I går uttalte generalsekretæren i KFUK-KFUM til Vårt Land at det ikke var noe problem å leie ut et leirsted i Oslo (Lunde) til muslimer. Fem ganger om dagen skal de vende seg mot Mekka og be til Allah.
I dag kommer Vårt Land med et nytt oppslag med store typer over to sider: "Misjonssambandet sier ja til muslim-utleie." Avisen har spurt flere organisasjonesledere om deres syn på saken. For NLM svarer Espen Ottosen. Etter fem minutters tenkepause svarer han at han ønsker muslimer velkommen som leietakere på Misjonssambandets leirsteder. Så sier han: Utleie er utleie, og det må vi forholde oss profesjonelt til.
Det er ikke lov å bruke alkohol på NLMs leirsteder, og på dette punktet er det mindre problematisk med utleie til Muslimer enn til mange andre.
Hva slags svar er dette? Er det egentlig relevant? Hovedsaken er at muslimer er mennesker som tilber en helt annen gud enn vår, og de fører dermed med seg en annen ånd inn på leirstedet. Er ikke det problematisk? Leirstedene er bygt og "innviet" til den eneste levende Gud, og så skal andre guder innta et slikt sted! Det kan ikke være rett. Hvordan kan noen være så uklare i skillet mellom kristendom og andre religioner? -
Indremisjonsforbundet er klar på en eksemplarisk måte. E. Furnes sier: I utgangspunktet er mitt svar at det vil være unaturlig å leie ut leirsteder til en islamsk organisasjon. Gen.sekr. Firing-Hvambsahl i KFUK-KFUM sier derimot at det ikke er uproblematisk "at Allah, det vil si Gud, blir tilbedt på våre leirsteder". Hva slags teologi er det?
Har virkelig Hovedstyret i NLM og generalsekretær dette synet? Vi regner med at misjonen må gjøre et kontravedtak på saken. Dette må ikke bli et økonomisk spørsmål. Det er dypest sett et åndelig spørsmål: Hvilken ånd skal rå der. For vi har kamp mot ondskapens åndehær i himmelrommet, Ef. 6.
Nils Dybdal-Holthe.
