Et nytt år.

2012 er et blankt år uten at noe særlig er skjedd ennå.-  Derfor kan mye skje framover. Det er som kjent umulig å spå om framtida. Vi kan tenke og mene og tro og håpe at noe må skje. Men vi mennesker har ikke makt til å la det skje. Det må skapningens Gud gjøre. Bare han har oversikt over alt. 

Det vi alle trolig håper skal skje, er at ikke noen store ulykker eller katastrofer vil hende. For det gjør noe med mennesker og skaper en hardhet og uvilje mot enkelte personer eller grupper. Vi skal passe oss for det, for vi ser ikke konsekvensen av slike holdninger.

Året 2011 var et fryktelig år på flere måter. Her i landet var det Utøya-tragedien som dominerte nyhetsbildet det siste halvåret. Og skyggene av det følger oss inn i dette året også. Så ingen ønsker en reprise av den.

Dette nye året.

Men det er en ting noen av oss ønsker framfor alle ting i dette nye året - og det overskygger tanken på alt det vonde som kan skje: 

Vi ønsker og ber om at Gud må gripe inn! 

Og her kan vi tenke og ønske og be mye om mye. Tenk om Gud ville bruke sin allmakt til å sende en vekkelsens vind over vårt land og utover hele verden. Han gjorde det i 1904-05 da det var åndelig vårvær i mange land. Også Norge fikk da sin del av Guds makt demonstrert i Calmeyergatens Misjonshus i Oslo og senere utover landet. En kirkehistoriker skriver om en del av landet at det var nesten sammenhengende vekkelse de ti-tolv første år av det nye århundre. 

Vi vet at Gud kan. Og vi vet at det er Guds vilje at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhetens erkjennelse. Og det er noen kristne grupper og enkeltpersoner rundt i Norge som ber og arbeider og ønsker at det må skje en gang til. 

Vi har visst ikke lov til å spørre Gud om hvorfor han ikke gjør det. Vi har ikke tilgang til alle hans rådsmøter og kjenner ikke detaljene i hans vilje. Da kommer spørsmålet: Har det noe med oss å gjøre? Jeg tror vi må komme mer tilbake til det senere. Men vi kan tenke etter i oss selv: Er det noe ved oss som kan hindre folk i å vende om? For det er slik at menneskene selv må si ja til Guds kall. Han tvinger ikke noe inn på oss. Og av Israels historie vet vi at Guds folk var ulydig mot Gud mange ganger, og det endret Guds planer og vei med folket. Det er jo en tankegang vi ikke helt kan forstå, men vi må bare erkjenne vår uvitenhet her også.

Skal vi nå framover ransake oss selv og se om noe på ordnes - i det ytre eller det indre. Tenk om mennesker er med og hindrer andre i å komme til Jesus? 

Kan vi holde ut en slik tanke - uten et bønnemøte?

Må Gud selv få tale med hver enkelt av oss.

Mvh Nils dh.