Denne dagen gikk den danske prinsen i land på bryggen i Oslo (Kristiania) som ny norsk konge. 1905 er et merkeår i Norsk historie – vi fikk vår egen konge etter mange hundre år. 40 år etter gikk den samme kongen i land på den samme bryggen i Oslo den samme dag etter 5 års krig. Det er stort å være et fritt land, vi skal ikke forakte det.
Det er likevel et annet rike som er større – Guds rike både på jord og i evigheten i himmelen. Og på denne 7. juni leste vi en dansk andakt, av H. E. Nissen. Den taler om gråt for å vinne seier. Mange tror, sier Nissen, ”at Guds rike best vinner fremgang gjennom smil og munterhet. Gir vi ikke mennesker inntrykk av at kristendommen gjør oss glade og fornøyde, vinner vi ingen. Men det er en verdslig tankegang.”
Denne andaktsboka ble skrevet for 20 år siden. Har denne tendensen blitt mindre? Mon den ikke heller har forsterket seg. Det er en ny form for fremgangsteologi der alt er lett, der bare Guds godhet og kjærlighet skal forkynnes og der synd og fortapelse ikke må nevnes – for ikke å skremme folk bort. Virkemidlene blir viktigere enn budskapet. Det blir lett det vi skal gjøre og få til som teller og gir fremgang.
Vi er noen som er redd. Det fører ikke folk inn i syndserkjennelse og samvittighetsvekkelse. Det blir snarere en ”kulturkristendom” der kvantiteten er vel så viktig som kvaliteten.
Det er altså på kne og i tårer at vi sår den gode sæd. Da blir høsten god. Salme 126, 5.
NDH.
-
