tjeneste for Gud – vi kan ”be for dem som ennu selv ei beder”.
.
Da får han løfter – mange løfter. De er av en slik karakter at de gjelder hele Guds bedende menighet.
.
Herre, la oss se din miskunnhet, og gi oss din frelse! V. 8. Slik ber han. Og så er han villig til å lytte – det er en viktig del av bønnen. Han vil høre hva Gud sier. V. 9. La ikke bønnen bare være en oppramsing av våre egne plager og behov. Herren kjenner til alt sammen fra før. La bønnen også bli en stille stund der du tier og lar Herren tale. Han vil jo tale fred til sine. Men kanskje du ikke hører det han sier, fordi du er så opptatt med ditt. Og nå skal du høre noe av det han vil tale med deg om i dag:
.
1. Frelse, v. 10.
Gud er en frelsens Gud. Derfor sendte han Jesus. Gjennom hele Israels historie har han vist at han gjerne vil frelse. Problemet er ofte at han ikke finner åpne hjerter. Slik det ikke var rom for Jesus og Josef og Maria i herberget i Betlehem julenatt, er det heller ikke rom for Jesus i folkets hjerte. Luk. 2, 7.
.
De som har åpne hjerter, er de som ”frykter ham”. De er redd sitt eget hjerte og ser at de kommer til kort i alle ting. Derfor er hjertet åpent for Guds tale – han har noe som de mangler. Frykten er ikke trellefrykt for straff og dom – selv om det også er en ingrediens. Guds barn har likevel ærefrykt for Gud, ser opp til ham og vet at han er GUD.
.
2. Nåde, v. 11.
Gjennom hele Bibelen går dette ordet som en rød tråd: Gud er nådig. Det betyr at han ser med velvilje på sin skapning og gjør hva han kan for å berge sine. Og han gjør det uten å tenke på om vi fortjener det eller kan gi ham noe tilbake i vederlag. Tilgivelse og frelse er alltid uten hensyn til hva vi er og kan. Alt er uforskyldt.
.
Det er derfor Gud kan elske den dypest falne og den som har skitnet seg til på den aller verste måte menneskelig sett. ”For så (høyt) har Gud elsket verden at han ga…” Johs 3, 16. Det er nåden. Den finner alltid årsaken i Gud. Gud gir nåde og frelser oss fordi han vil det selv. Det er hans egen beslutning.
.
3. Sannhet.
Sannheten hører med i frelsesverket. Alltid er det slik. Og sannheten kommer til uttrykk i at han viser oss vår synd. Han forteller oss at vi ikke passer i Guds himmel. Våre synder har gjort oss uskikket og stengt oss ute frå himmelriket. En slik sannhet er ikke lett å høre og ta imot. Der er vi mennesker like. Vi tror om oss selv og liker å høre at vi ikke er så aller verst. Vi er ikke verre enn andre, påstår folk.
.
Derfor har Ånden et stort arbeid med hver eneste mann og kvinne og ungdom å overbevise dem om synd. Og da viser han oss at vi aldri blir frelst uten ved tro på Jesus. Der ligger hemmeligheten. Og der er nåden.
.
Når et menneske er kommet dit hen at de ser og erkjenner sine synder, åpenbarer Ånden for oss en ny sannhet: Du kan bli frelst. Og Gud sier at frelsen alltid henger sammen med nåde og er av nåde. Fullt og helt.
.
Når det lyset går opp i sjelen, ser du livet i et annet lys. Da skjer det at nåde og sannhet møter hverandre. For du som en fortapt synder møter en frelser som er bare nåde. Som frelser tar han bare hensyn til seg selv og sitt eget frelsesverk. Du får bare ta imot – og han bare gir. ”Han giver og giver og giver igjen.”
.
4. Rettferdighet og fred.
En kristen ser mer og mer av sin egen synd. Det er en normal utvikling i livet med Gud. Da ser du også at du ikke har en skikkelig rettferdighet. Den rekker kanskje for de som ikke kjenner deg. De tror kanskje at du er et meget bra menneske. – Men ikke de som kjenner deg godt. De vet om dine svakheter og feil. Og tør du egentlig møte den hellige Gud slik som du er?
.
Da kommer Guds ord til deg og forteller deg hva Gud gir en synder av bare nåde. Han kommer ikke med små gaver, og ikke noe usikkert og vagt. Guds gave til synderen er en ny rettferdighet. Og den er ikke skrøpelig. Du får Guds egen rettferdighet som Kristus vant til deg på Golgata kors. Gud selv erklærer deg rettferdig i Kristus. Rom. 3, 24 m.fl.
.
Da skjer også noe annet, selv om ikke følelseslivet er med helt fra begynnelsen: Fred med Gud er en frukt og følge av den nye rettferdighet. Rom. 5, 1. Du er kommet inn i et rett forhold til Gud. Det er opprettet fred mellom synderen og den hellige Gud. Den følbare fred kommer også. For noen er den svak, mens andre kan ”boble over” av frelsesfryd. Men de er begge like mye frelst. For den består ikke i det følbare, men i Kristi verk. Disse to skal ”kysse hverandre,” sier Korahs barn. Og det er et inderlig og varmt samfunn. Slik hører rettferdighet og fred sammen.
.
