Nyttår neste år?
Av Nils Dybdal-Holthe.
.
Det knytter seg alltid spenning til nyttår. Det er en oppgjørsdag, regnskapet for året som gikk skal legges fram. Og da er det gjerne ransakelse og spørsmål – og noen gir fagre løfter som sjelden blir holdt. Ved et årsoppgjør kan vi ikke gjøre noe om igjen av det som har skjedd. Vi kan ikke rette på feil eller gjøre noe godt der vi burde har gjort det. For regnskapet gjelder det som allerede er gjort.
.
Men vi kan gå et steg videre nå: Hvordan blir regnskapet for det kommende året, og kommer vi da til å angre på noe? Forskjellen på disse to årsregnskap er at vi nå kan gjøre noe med neste års oppgjør. For året er ennå ikke begynt, eller kanskje så vidt kommet i gang. Vi skal ikke gi løfter som vi ikke kan holde. De høres fine ut i festtaler, men har liten verdi.
.
Men vi kan tenke: Nå vil jeg be at Gud må få styre livet mitt i dagene og året som kommer. Og så vil jeg prøve å bøye meg for det Gud sier. Det er ofte her nøkkelen ligger. Vi har slik motvilje mot å være lydig mot det Gud sier. Bibelen er ikke en absolutt bok for mange. Den er bare en samling med forslag som vi kan godta eller forkaste.
.
I Bibelen leste jeg et ord i dag, i 1 Mos 18,10: Og Herren sa: Jeg vil komme tilbake til deg på denne tid neste år. Det var til Sara han sa det. Hun skulle få en sønn året etter.
.
Men det ordet talte til meg. Gud kommer igjen neste år. Ved nyttårstider. Hva finner han hos oss da? Er det blitt noen forandring der det burde skjedd noe?
.
Skal vi nevne noen sider ved kristenheten i landet vårt som han vil se på da? Og det er noe vi kan rette på i det året som ligger foran. Derfor er det nye året ikke bare et nådeår med tilgivelse. Det er et år med mange muligheter. Hva er det?
.
1. Min tro.
Vi kommer ikke bort fra at troslivet kan bli sløvt med årene. En troende mann ringte opp til meg i dag og sa bl.a. dette: Kristenlivet er sløvnet hos oss, og vi trenger en oppvekkelse. Salig er den som har oppdaget det. De fem dårlige jomfruene hadde ikke sett det. De levde i en falsk innbilning om at alt var i orden. Er det det?
.
2. Min tjeneste.
Jesus forteller om en som gikk ut flere ganger om dagen, og stadig fant han ledige folk. Da det var en time igjen av arbeidsdagen, var det også noen som ikke hadde en tjeneste å gjøre. Er det kanskje deg? En tjeneste for Gud er med og holder oss våkne. Aktiviteten skal ikke erstatte det indre troslivet. Da blir alt feil. Men den skal være en forlengelse av vårt liv med Gud i troen. Jesus vil at vi skal ha litt av det Paulus skriver om: Kristi kjærlighet tvinger meg – og: Jeg kjenner frykten for Herren – og derfor vil jeg vinne mennesker for Gud.. 2. Kor. 5. Eier du denne brannen?
.
3. Kirken.
Vi er noen som er redd for kirken. Vi synes den gir etter på punkt etter punkt i kristenlæren. Inntrykket er: Så snart en gruppe aktivister viser seg og vil inn i kirken med en ny lære, gir de etter. Før gikk det heller lang tid før kirken forandret mening. Nå går det fortere og fortere.
.
Biskop Schjelderup slo på stortromma i 1953 etter Hallesbys tale i radio. Han nevnte at de ufrelste ville gå til Helvete om de døde som ufrelst. Men det skulle biskopen ikke ha noe av og saken gikk til alle biskoper, teologiske fakulteter og folkets forsamling på Storting og regjering. Alle andre enn Bibelen skulle bestemme. Og det er symptomatisk. Etter den tid ble det temmelig stilt om saken på landets talerstoler. En og annen taler om fortapelsen fremdeles, men det når liksom ikke ut til folket. De fleste sover videre – og mange sover seg inn i fortapelsen.
.
Det gikk faktisk flere tiår før kvinneprestsaken var helt ren i den norske kirke og i flere organisasjoner. Ingrid Bjerkås skrev om sitt ”kall” i 1960-årene. Hun var den første. ”Kallet” ble et moteord og mange fulgte etter. Nå stilles det ikke en gang spørsmålstegn ved en kvinnes prestetjeneste. Den ene teologen etter den andre gikk i ”tenkeboksen” og forandret mening. Det har vært smertefullt for mange troende.
.
Hans Nielsen Hauge talte sterkt om det kristne livet. Troen skal vise igjen, ellers er den ingen tro. Bibelen har mange formaninger om vårt hverdagsliv. Blir det forkynt i en evangelisk ånd til veiledning og formaning?
.
Homofilisaken er den siste og kanskje mest smertefulle i vår tid. Vi trodde lenge at den var så klar i Bibelen at ingen seriøs kristen leder ville våge å røre ved det. Aktivistene er sterke i sin fremgangsmåte og til dels noe frekke i språket. Hva har vi opplevd nå? Selvsagt er politikerne som nå har makten enige: de må ha sin rett. Alle kan bli prester og biskoper og ha alle stillinger i landet. Vi skal ikke legge oss mye bort i politikk og verdslige embeter. Det er ikke vår sak.
.
Men rør ikke ved Guds rike. Der skal Ordet og Ånden styre. Ellers bli kirken en frafallen institusjon som lærer folk opp til å godta synden og gir anledning til å praktisere synden. Kirken tilhører det åndelige regimentet etter luthersk teologi, og der skal ingen verdslig filosofi og mening få inngang. Skal vi be Gud den hellige og allmektige om at kirke og organisasjoner må forbli i det åndelige regimentet i det året som kommer? Og da må det bli ryddet ganske mye opp enkelte steder. Noen må kanskje gjøre helomvending i flere saker. Er vi villige til det?
.
4. Synd.
Hva er synd i vår tid? Jeg mener selvfølgelig blant folk flest og det som er ”hver manns mening”. Og hva er det som bestemmer for folket om noe er galt eller ikke? Det er viktig å tenke over spørsmål og svar her for å forstå vår tid. For mye av det som skjer, henger sammen med spørsmålet om synd.
.
Før var det ganske vanlig at folk flest tenkte på de ti bud. De hadde lært dem på skolen og de var også nevnt i forkynnelse. Derfor var det ”naturlig” å tenke at det var galt å stjele, å sladre, å banne m.m.
.
Nå er det kanskje mer avisene og skuespillerne og andre kjendiser som setter dagsorden. Og det er blitt slik at det mange gjør, er lovlig. Men: en synd blir ikke mindre synd om mange gjør den.
.
Om folket har glemt Guds bud og hellige ord, er det likevel det som bestemmer. Gud er suveren slik. Han styrer og leder uten tanke på hva mennesket ønsker og gjør. Derfor vil synden komme fram i dagen en gang – og den blir vist fram så syndig som den er i Guds øyne. Det alvoret må også folk få vite.
.
Løsningen.
Hva er den? Gjennom Bibelens tid og kirkehistorien har det bare vært ett svar: Vend om! Det talte profetene om, det sa Døperen Johannes. Det var Luthers budskap og de mange forkynnere som ble brukt av Gud.
.
Nå kaller Gud noen forkynnere som er villige til å ta belastningen ved å forkynne omvendelse fra synd og tro på Jesus som Frelser – i det nye året. Vil du gjøre det? – Hva vil Jesus finne når han kommer igjen neste år?
.
