lørdag 26. februar 2011

Vanskelige tider.

Om de siste dager skriver Paulus at det skal bli vanskelige tider (2. Tim. 3, 1ff). Og han knytter disse tidene til menneskene på jorden på den tid. Da skal de være slik at det blir lite hyggelig å leve.

Dette uttrykket "vanskelige tider" (NO-30) er oversatt litt forskjellig. Ordet vanskelig kan bety flere ting. I NB er det oversatt med "farlige tider". Det legger et ekstra alvor over folket på denne tida. For det er menneskene som er slik at det blir farlig for andre mennesker å leve. Vi påvirker andre ved måten vi lever på.Det følger alltid et ansvar med å leve. Vi lever ikke isolert fra andre mennesker.

Dette er i tråd med Bibelen Guds ord som oversetter "harde tider". I den engelske King James er det oversatt med ordet "perilous" som betyr farlige og risikable tider. En interessant oversettelse er den syriske  Peshitta-utgaven som bl. a. er oversatt til engelsk av G. M. Lamsa. Der står I de siste dager skal det komme katastrofale tider.

Menneskene
Som nevnt ovenfor er de vanskelige og farlige tidene menneskeskapte. Det er vi selv som gjør det farlig og skaper disse katastrofene. Gud ville det ikke slik. La oss lese gjennom denne lista Paulus har fått nåde fra Gud til å skrive til Timoteus: "For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudfryktighet, men fornekter dens kraft." 

Som overskrift eller uttrykk for hovedinnholdet kan vi gjerne bruke ordet "egoisme". Det dekker det moderne menneskes natur og oppførsel. Alt dette menneske gjør har som mål å få noe selv, hevde seg selv og å være sentrum. Det blir få tanker igjen til andres behov og trang.

Mot slutten av denne tids husholdning skal det bli slik. Når vi ser oss omkring, legger vi merke til mennesker som har noen eller alle av disse kjennemerker. Det skulle vise at vi er nær endens tid.

Hedenskap
Her må vi tenke på en annen side ved denne sannheten. Slår vi opp i Rom. 1, 29ff, finner vi at hedenskapet har noen av de samme kjennetegn. Den siste tid kan slik minne om hedenskapets mørke. De gamle ugudelige tider kommer igjen. Og vi vet fra historien at hedenskapet er en mørk og vond tid for menneskene. Det gjelder særlig de svake og små.

I det gamle viking-Norge ble uønska spebarn satt ut i skogen som mat til de ville dyr. Husfaren kunne avgjøre det med et nikk med hodet eller å nekte å ta det i fang. I dag har vi det enklere. Abortklinikken ordner det med godkjenning av den norske lov.

Hedenskapet er preget av grove ord og skjemt. De kan så å si tale om alt. Skammen er borte bare vi selv får stige fram med vårt. I dag er det godt norsk å banne grovt, i TV, radio og blant folk flest. Barna er "ulydige mot foreldre," sier Paulus. Noen steder har jeg hørt folk si: I det huset er det barna som styrer. Du merker kanskje likheten?

Esekiel ble sendt bl. a. til "barna med de frekke ansikter" (Esek. 2, 4). En ny generasjon steg fram som hadde liten eller ingen respekt for det som hadde vært. De ville gjøre sin vilje og gå sin vei, og dermed forkastet de både fedrene og Gud. Romerbrevet taler om at de ikke "brydde seg om å eie Gud i kunnskap". Da går det galt. Er det slik nå også?

Paulus skrev til Timoteus at han skulle vende seg fra dem. 2. Tim. 3, 5. Det kommer tider i historien da det er viktigere enn ellers å følge det rådet. Vi skal ikke være ukjærlige, men klare på vårt ståsted og tro. Vi må tenke gjennom denne problemstillingen nå.