Læresvakhet og frafall.
Til alle tider har det vært mennesker som mener at læren er uvesentlig. Vi holder oss til Jesus og Bibelen, sier de nå. Hva skal vi med dogmer?
Men hvem er Jesus?
Og: Hva sier Bibelen?
Er ikke det vesentlig. Det er dette vi skal holde oss til og tro. Historien viser oss at der læresynet er svakt, får sekter og nye strømninger lettest inngang. Og da er frafallet nær. For det begynner i det små og eter om seg som dødt kjøtt.
Hva slags lære er i faresonen i vår tid? Kanskje det er flere som vi ennå ikke har sett komme til overflaten. Her vil jeg peke på en som nå blomstrer på alle måter, og som tilhengerne ikke skammer seg over.
Egil Haraldsen i Oktober forlag sa om den nye bibeloversettelsen fra Bibelselskapet i VL 26. okt: "Men når man blir redd for å lage noe som kan støte noen, gleder man heller ingen" (Det var tale om omslaget på den nye Bibelen der). Der peker han på en trend i samfunnet og i kirken. Og designer Mona Nordahl sier samme sted noe fornuftig og klart: "Det virker som kirken i dag tenker at de må forandre seg for å nå ut til samfunnet. ... I konfirmantundervisningen prater man for eksempel ikke så mye om Gud og det hellige, men om ungdomsproblemer. Man demper hva Bibelen dreier seg om, for å lokke til seg folk."
Ja, slik er det nå. Hun treffer rett. Det er tendensen i vår tid. Og vår langt når kirken ut på den måten? Og et enda viktigere spørsmål er: Hva når de ut til folket med? Det gjelder ikke bare om å nå ut til folket, men å nå ut med det rette og sanne budskap. Og det gjør man aldri ved å avdempe budskapet
Presten Sunniva Gylver sier noe i VL 24.okt. som nettopp følger denne trenden: "Jeg tror Bibelen er menneskers ord, inspirert av Gud." Hva betyr inspirert i dette tilfelle? Og der taler hun om Livets to Utganger. Hun begynner å skrive noe fornuftig: Det er to utganger av livet, og vi skal omvende oss, og vi kan ikke gjøre annet enn å legge liv og tro i Guds hender, sier hun. Og hun fastholder at Jesus er veien, sannheten og livet.
Nils Dybdal-Holthe
(Art. i Dagen 15. nov. 2011.)
Til alle tider har det vært mennesker som mener at læren er uvesentlig. Vi holder oss til Jesus og Bibelen, sier de nå. Hva skal vi med dogmer?
Men hvem er Jesus?
Og: Hva sier Bibelen?
Er ikke det vesentlig. Det er dette vi skal holde oss til og tro. Historien viser oss at der læresynet er svakt, får sekter og nye strømninger lettest inngang. Og da er frafallet nær. For det begynner i det små og eter om seg som dødt kjøtt.
Hva slags lære er i faresonen i vår tid? Kanskje det er flere som vi ennå ikke har sett komme til overflaten. Her vil jeg peke på en som nå blomstrer på alle måter, og som tilhengerne ikke skammer seg over.
Egil Haraldsen i Oktober forlag sa om den nye bibeloversettelsen fra Bibelselskapet i VL 26. okt: "Men når man blir redd for å lage noe som kan støte noen, gleder man heller ingen" (Det var tale om omslaget på den nye Bibelen der). Der peker han på en trend i samfunnet og i kirken. Og designer Mona Nordahl sier samme sted noe fornuftig og klart: "Det virker som kirken i dag tenker at de må forandre seg for å nå ut til samfunnet. ... I konfirmantundervisningen prater man for eksempel ikke så mye om Gud og det hellige, men om ungdomsproblemer. Man demper hva Bibelen dreier seg om, for å lokke til seg folk."
Ja, slik er det nå. Hun treffer rett. Det er tendensen i vår tid. Og vår langt når kirken ut på den måten? Og et enda viktigere spørsmål er: Hva når de ut til folket med? Det gjelder ikke bare om å nå ut til folket, men å nå ut med det rette og sanne budskap. Og det gjør man aldri ved å avdempe budskapet
Presten Sunniva Gylver sier noe i VL 24.okt. som nettopp følger denne trenden: "Jeg tror Bibelen er menneskers ord, inspirert av Gud." Hva betyr inspirert i dette tilfelle? Og der taler hun om Livets to Utganger. Hun begynner å skrive noe fornuftig: Det er to utganger av livet, og vi skal omvende oss, og vi kan ikke gjøre annet enn å legge liv og tro i Guds hender, sier hun. Og hun fastholder at Jesus er veien, sannheten og livet.
Men så kommer det: Bibelens materiale ... er svært sammensatte og til dels motsetningsfylte. Hun undrer seg over flere ting. Og da kommer hun på glattisen: «Det er litt rart, sier hun, dersom svært mange av Guds elskede skapninger skulle ende i evig pine. Hvorfor skulle Gud ønske det?»
Men har Bibelen sagt det? Det står tvert om at han vil at alle skal bli frelst.
Det er slike tanker som skaper uklarhet. Utrygghet om Guds ord fører til uklar tro der frafallet blir en konsekvens. Nils Dybdal-Holthe
(Art. i Dagen 15. nov. 2011.)
TILLEGG (som ikke var med i Dagen).
Det har lenge vært kjent at relativt mange teologer har et uklart syn på Bibelen og svikter det gamle bibelsyn fra apostlenes tid. Tidligere var det gjerne slik at mange holdt det for seg selv. Det talte og skrev om om de trodde alt i Bibelen. Kritikken ble gjerne omtalt blant kollegaer og andre likesinnede. Etter hvert har mange blitt mer frimodige på dette området. De står freidig fram og sier det de tror.
En grunn til en slik tvil på Bibelen tror jeg er at Guds ord ikke stemmer med vår menneskelige fornuft. Det ser så urimelig ut det Gud har bestemt, både om våre synder, at vi er udugelige til selv å bli frelst og om de to utganger av livet. Og så sier man dette til folk, skriver om det – og sår dermed tvil hos andre, gjerne ubefestede og svake sjeler som mangler den kunnskap som gir ballast i slike situasjoner. Noen mennesker ser det også slik at hvis en prest, teolog og professor sier noe, MÅ det være sant. Det er en farlig innstilling. Da opphøyer man menneskets tanke på en usann måte. Og man tar ikke syndefallet på alvor. For ved syndefallet ble mennesket ført bort fra Gud og ut av Edens hage. Det er også en symbolsk handling for at vår natur («kjødet») er fiendtlig mot Gud. Det viser seg stadig at menneskets fornuft verken forstår eller er i overensstemmelse med Guds tanke. Vi ble ikke skapt slik, men syndefallet har gjort sitt verk i oss.
Vi kan gjerne sitere Pontoppidan her. Han svarer på spørsmålet: «Hvordan har da synden særlig ødelagt menneskets sjel?» i boken «Sannhet til gudfryktighet», sp. 383. Svar: «1) Den har formørket forstanden, som i menneskelige tinger blitt halvblind og i guddommelige ting helt blind, ja, tilbøyelig til alle villfarelser og falske meninger om det som hører Gud til.
2) Den har røvet viljen dens hellighet og gjort den fiendsk mot Gud.
3) Den har voldt forstyrrelse i begjæringene, i sinnets følelser og tillike i samvittighetens fred. Rom. 8, 7: Kjødets attrå er fiendskap mot Gud. Efes. 4, 18; 1. Kor. 2, 14.»
Her kan vi stole på Pontoppidan fordi han viser til klare bibelvers om saken. Det er da vi er på trygg grunn. For vi må ta synden alvorlig både i våre personlige liv og at vår natur ikke er etter Guds plan etter syndefallet. Det skulle gjøre oss ydmyke og små, også i forhold til våre egne meninger.
NDH.
