lørdag 1. januar 2011

Nyttårsbønner.

Ja, så er det nye året kommet - og jeg vil ønske kjente og ukjente alt vel i dette året også: Godt nytt år! Og jeg har et stort ønske og bønn til Gud: At mange må bli frelst i dette året. Mange nye troende er løsningen for landet vårt. Det er en ulykke at så mange - ser det ut til - sløvner og slokner og lever i og for verden. Nyttårsropet må være: Våkn opp! 


Og det må lede oss til bønn. Mange bønner fra mange mennesker. Gud er på tronen ennu og han kommer sine i hu. Hans løfte er å lytte til våre bønner og høre og svare i sin tid og på sin måte. Kan vi ikke bruke litt mer tid på å tale med Gud dette året? Og kanskje mindre tale med mennesker om unyttige ting. 


Hva skal og kan vi be om? La oss tenke litt over det nå:


1. Fred.
Det er mye uro og krig og ufred i verden nå. En følge av det er at mange mennesker har det vondt, de lider, har lite mat og lever i stadig usikkerhet. Gud ville ikke det skulle være slik. 


Vi vet nok at det ikke blir varig fred verken i Midt-Østen eller i verden ellers før Jesus kommer igjen. Det er rett. Men vi vet også fra historien at det har vært landefred mange steder i lang tid. Alle som kjenner litt til krig, vet noe om hvilke lidelser det medfører. Ingen av oss troende ønsker slikt over noen. Og vi har mulighet for å be til vår gode Gud. La oss gjøre mer av det i dette året og be om fred i vårt eget land - og ute i verden. 

Det står et underlig ord i Bibelen om dette. Abraham ba for Sodoma, 1. Mos. 18. Herren skulle ødelegge byen på grunn av all synd som var der. Menneskene var ugudelige. Hvis det var femti rettferdige der, ville Gud rive dem bort sammen med de gudløse? Nei, sa Herren. Og han gikk nedover helt til ti rettferdige. Da sa Herren: "For de tis skyld vil jeg ikke ødelegge den." v. 32. 


De troende i et land er altså med på å berge landet fra undergang. Slik ser jeg dette. Om det er få troende, vil Gud ikke ødelegge byen og landet. Kan vi stille oss sammen med Abraham nå og be for Norge og for andre land om noe av det samme? 


Jesus talte også om dette. Om de siste dager sa han at det skal bli mye vondt. Bl. a. sier han da: be om at det ikke må skje om vinteren, Mark. 13, 18. Han gav oss altså lov til å be om at trengselen må mildnes i noen grad. Og i et par vers nedenfor dette sier han: For de utvalgtes skyld, dem som han har utvalgt, har han forkortet de dagene. v. 20. 


La oss bruke denne anledning til å be for land og folk.


2. Frelse.
Dernest kan og vil vi be om frelse for mange mennesker. Det sikter ikke på bare evigheten, men også på dette livet. Det er godt å leve som en kristen, ja, det beste livet vi har og kan få. Og det ønsker vi at mange skal få del i. Det gir oss en bedre trygghet enn noe annet i verden. Vi får leve hver dag i syndenes forlatelse - ja, som sangeren synger: I syndsforlatelsens verden. 


Og når livet er slutt, går vi inn i den evige trygghet og salighet i Guds himmel. Ønsker vi ikke at mange skal komme dit? Skal vi ikke bruke den arbeidsmåten som alle troende kan være med på: Å sende bønner opp til Gud om frelse for våre egne og for alle i hele verden. Det står at vi skal be for alle mennesker. 1. Tim. 2, 4. 

Jeg vil peke på en viktig side ved dette. I en vekkelse ber vi om at folk må bli frelst. Det betyr at de får det rett med Gud og slik blir "skikket" til å være i himmelen. Det er ikke nok med en ny moral og et bedre liv som menneske. Det er heller ikke nok å slutte seg til en forsamling eller en gruppe kristne. Det går godt an å tilhøre en kristen menighet og likevel være utenfor Guds rike. 


Vi må komme tilbake til den gamle forkynnelsen om synd og nåde. Det er veien. Jeg er redd for at det ikke alltid er tilfelle. Her er det ikke snakk om å kunne tale fint og godt slik at en "treffer folk", som det heter. Spørsmålet er om folk ser sin sanne stilling uten Gud: at de er fortapt og står skyldig innfor den hellige og levende Gud. Skal de bli frelst, må det skje av nåde og ikke noe av oss selv. Og vi hører det lett på vitnesbyrdet om de har fått tak i det. Vi skal ikke være for mye kritisk til det ytre, men om de har fått tak i kjernen av budskapet.


3. Forkynnere.
Det har alltid vært slik at det er få arbeidere i Guds rike. Noen ganger er det mange tilsatte og folk som "jobber" i kirke og misjon. Men er de arbeidere? Det er spørsmålet. For en arbeider sliter og strever og gjør nettopp det hans Herre sier. Han vil gjerne gjøre arbeidet slik at hans Herre er fornøyd - så langt det går an. Han gjør ikke det han selv mener er best, men bare det han har fått beskjed om. 


I Guds rike skal arbeiderne arbeide for én ting: at mennesker må vinnes for Jesus. Han har selv sagt at høsten er stor og arbeiderne er få - be derfor høstens Herre om å drive arbeidere ut. Mat. 9, 37-38. 


Det er viktig å se hva Jesus sier: Gud må drive dem ut, sende dem og plassere dem. Det betyr at det ikke er nok med bibelskole eller teologieksamen. Det kan være nyttig nok, vi skal ikke si noe om det. Men en arbeider for Gud blir du bare ved at han kaller og sender, som med Jesaja og Jeremias og andre opplevde det. 


Da spør en arbeider ikke etter lønn og fritid og gode arbeidsvilkår. Blir det for mye fokus på dette, har det en tendens til mindre fokus på det ene nødvendige. Luk. 10, 42.Og det er nødvendig nå mer enn noen gang før: Folk må bli frelst. 
.