Mat. 25: Jomfruene.

Matt 25,1-13 
1. Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
- Jomfruene er ikke hele verden med verdslige og hedninger og de kristne. De representerer den 
den bekjennende og ytre kristne menighet.Det viser både fortsettelsen og uttrykket "himlenes rike". Jesus taler om de kristne.

2 Men fem av dem var uforstandige og fem kloke.
 - Den ytre menighet består altså av to slags mennesker åndelig talt. Derfor må vi se og forstå at ikke alle i den gamle Statskirken eller Folkekirken nå er sanne troende. Der finnes det to ulike grupper som begge vil være kristne. Men det vil vise seg at ikke alle er det.

3 De uforstandige tok sine lamper, men de tok ikke olje med seg.
- Den ene gruppen er uforstandige. I den eldre oversettelse av 1930 stod "dårlige". Det betyr ikke at de er dårlige i umoralsk forstand. De kan leve et fint liv og være gode mennesker på jorden. Men de er uforstandige og har ikke forstått hva kristendom er og hvordan man blir det.
 
4 Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine.
 - Her ser vi litt av forskjellen mellom dem. Noen hadde tatt med seg lampene og i tillegg ekstraforsyning. Det hadde forstått at det ville ta sin tid før brudgommen kom. De måtte dermed utstyre seg for framtiden.

5 Da det drog ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov.
 - Ventetiden ble lang. Kanskje lenger enn noen hadde trodd og tenkt. Det var derfor vanskelig for alle å holde seg våkne. de slumret inn og sov. Og da forstår en ikke lenger hva som skjer omkring oss og kan derfor ikke forberede oss til det som kommer. Noen hadde forberedt seg i tide, andre hadde ikke tenkt på det. Der lå litt av forskjellen. 

6 Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!

Søvnens tid var forbi. Alle ble vekt opp av en røst i natten. Det må bli en underlig stund. Når vi våkner av en vanlig søvn, er vi ofte litt forvirret og usikker. Hva skjer nå, hva betyr det? Det er ikke sikkert at alle våkner med glede og håp. De er kanskje mer fylt av tvil og uro og forundring.

De får en opplysning – og så en oppfordring eller en beskjed. Det ene er: Jesus kommer igjen! Tiden er inne, nå er den himmelske brudgom her.

Hva så? Jo, du skal møte ham. Ingen går fri dette. Du MÅ møte ham.

7 Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.

Alle våknet og alle forstod det som hadde hendt. Det som de hadde ventet på gjennom natten, var kommet.

Og de våknet skikkelig. De forstod at noe måtte gjøres, de var ikke rede og ferdige til å gå i bryllupet. De gjorde sine lamper i stand.

8 Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje, for våre lamper slokner!

De oppdaget nå at de manglet noe: olje. Det er ofte symbol på Ånden. Og det er Ånden som vitner om Jesus for oss og viser at vi er frelst og fri i Ham. Og når det mangler, er vi ikke lenger Guds barn.

Og nå vil de prøve en lettvint vei: låne av andre. Gi oss litt av din kristendom og tro, for vi har det ikke. Er det noen som kan bli en kristen slik? Bibelen har ingen vitnesbyrd om det. Hver enkelt av oss må ta imot Jesus som vår egen frelser, Joh. 1, 12.

Våre lamper slokner! Sa de dårlige jomfruer. Nå forstod de det. De hadde levd hele tiden i den tro at alt var OK. Derfor var lampene et sjokk for dem. De lyser ikke. De slokner! For mange år siden kom det ut en bok med den tittelen. Og det var nettopp kristne som ikke hadde det rett med Gud. Den boken har vært en vekker for mange. Prøv å få tak i den og les den! Den er skrevet av frikirkeforstander J. F. Løvgren. Han hadde mange slike gode bøker til vekkelse for folk.   

9 Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv.

Da får de svar: Det er umulig. Du kan ikke låne en kristendom. Her brukes et jordisk språk for å få fram det: Det er ikke nok til oss og til dere. Kjøp selv. – Vi kan selvsagt ikke kjøpe frelse. Den er og b lir av nåde ved troen på Kristus. Åndelig talt betyr det her: Gå til Jesus og be om frelse. Det har alltid vært veien. Og det finne sikke noen annen. Derfor måtte de få det svaret.

10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt.

Nå kommer den fatale erfaringen for de fem: Det var for sent. Brudgommen kom. Jesu gjenkomst er nå. Når Han kommer, er nådetiden slutt. Det er ikke lenger mulig å bli frelst. Det var de som var rede som gikk med ham inn til festen.

Og da står det: Døren ble stengt. Lukket. For alltid. Da nytter det ikke å rope og skrike og be natt og dag. For frelsens dag er over. Du kan ikke lenger bli frelst.

11 Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss!

Om de dårlige jomfruer hadde fått olje, står det ikke noe om. Men de kom i alle fall tilbake i håp om å komme inn. Hvis de hadde fått en forståelse av at nå hadde de fått olje, og alt var altså i orden med Gud, var det nok falske profeter de hadde møtt. Det er folk som klapper dem på skuldrene og sier: Det er nok i orden, det går nok bra – du vet Gud er kjærlighet. Og så glemmer de at han også er rettferdig og dommer over alt på jord en gang.

12 Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke!

Da får de svar. Det er et sjokk. Jesus selv taler nå: Dere er aldeles ukjent her. Dere står ikke i registeret, i Livsens bok. Jeg kjenner dere ikke! Det må bli en fryktelig opplevelse for mennesker som tror de er frelst, og som ikke er det. De mener de er bra nok. Men Jesus har det siste ordet her. Er vi ukjent for ham, er vi utestengt fra himlenes rike for alltid. For en gru. Er du virkelig blant dem?

13 Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen.

Da kommer formaningen til oss alle – prest og predikant og misjonær og møtegjenger: Våk! Det betyr flere ting. Også dette: Våk og vær oppmerksom på denne sak: Kanskje du ikke har det rett? Da skal du ikke gå til følelsene for å få svar. Eller til andre mennesker.

Da må du gå til Bibelen selv. Se etter hva Gud sier i sitt ord. Det er det eneste pålitelige i frelsesspørsmålet. Og det er det du er opptatt med nå.

Dernest må du spørre deg selv: Tror jeg at Jesus kommer igjen? Og tror jeg at det kan skje snart? For det er det Jesus drar fram her når han taler om å våke.

Han sier ikke at du må arbeide mer og gi mer til Guds sak eller be mer alvorlig osv. Han sier: Du skal våke fordi dagen for Jesu gjenkomst er ukjent. Han kommer alltid uventet. Derfor vil Jesus nå si: Vær alltid rede. Lev i Guds ord og hans frelsesverk i Kristus. Og se også til at det ikke er noe uoppgjort synd i ditt liv. Å leve i lyset er nettopp å leve i bekjennelse og oppgjør med vår synd.

Noen flere ord om dette med dårlige jomfruer:

Dei er kalla dårlege, ukloke og uforstandige i ulike omsetjingar. Det tyder ikkje at dei var umoralske, men dei hadde ikkje rette tankar om Gud og hans rike. Og då blir heller ikkje våre tankar og handlingar om oss sjølve rette.

For Gud seier at me er syndarar og at synda si løn er dom og fortaping. Men det veit ikkje folket. Difor må me forkynna det. Og då tenkte eg ved frukostbordet: Eg høyrer mest aldri at nokon prest eller lekpreikar seier stort om det nå. Og talet på lekpreikarar har minka dramatisk dei siste åra.

Det var lekpreikarane som tala til vekking – om synd og nåde. Dei hadde ikkje alltid mykje kunnskap m.m., men hjarta brann for sjelene. Folk måtte bli frelst. Elles var jo alt i livet tapt for æva.

Mange lever eit risikabelt liv slik. Du kan vera oppteken i kristeleg arbeid – og gå fortapt. Du kan vera med på møte og gudstenester og basarar og gi mykje til Guds rike utan å eiga livet i Gud i di sjel. Du kan kunna alt om kristendom og bibelsoge og rett moral – utan å vera ein sann kristen. Og då er du faktisk ei uklok møy.

Jesus sa til dei fem ukloke: Eg kjenner dykk ikkje. Og dei kjende ikkje han på rett måte. For å kjenna Jesus er ikkje å vita om han, kunna soga hans og å vera «begeistra» for han.

Å kjenna Jesus er å eiga han som si einaste von for æva. Me må kjenna han som frelsar frå synda vår. Då treng du eit personlege møte med Jesus der du vedkjenner deg di synd og skam, og så får ta imot hans tilgjeving og nåde for alt. – Det er kort sagt, men det er essensen. Då kjenner også Jesus deg.

Eg skal ikkje døma nokon (og kan det heller ikkje). Det er Jesus som er «overhyrding». Men eg har ei indre liding og uro over situasjonen i dag. For me veit at det berre er Bibelen som set standard for tale, tru og kristenliv. Det såg Luther og Hauge og mange andre. Men tek me konsekvensen av det i vår tid?

Vil du ta dette opp på ein velviljug måte i dag? Det er lett å bli arg når samvitet vaknar eller når me er usamde. Men sæl er den som let Gud få rett og fylgjer hans råd. Du finn det i Den Heilage Skrifta.

Nils Dybdal-Holthe.