Jørgensen.
Det Biskop Tor B. Jørgensen
nå er blitt kjent for, synes å være svært alvorlig, og det er at han har ordinert en kvinnelig prest som er samboer og har barn. (Vårt land 29.jan.-09). Det synes jeg er tragisk og trist og nokså uhørt.
For det første er det en kvinne. Bibelen sier fremdeles at de ikke skal ha hyrde-og læreembete i kirken. Uansett hvor mange fortolkinger og artikler som blir skrevet om at det nå er lovlig, står Guds ord fremdeles fast. Som troende lekfolk bøyer vi oss ikke for noe annet enn Skriften. Og ingen må komme å beskylde oss for å være diskriminerende av den grunn. Guds røst er hevet over alle slags kvinne-og likestillingsbevegelser. Til og med en rød-grønn regjering står maktesløs overfor Skriften.
Dernest er hun samboer og har fått barn. Bibelen har sterke ord om ekteskapet. Det sjette bud forutsetter et ekteskap, dvs. et forpliktende livslangt samliv. I GT blir det flere ganger talt om ekteskap. Det skal holdes i ære av alle, Hebr. 13, 4. Det verset forutsetter at ekteskapet er en fast "institusjon" som vi skal verdsette høyt.
Når noen bryter det, er det synd. Men det er også synd å late som om det ikke eksisterer. Det har med respekt både for Gud og mennesker. Hvordan kan en biskop gi et menneske en slik tillit som det å være prest? For det er ikke det samme som å få jobb på Coop. Det er en hellig tjeneste, som krever hellige mennesker. - Hvordan kan en biskop ordinere og gi en slik person et kall? Det er umulig å forene disse to ting. Det burde være enkel logikk for alle.
Men det sier noe om biskopen. Det er ikke bare kvinnen som har syndet. Jørgensen har gått et langt steg over streken.
Pastoren -
Det har undret meg mer enn en gang hvordan teologer kan snakke. De har gått 6-7 år på skole for å lære kristendom og bibel. Har de ikke sett alvoret i å gå ut over Skriften og gjøre noe som er tvilsomt eller direkte i strid med Guds ord? Her er det ikke tale om å falle i synd - det gjør vi alle. Men her er det snakk om å leve i synden med vitende og vilje.
Jeg nekter å tro at denne kvinnen har fullført sitt teologiske studium uten å ha sett noe av Bibelens alvor. Det går ikke an menneskelig talt. Likevel taler hun som om hun ikke kjente noe til dette.
Det er ganske underlig å lese Silje Meisels begrunnelse for sitt liv. "Det handler om mitt liv," sier hun. Hva betyr det? Og er det sant?
Som privatmenneske handler det selvsagt om våre egne liv. Vi tar alle våre valg og må stå til rette for dem. Men en prest er ikke privatmenneske. Hun blir betraktet og bedømt som prest både i kirken og på ferie uavhengig av hennes egen vilje og tanke. Slik er det bare her. For prestegjerningen er ikke et vanlig arbeid. De som tror og mener det, har antagelig ikke skjønt hva det gjelder.
Det handler ikke bare om hennes eget liv. Det handler om den menighet hun tjener og om hele kirkens og kristendommens omdømme. Derfor kan hun ikke med sannhet si: Det handler om mitt liv. Nei, det handler om Gud og hans vilje.
Derfor blir det tøys å si: Dette er for meg ingen kampsak. Her kommer igjen biskopen inn. For hun har fått et råd av ham som hun støtter seg til, som hun er glad for, og hun er stolt av at han gjør det.
Han har sagt til henne at livet ikke leves etter en mal. Hva betyr det? I sammenhengen det står her, må det vel bety at det ikke er noen regler eller absolutter for en prests liv. I klartekst: Vi bestemmer seg hvordan vi skal leve. Gift eller ugift i dette tilfelle. Det gjelder også for en prest. Det støtter hun seg til.
Hun nevner ikke et ord (i intervjuet) om å støtte seg til Bibelen. Er ikke det underlig? Hun forsvarer seg med at hun har vært åpen og ærlig. Det er forresten blitt et mantra eller slagord i kontroversielle situasjoner. Jeg er ærlig! Og da har jeg vel rett!
La meg også si: Det betyr ingen ting om noen /mange i menigheten ser med velvilje på det. Full tillit fra en norsk statskirkemenighet har liten betydning. Det er ikke demokratiet eller folkemeningen som avgjør noe som helst i Guds rike. Og heller ikke om en biskop velsigner livet.
Hva slags velsignelse kan en biskop som bryter med Guds ord gi noen? Og hva hjelp og velsignelse kan en prest gi en menighet når hun selv lever i utakt med Guds vilje?
Til slutt: Jeg vil ikke være dømmende selv om det høres slik ut. Jeg kjenner ingen av disse personene personlig. Men i det offentlige rom har vi lært noe om hva de er. Og da har jeg bare ett eneste ønske: Bøy dere for Gud og bekjenn synden og ulydigheten mot hans vilje - og be om nåde og tilgivelse. Den trenger vi alle. Men det er godt og velsignet å leve i syndenes forlatelse og ikke i syndens tillatelse. Om jeg har brukt unødig sterke ord, ber jeg om forlatelse for det. Men det er bare Guds ord vi må følge.
Amen.
NDH.
