Det er noe du bare kan få i Jesus. Det er til og med noe du MÅ ha, om det skal går deg godt i liv og i død og i evighet.
Det er FRELSE.
Ingen andre steder enn hos Jesus kan du bli salig (for å bruke et mer gammeldags uttrykk). Salig betyr frelse både her i livet og i evigheten. Frelse er å være slik at du er et Guds barn og derfor rede til å dø hva tid som helst. Da går du til himmelen. Det betyr negativt at du er berget fra fortapelsen, den evige ulykke borte fra Gud.
Frelsen er å tro på Jesus. Tro at han bar dine synder på Golgata kors og dermed betalte din syndegjeld hos Gud. De gamle haugianere i Norge sa at å tro er å komme til Jesus med sine synder. Det er betyr å erkjenne dem og bekjenne dem og be om nåde og tilgivelse.
Du skal altså ikke forbedre deg eller gjøre noe gode gjerninger for å bli god nok for Gud. En av grunnene til det er at vi klarer det ikke. Gud er en hellig Gud, og vi er syndere. Gud ber oss om å erkjenne det og be om frelse. Da vil han gi deg det.
Skal du ikke gjøre det du også? Millioner har gjort det før deg og fått en plass i himmelen for all evighet. Det er vedt det!
ndh.
søndag 9. august 2009
lørdag 1. august 2009
Formane: til å leve som kristen.
Efeserbrevet er ett av de rikeste brev i NT, det er kalt "de kristnes verdibrev".
- Det taler om all åndelig velsignelse i Kristus, 1,3.
- Det forklarer hva det er å være "frelst av nåde".2, 8.
- Det taler om å kjenne Kristi kjærlighet som overgår all kunnskap, 3,19.
Det betyr at grunnlaget for å være en kristen og måten er tydelig omtalt. Det er ikke oss selv. Det er Kristus. Han er også kraften til en rett vandring her i verden. Og vi står alle fast mange ganger og svikter i vårt daglige liv. Skal vi se litt på det Ordet sier om dette her?
Efeserbrevet gir oss også mange tydelige og skarpe ord om vårt kristenliv. Og det viser at det sanne livet som kristen ikke kommer av seg selv eller automatisk. Vi behøver formaning. Det er viktig nå å ta Bibelens ord om dette på alvor. Verden har visst aldri vært så sterk og dyktig til å påvirke som i vår tid. Da lar vi oss også smitte av det. Djevelen er en mester i å lokke oss på avveier, på den eller den andre måten. Kristendom kan bli rutine og vane og selvfølgelig. Og da glir vi lett ut.
Vi skal se på noen slike formaninger her i brevet:
1. Vi skal vandre verdig, kap. 4, 1-3.
Det betyr å leve som det sømmer seg for en kristen. Det kreves mer av en kongssønn eller av en arbeider. Verden venter også det av oss. Men det betyr ikke at vi skal leve slik verden mener det sømmer seg. Den er ikke verdimåleren. Det er Guds vilje. Vi skal leve slik Gud mener det sømmer seg i Guds rike. Og det har han sagt noe om i sitt ord. I v. 2-3 i Ef. 4 står noen viktige ord: Med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, å bære over med hverandre i kjærlighet, legge vinn på - bevare Åndens enhet i fredens sambånd også når vi er uenige. Det er en himmelsk kunst.
Vers 15 sier noe om å vokse opp til Kristus. Det var vel det sangeren tenkte på da han skrev: Å, var eg meir deg Jesus lik - i alle ting som du, som du. Og i v. 17: Ikke lenger leve som hedningene eller verden. Bibelen kaller oss til et skille med verden, og ikke til å etterligne den. De fleste av oss i dag er altfor lik verden i mye. Derfor skulle vi som v. 22f sier: Avlegge det gamle menneske og ikle oss det nye.
Det er ikke naturlig for oss å leve rett som kristne - det sørger kjødet for. Derfor må evangeliet lære oss denne kunst. Jo mer vi vokser i troen og blir kjent med Jesus, jo mer ser vi vår egen elendighet, og jo mer har vi bruk for hans nåde. Og da må vi på kne igjen - både be om nåde for synden og nåde til å leve et bedre liv.
Alb. Barnes sier i sin kommentar at å leve verdig er å leve som Jesus, i Guds vilje. Må Gud hjelpe oss til det. Mer og mer.
Ordet verdig er egentlig et ganske interessant ord. På gresk heter det aksios, som betyr: det som balanserer på vekta. Her tenkes på de gamle skålvekter der varen ligger på den ene skåla og loddet i det andre. Det er "verdig" (aksios) når dette balanserer likt. - Loddet for oss er Bibelens ord om vårt liv. Hvordan balanserer det hos oss?
2. Vandre i kjærlighet, står det i kap. 5,2. Jfr. Kol. 3, 14.
Ordet for kjærlighet er det som også står i Joh 3, 16: Gud elsket verden. Gresk har flere ord for kjærlighet, men dette er det sterkeste: det er å elske slik Gud elsker. Og da blir vi små.
Hvordan elsket Gud? Ja, det var ikke bare ved ord og erklæringer eller en sterk følelse for oss. Nei - han GA, står det. Det kjæreste han eidde ble gitt i døden for vår skyld. Her skal vi være Guds etterfølgere, står det her. Å gi det beste er et offer. Og Jesus sa: Ingen har større kjærlighet enn at han gir sitt liv, Joh 15, 13. Det er en stor gave, og vi skal ikke oppfatte det som et offer vi må gi for å bli Guds barn. Det er vi alltid av nåde ved tro. Men det betyr mer at vi legger vårt liv i Guds hånd og ber han om å bruke oss i sin tjeneste. Kjærligheten er da at vi lar han bruke oss. At vi er villig å gå dit han ber oss. Det kan være til Afrika for noen. For andre kan det være naboen eller foreningen eller dine egne barn.
Kjærligheten taler også om å være slik at vi er med og kaller noen inn til Jesus. Kjærligheten respekterer andre, men den gir aldri etter for usannhet eller bryter Guds ord. Kjærligheten er lik Guds ord. Når det sier at noe er synd, da er det synd. En kristen kan ikke gjøre det. Kjærlighet er at du følger Guds ord.
3. Vandre i lyset, 5, 8.
Gud er lys, og lyset åpenbarer alt omkring oss. Å leve i lyset (1. Joh 1, 7) er derfor å leve med Gud og leve i åpenhet med ham. Da blir det å leve i bekjennelse av våre synder og svikt. Derfor kommer 1. Joh 1, 9 og sier: Dersom vi bekjenner....
En kristen kan ikke skjule noe eller fuske i kristenlivet. Han gjemmer ikke bort noen synd eller urett. Han legger alt fra for sin Frelser og sier: Slik er jeg. Og nå ber jeg om tilgivelse. Å vandre i lyset er dermed å vandre i bekjennelse og syndenes forlatelse hele livet. Vi blir aldri ferdig med det.
Men dernest blir det å vandre forsiktig. For når vi vet at vi lever for Guds ansikt, blir vi forsiktige. Vi tenker oss om og veier våre ord og handlinger. Midt i en verden med fristelser og gudløshet går vi med denne tanken: Jeg går med Herren hvor jeg går. Det er ikke så lett å gjøre en synd da.
4. Vandre varlig, Ef. 5, 15.
Å vandre varlig er nettopp å være forsiktig. Men her er ikke tanken bare at vi er for Guds åsyn. Her er tanken at vi er midt blant mennesker. Sammenhengen viser det. Vi lever blant andre mennesker som ikke tilhører Jesus Kristus. Og disse skulle vi være vitne for. Og det er vi slett ikke om vi lever et slurvent og likegyldig liv med Gud.Og her behøver vi Guds visdom for å leve rett, slik Kol. 4, 5 sier: Omgås i visdom med dem som er utenfor.
Det kan koste oss noe - slik vi så om kjærligheten. I Ef. 5, 16 sier Paulus at vi skal kjøpe den legelige tid. Å kjøpe medfører en utgift. Det koster noe. Som er kristen må du noen ganger velge å lide urett, tåle hån og la være å si din mening når du er i en opphetet debatt. Du vinner aldri et menneske ved å slå det. Muligheten er mye større om du hjelper og trøster og taler vennlig til det. Mon ikke vi har mye å lære her?
I 2. Kor. 3, 2-3 bruker Paulus et godt bilde. Vi er Kristi brev, sier han. Mange leser det og kjenner oss. Spørsmålet blir da: Hvilket bilde får verden av Kristus når de leser oss? Det er et ransakende spørsmål for hver og en. Det spørsmålet bør plage oss litt. For tenk om vi ikke er med og samler til ham?
5. Vandre i ferdige gjerninger, Ef. 2, 10.
Gud har en plan med vårt liv. Han vil oss noe og har tenkt ut det vi skal gjøre. Når vi er på rett plass i ydmykhet og underdanighet for Gud, leder han oss til steder og veier der han har forberedt en oppgave for oss. Den stemmer alltid med Guds vilje. Da må vi være stille og villige og lydige. For da er vi i Guds vilje.
Mange strever slik etter å finne noe å gjøre. Det kan lett lede på avveier. Disiplene skulle først være være stille i byen - før de gikk ut. For oss mennesker er det vanskelig å vente. I stillheten oppdager du lettest det som ligger ferdig for deg. En syk du skal besøke, et barnelag som trenger litt hjelp, noen gamle ensomme, og et møte som er annonsert i kveld. Kanskje du skulle gå?
Og om det ikke lykkes så godt? Hva da? Paulus fikk høre noe fra Jesus selv om det: Min nåde er deg nok, sa han 2. Kor 12, 9. Han visste også dette: Om vi er skrøpelige i oss selv, skal vi få leve med ham i Guds kraft, 2. Kor. 13, 4.
Gud velsigne deg til å vandre med Jesus.
NDH.
- Det taler om all åndelig velsignelse i Kristus, 1,3.
- Det forklarer hva det er å være "frelst av nåde".2, 8.
- Det taler om å kjenne Kristi kjærlighet som overgår all kunnskap, 3,19.
Det betyr at grunnlaget for å være en kristen og måten er tydelig omtalt. Det er ikke oss selv. Det er Kristus. Han er også kraften til en rett vandring her i verden. Og vi står alle fast mange ganger og svikter i vårt daglige liv. Skal vi se litt på det Ordet sier om dette her?
Efeserbrevet gir oss også mange tydelige og skarpe ord om vårt kristenliv. Og det viser at det sanne livet som kristen ikke kommer av seg selv eller automatisk. Vi behøver formaning. Det er viktig nå å ta Bibelens ord om dette på alvor. Verden har visst aldri vært så sterk og dyktig til å påvirke som i vår tid. Da lar vi oss også smitte av det. Djevelen er en mester i å lokke oss på avveier, på den eller den andre måten. Kristendom kan bli rutine og vane og selvfølgelig. Og da glir vi lett ut.
Vi skal se på noen slike formaninger her i brevet:
1. Vi skal vandre verdig, kap. 4, 1-3.
Det betyr å leve som det sømmer seg for en kristen. Det kreves mer av en kongssønn eller av en arbeider. Verden venter også det av oss. Men det betyr ikke at vi skal leve slik verden mener det sømmer seg. Den er ikke verdimåleren. Det er Guds vilje. Vi skal leve slik Gud mener det sømmer seg i Guds rike. Og det har han sagt noe om i sitt ord. I v. 2-3 i Ef. 4 står noen viktige ord: Med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, å bære over med hverandre i kjærlighet, legge vinn på - bevare Åndens enhet i fredens sambånd også når vi er uenige. Det er en himmelsk kunst.
Vers 15 sier noe om å vokse opp til Kristus. Det var vel det sangeren tenkte på da han skrev: Å, var eg meir deg Jesus lik - i alle ting som du, som du. Og i v. 17: Ikke lenger leve som hedningene eller verden. Bibelen kaller oss til et skille med verden, og ikke til å etterligne den. De fleste av oss i dag er altfor lik verden i mye. Derfor skulle vi som v. 22f sier: Avlegge det gamle menneske og ikle oss det nye.
Det er ikke naturlig for oss å leve rett som kristne - det sørger kjødet for. Derfor må evangeliet lære oss denne kunst. Jo mer vi vokser i troen og blir kjent med Jesus, jo mer ser vi vår egen elendighet, og jo mer har vi bruk for hans nåde. Og da må vi på kne igjen - både be om nåde for synden og nåde til å leve et bedre liv.
Alb. Barnes sier i sin kommentar at å leve verdig er å leve som Jesus, i Guds vilje. Må Gud hjelpe oss til det. Mer og mer.
Ordet verdig er egentlig et ganske interessant ord. På gresk heter det aksios, som betyr: det som balanserer på vekta. Her tenkes på de gamle skålvekter der varen ligger på den ene skåla og loddet i det andre. Det er "verdig" (aksios) når dette balanserer likt. - Loddet for oss er Bibelens ord om vårt liv. Hvordan balanserer det hos oss?
2. Vandre i kjærlighet, står det i kap. 5,2. Jfr. Kol. 3, 14.
Ordet for kjærlighet er det som også står i Joh 3, 16: Gud elsket verden. Gresk har flere ord for kjærlighet, men dette er det sterkeste: det er å elske slik Gud elsker. Og da blir vi små.
Hvordan elsket Gud? Ja, det var ikke bare ved ord og erklæringer eller en sterk følelse for oss. Nei - han GA, står det. Det kjæreste han eidde ble gitt i døden for vår skyld. Her skal vi være Guds etterfølgere, står det her. Å gi det beste er et offer. Og Jesus sa: Ingen har større kjærlighet enn at han gir sitt liv, Joh 15, 13. Det er en stor gave, og vi skal ikke oppfatte det som et offer vi må gi for å bli Guds barn. Det er vi alltid av nåde ved tro. Men det betyr mer at vi legger vårt liv i Guds hånd og ber han om å bruke oss i sin tjeneste. Kjærligheten er da at vi lar han bruke oss. At vi er villig å gå dit han ber oss. Det kan være til Afrika for noen. For andre kan det være naboen eller foreningen eller dine egne barn.
Kjærligheten taler også om å være slik at vi er med og kaller noen inn til Jesus. Kjærligheten respekterer andre, men den gir aldri etter for usannhet eller bryter Guds ord. Kjærligheten er lik Guds ord. Når det sier at noe er synd, da er det synd. En kristen kan ikke gjøre det. Kjærlighet er at du følger Guds ord.
3. Vandre i lyset, 5, 8.
Gud er lys, og lyset åpenbarer alt omkring oss. Å leve i lyset (1. Joh 1, 7) er derfor å leve med Gud og leve i åpenhet med ham. Da blir det å leve i bekjennelse av våre synder og svikt. Derfor kommer 1. Joh 1, 9 og sier: Dersom vi bekjenner....
En kristen kan ikke skjule noe eller fuske i kristenlivet. Han gjemmer ikke bort noen synd eller urett. Han legger alt fra for sin Frelser og sier: Slik er jeg. Og nå ber jeg om tilgivelse. Å vandre i lyset er dermed å vandre i bekjennelse og syndenes forlatelse hele livet. Vi blir aldri ferdig med det.
Men dernest blir det å vandre forsiktig. For når vi vet at vi lever for Guds ansikt, blir vi forsiktige. Vi tenker oss om og veier våre ord og handlinger. Midt i en verden med fristelser og gudløshet går vi med denne tanken: Jeg går med Herren hvor jeg går. Det er ikke så lett å gjøre en synd da.
4. Vandre varlig, Ef. 5, 15.
Å vandre varlig er nettopp å være forsiktig. Men her er ikke tanken bare at vi er for Guds åsyn. Her er tanken at vi er midt blant mennesker. Sammenhengen viser det. Vi lever blant andre mennesker som ikke tilhører Jesus Kristus. Og disse skulle vi være vitne for. Og det er vi slett ikke om vi lever et slurvent og likegyldig liv med Gud.Og her behøver vi Guds visdom for å leve rett, slik Kol. 4, 5 sier: Omgås i visdom med dem som er utenfor.
Det kan koste oss noe - slik vi så om kjærligheten. I Ef. 5, 16 sier Paulus at vi skal kjøpe den legelige tid. Å kjøpe medfører en utgift. Det koster noe. Som er kristen må du noen ganger velge å lide urett, tåle hån og la være å si din mening når du er i en opphetet debatt. Du vinner aldri et menneske ved å slå det. Muligheten er mye større om du hjelper og trøster og taler vennlig til det. Mon ikke vi har mye å lære her?
I 2. Kor. 3, 2-3 bruker Paulus et godt bilde. Vi er Kristi brev, sier han. Mange leser det og kjenner oss. Spørsmålet blir da: Hvilket bilde får verden av Kristus når de leser oss? Det er et ransakende spørsmål for hver og en. Det spørsmålet bør plage oss litt. For tenk om vi ikke er med og samler til ham?
5. Vandre i ferdige gjerninger, Ef. 2, 10.
Gud har en plan med vårt liv. Han vil oss noe og har tenkt ut det vi skal gjøre. Når vi er på rett plass i ydmykhet og underdanighet for Gud, leder han oss til steder og veier der han har forberedt en oppgave for oss. Den stemmer alltid med Guds vilje. Da må vi være stille og villige og lydige. For da er vi i Guds vilje.
Mange strever slik etter å finne noe å gjøre. Det kan lett lede på avveier. Disiplene skulle først være være stille i byen - før de gikk ut. For oss mennesker er det vanskelig å vente. I stillheten oppdager du lettest det som ligger ferdig for deg. En syk du skal besøke, et barnelag som trenger litt hjelp, noen gamle ensomme, og et møte som er annonsert i kveld. Kanskje du skulle gå?
Og om det ikke lykkes så godt? Hva da? Paulus fikk høre noe fra Jesus selv om det: Min nåde er deg nok, sa han 2. Kor 12, 9. Han visste også dette: Om vi er skrøpelige i oss selv, skal vi få leve med ham i Guds kraft, 2. Kor. 13, 4.
Gud velsigne deg til å vandre med Jesus.
NDH.
fredag 31. juli 2009
En ny forkynnelse:
Av NDH.
.
I Amerika er en helt ny forkynnelse på gang. Bakgrunnen er at få nye kommer til kirkene, og det gjelder om å få tak i folk. I vår moderne tid må vi derfor finne nye trekkplastre og virkemidler. Det er blitt et stadig jag etter helt nye metoder i tjenesten.
Den kjente amerikanske bibeltro pastor John MacArthur skriver i et nyhetsbrev i juli d.å. at den nye forkynnelsen har nærmest eksplodert de siste fem årene. Hvor vidt den er kommet til Norge og Skandinavia vet jeg ikke. Men slike ting pleier å gå fort. Han sier også at noen av de mest kjente evangeliske pastorer er blant de verste på dette området. Og store aviser har begynt å interessere seg for fenomenet.
Hvilken forkynnelse gjelder dette?
For å tekke til seg folk, har de begynt å bruke stygge ord, slibrig og uanstendig tale som ser ut til å ”trigge” folk på en særlig måte. Man bruker krass humor og verdslig snakk. Framfor alt er nær sagt alle slags sex emne der predikantene spiller på folks lyst og kjødelige begjær. Der er forum for kristne kvinner som åpent diskuterer intime detaljer i sitt liv.
Hvordan er det i det hele tatt mulig for en forkynner å tenke slik? Man kan ikke bruke synden til å rydde ut synden. Man bruker ikke skittent vann til å vaske noe rent. Og det må være et stort spørsmål om slike predikanter kan ha det rett med Gud. For her gjelder det nok ikke bare helliggjørelsen, men selve gjenfødelsen.
En farlig side ved dette er at utglidningen ofte er en glideskala. Det begynner med tilsynelatende uskyldige ting for å få folk til å komme til møter og gudstjenester. Faren er at det stadig må nye og sterkere midler til, for folk går trett av det samme etter en stund. Det har vi sett mange ganger.
Men at ”utviklingen” skulle gå så langt hadde vel ingen av oss tenkt for få år siden. Tenk at synden skal brukes i Guds tjeneste! Dette punktet kommer vi kanskje tilbake til senere. Her må alle våke, særlig ledere som har ansvar for det som skjer i sin menighet, bedehus eller organisasjon. Å være med i slikt styr og stell har vel aldri vært så alvorlig som i dag. Våger man å si fra?
(Om noen kjenner til de nevnte tendenser, vil vi gjerne ha kontakt. Send gjerne en epost til: n.dybdal(alfa krøll)gmail.com. Takk.)
.
I Amerika er en helt ny forkynnelse på gang. Bakgrunnen er at få nye kommer til kirkene, og det gjelder om å få tak i folk. I vår moderne tid må vi derfor finne nye trekkplastre og virkemidler. Det er blitt et stadig jag etter helt nye metoder i tjenesten.
Den kjente amerikanske bibeltro pastor John MacArthur skriver i et nyhetsbrev i juli d.å. at den nye forkynnelsen har nærmest eksplodert de siste fem årene. Hvor vidt den er kommet til Norge og Skandinavia vet jeg ikke. Men slike ting pleier å gå fort. Han sier også at noen av de mest kjente evangeliske pastorer er blant de verste på dette området. Og store aviser har begynt å interessere seg for fenomenet.
Hvilken forkynnelse gjelder dette?
For å tekke til seg folk, har de begynt å bruke stygge ord, slibrig og uanstendig tale som ser ut til å ”trigge” folk på en særlig måte. Man bruker krass humor og verdslig snakk. Framfor alt er nær sagt alle slags sex emne der predikantene spiller på folks lyst og kjødelige begjær. Der er forum for kristne kvinner som åpent diskuterer intime detaljer i sitt liv.
Hvordan er det i det hele tatt mulig for en forkynner å tenke slik? Man kan ikke bruke synden til å rydde ut synden. Man bruker ikke skittent vann til å vaske noe rent. Og det må være et stort spørsmål om slike predikanter kan ha det rett med Gud. For her gjelder det nok ikke bare helliggjørelsen, men selve gjenfødelsen.
En farlig side ved dette er at utglidningen ofte er en glideskala. Det begynner med tilsynelatende uskyldige ting for å få folk til å komme til møter og gudstjenester. Faren er at det stadig må nye og sterkere midler til, for folk går trett av det samme etter en stund. Det har vi sett mange ganger.
Men at ”utviklingen” skulle gå så langt hadde vel ingen av oss tenkt for få år siden. Tenk at synden skal brukes i Guds tjeneste! Dette punktet kommer vi kanskje tilbake til senere. Her må alle våke, særlig ledere som har ansvar for det som skjer i sin menighet, bedehus eller organisasjon. Å være med i slikt styr og stell har vel aldri vært så alvorlig som i dag. Våger man å si fra?
(Om noen kjenner til de nevnte tendenser, vil vi gjerne ha kontakt. Send gjerne en epost til: n.dybdal(alfa krøll)gmail.com. Takk.)
mandag 20. juli 2009
Den STØRSTE begivenhet.
Romfarteksperten Erik Tandberg sier at månelandingen for førti år siden i dag er den største begivenhet i verdenshistorien. Han kan vanskelig finne noe som er større, sier han nå. Sett fra hans synsvinkel er det nok noe sant i det. Jeg husker godt den dagen vi satt klistret til TV for å se "mannen i månen", så å si. Noen år før kunne vel ingen av oss tenke at det var mulig.
Likevel - det finnes noe som er større! Mye større.
Det Aller STØRSTE i verdenshistorien er Jesu komme. De tretti årene han var her på jorden satte et skille i verdenshistorien som ingen annen begivenhet. Det var en virkelig JORDLANDING, med himmelbesøk.
Det er mange dager i Jesu liv som er viktige. Først har vi JULEDAG. Da steg Gud inn i menneskeheten på en måte som aldri før, det vi kaller "inkarnasjonen" på latin. Gud ble menneske ved sin egen Sønn.
Den andre store dagen jeg vil fremheve her er LANGFREDAG, da Jesus Verdens Frelser døde for hele slektens synd. Hans ord "Det er fullbrakt!" er mye større og viktigere enn Neil Armstrongs setning: Et stort steg for menneskeheten. Jesu "Fullbrakt" betyr egentlig slutten på Satans herredømme og Jesus seier over alt det onde. Hans oppstandelse tre dager etter er et mektig utropstegn som hele universet fikk oppleve. Det onde som nå skjer er bare etterdønninger etter påsken. Det varsler avslutningen på verden og begynnelsen på evigheten.
Folk! La oss ikke glemme den største hendelse på jord da Guds Sønn kom ned som frelser og fullførte verket på korset. I evighet skal alle frelste takke ham av hjertet på en helt annen måte enn her i verden.
NDH.
Likevel - det finnes noe som er større! Mye større.
Det Aller STØRSTE i verdenshistorien er Jesu komme. De tretti årene han var her på jorden satte et skille i verdenshistorien som ingen annen begivenhet. Det var en virkelig JORDLANDING, med himmelbesøk.
Det er mange dager i Jesu liv som er viktige. Først har vi JULEDAG. Da steg Gud inn i menneskeheten på en måte som aldri før, det vi kaller "inkarnasjonen" på latin. Gud ble menneske ved sin egen Sønn.
Den andre store dagen jeg vil fremheve her er LANGFREDAG, da Jesus Verdens Frelser døde for hele slektens synd. Hans ord "Det er fullbrakt!" er mye større og viktigere enn Neil Armstrongs setning: Et stort steg for menneskeheten. Jesu "Fullbrakt" betyr egentlig slutten på Satans herredømme og Jesus seier over alt det onde. Hans oppstandelse tre dager etter er et mektig utropstegn som hele universet fikk oppleve. Det onde som nå skjer er bare etterdønninger etter påsken. Det varsler avslutningen på verden og begynnelsen på evigheten.
Folk! La oss ikke glemme den største hendelse på jord da Guds Sønn kom ned som frelser og fullførte verket på korset. I evighet skal alle frelste takke ham av hjertet på en helt annen måte enn her i verden.
NDH.
fredag 17. juli 2009
BØNN FOR NORGE
.
23 ulike kirkesamfunn og organisasjoner har gått sammen om å be for Norge (og gjerne for hele Skandinavia). Nå gjelder det særlig Stortingsvalget til høsten. Jeg har ikke for vane å tale om politikk i betydningen partipolitikk, av flere grunner. Men nå synes det så klart at landet vårt er ved en ny skillevei.
.
Derfor må vi samles til bønn om en ny kurs. Alle kristne kan være med her. Ta deg en liten stund hver dag og legg saken fram for Den Allmektige Gud.
.
Det er Gud som styrer, og vi kjenner ikke alltid til hans råd. Her må vi bare bøye oss i ydmykhet for Gud. For han har også ansvaret for kristendommen. Men vi har lov å be om at hans rike må komme og hans vilje må skje. Det har Jesus bedt oss om.
.
Bruk lønnkammeret flittig denne høsten – og senere.
NDH.
tirsdag 7. juli 2009
Biskop i Stavanger
Stavanger bispedømme har fått ny biskop. Rogaland er misjonsfylket og eit utprega lekmannsfylke. Kristenlivet har vore prega av det, og me har hatt ein del bispar som var på line med folket slik og respekterte det "bibelbelte" som var her.
Den nye bispen gjer ikkje det, så langt me veit. Han er liberal på meir enn ein måte. Han er ekstremt liberal i homofilispørsmålet. Bakgrunnen er truleg ein liberal teologi som tolkar seg bort frå den bibelske meininga. Denne teknikken er velkjent i vår tid. Dei vedgår at det står klårt nok i Bibelen, men det gjeld ikkje i vår tid. Då kan ein læra kva som helst.
Erling Johan Pettersen er 59 år gammal og kan i teorien står i elleve år her i fylket. Mange tykkjer det er leitt. Folkemeninga kom også godt fram i prosessen fram mot utnemninga. Han var ikkje fremst.
Endå tristare er det at ei rekke prestar står fram og seier dei trur han blir ein god biskop. Og det er prestar me trudde var klåre i bibelsynet. Det ser altså ut til at nokre er klåre nok i bibelsyn når det ikkje kostar noko, men sviktar når prøven kjem.
Slikt har me ikkje respekt for.
Elles er sjølve demonkratiet i kyrkja eit problem og i sin grunn ubibelsk. Det har aldri vore slik at fleirtalet skal ta avgjerd i teologi eller kyrkjearbeid. Det er ei total avsporing og vil før eller seinare føra folket og kyrkja vill i nye spørsmål. For folk flest vil aldri bøya seg for Bibelen i kontroverse saker. Dei vil gå etter fleiratlet og fylgja ein brei veg.
Den sida av statskyrkjespørsmålet er også viktig med tanke på å frigjera seg frå staten. Anten det er Giske eller andre som sit ved kyrkjeroret, er det berre Bibelen som gjeld, og berre dei som fylgjer den, er skikka til preste og bispeembetet. Det må prestane sjølv sjå og retta seg etter. Det er ikkje me som er ein smule kritiske som dømer dei. Det gjer Gud sjølv ved sitt eige ord.
Må Gud få hjelpa Noreg og heile verda til å sjå det. Lat oss be for landet vårt i denne saka og.
NDH.
Den nye bispen gjer ikkje det, så langt me veit. Han er liberal på meir enn ein måte. Han er ekstremt liberal i homofilispørsmålet. Bakgrunnen er truleg ein liberal teologi som tolkar seg bort frå den bibelske meininga. Denne teknikken er velkjent i vår tid. Dei vedgår at det står klårt nok i Bibelen, men det gjeld ikkje i vår tid. Då kan ein læra kva som helst.
Erling Johan Pettersen er 59 år gammal og kan i teorien står i elleve år her i fylket. Mange tykkjer det er leitt. Folkemeninga kom også godt fram i prosessen fram mot utnemninga. Han var ikkje fremst.
Endå tristare er det at ei rekke prestar står fram og seier dei trur han blir ein god biskop. Og det er prestar me trudde var klåre i bibelsynet. Det ser altså ut til at nokre er klåre nok i bibelsyn når det ikkje kostar noko, men sviktar når prøven kjem.
Slikt har me ikkje respekt for.
Elles er sjølve demonkratiet i kyrkja eit problem og i sin grunn ubibelsk. Det har aldri vore slik at fleirtalet skal ta avgjerd i teologi eller kyrkjearbeid. Det er ei total avsporing og vil før eller seinare føra folket og kyrkja vill i nye spørsmål. For folk flest vil aldri bøya seg for Bibelen i kontroverse saker. Dei vil gå etter fleiratlet og fylgja ein brei veg.
Den sida av statskyrkjespørsmålet er også viktig med tanke på å frigjera seg frå staten. Anten det er Giske eller andre som sit ved kyrkjeroret, er det berre Bibelen som gjeld, og berre dei som fylgjer den, er skikka til preste og bispeembetet. Det må prestane sjølv sjå og retta seg etter. Det er ikkje me som er ein smule kritiske som dømer dei. Det gjer Gud sjølv ved sitt eige ord.
Må Gud få hjelpa Noreg og heile verda til å sjå det. Lat oss be for landet vårt i denne saka og.
NDH.
mandag 6. juli 2009
Latvia
Frå Latvia får eg melding om harde og vanskelege tider økonomisk, kulturelt og ikkje minst åndeleg. Landet er kome inn i ei bakevje der mange vanlege folk har vanskar med å overleva. Når det ikkje er arbeid å få og lite trygder og andre hjelpesystem, veks talet på fattige.
Difor må me be ekstra for Latvia nett nå. Det er ikkje sikkert at det i første rekke blir betre om dei kom inn i EU. Nokre har profittert på det, medan andre meir vanlege folk kjem på sidelina. Difor har mange einskildpersonar og familiar det vanskeleg.
Gud er framleis STOR. Han har makt til å gripa inn. Først og fremst gjeld det der som i vårt land at folket vender seg til Gud. Nå er truleg tendensen at folk ikkje bryr seg om den eine Gud, men dyrkar Mammon. Då går det alltid galt. - Herre, difor ber me om at dine sterke hender skal gripa folket i Lativa og Norge just nå. Takk for din store nåde over folk og land.
NDH.
Difor må me be ekstra for Latvia nett nå. Det er ikkje sikkert at det i første rekke blir betre om dei kom inn i EU. Nokre har profittert på det, medan andre meir vanlege folk kjem på sidelina. Difor har mange einskildpersonar og familiar det vanskeleg.
Gud er framleis STOR. Han har makt til å gripa inn. Først og fremst gjeld det der som i vårt land at folket vender seg til Gud. Nå er truleg tendensen at folk ikkje bryr seg om den eine Gud, men dyrkar Mammon. Då går det alltid galt. - Herre, difor ber me om at dine sterke hender skal gripa folket i Lativa og Norge just nå. Takk for din store nåde over folk og land.
NDH.
Abonner på:
Innlegg (Atom)