Vår tid.
Vi lever i en underlig tid. Kanskje har folk sagt det før også, i overganger fra en tidsperiode til en annen. Vi som lever nå kan i alle fall ikke unngå å se noen signaler i tiden. Det er tegn på at bibelske profetier oppfylles snart.
Prinsessens engler
Vår prinsesse er igjen framme med sine engler. Hun forklarer en del om dette i VL 23.10. Det må være lov å stille seg undrende til det hun gjør - selv om hun altså en landets prisesse.
Det positive ved hennes uttalelse er at hun forsøker å skille mellom englene hun er sammen med og den kristne tro. Slik kan det være håp om at hun ikke skal erstatte sine luftige vesener med noe bibelsk stoff.
Men selve engledyrkelsen er ganske underlig. Det har ingen ting med bibelske engler å gjøre. Journalisten Woie forsøker flere ganger å få et konkret uttrykk for englene. Men hun viker liksom unna. Hun kan lukte engelen, men ikke se ham, men føle ham. Slik er inntrykket. Det blir veldig subjektivt.
Det verste med denne tankegangen, som prinsessen ikke er alene om, er at noe kan være sant for meg, men ikke for deg. Det er en moderne filosofi som har grepet om seg i nær sagt alle leirer nå. Og dermed er det et fryktelig signal for folk i vår tid. Når en prinsesse sier dette, tror jeg en del ureflekterte mennesker har lett for å ta etter. Det høres så besnærende ut, for vi er jo så forskjellige. Vi liker ikke det samme og tenker ofte ulikt om saker og ting.
Nå har ikke prinsessen uttalt seg bastant om teologiske spørsmål, men hun regner seg som kristen på linje med faren, HM kong Harald. "Jeg oppfatter jo meg selv som en del av samme kristne tradisjon som ham," sier hun. Det må være lov å si: I englespørsmålet har hun i alle fall ikke en kristen tankegang.
Profetier
Det har vært en del avisdebatt om profetier etter Oase-møtet i sommer. Noen aktører taler også om engler som til og med har navn og som vokser flere centimeter i løpet av en samtale. Dette er en underlig lære som norske kristne har kontakt med, ifølge Dagenmagazinet 14.10.
Muslimske krav
Det er mange muslimer i Norge, og antallet øker for hvert år. Jeg skriver ikke om eller mot tanken om å ta vare på de som har det ondt og gi ly til forfulgte. Det er en kristen plikt. Men vi har lagt merke til en ting gjennom årene. Muslimer prøver å komme inn i alle fora, og de gjør seg gjeldende der. Etter hvert krever de å få makt. Det siste jeg har sett er en norsk muslim som har vært medlem av Kristelig Folkeparti og har stemt på Krf. Nå beklager han seg over at han ikke får bestemme i Krf. Derfor vil han også avskaffe bekjennelsesparagrafen i partiet som sier at bare kristne kan representere partiet på lister osv. Nå vil han altså kreve å få "makt" i partiet. Han er muslim, men vil styre i et kristelig parti! (VL 15.10) - Er det rett?
Disse tidstypiske tankene er signal om at vår tid nærmer seg de vanskelige, farlige tider som skal komme i de siste dager, som Paulus skriver i sitt siste brev. 2. Tim. 3, 1ff.
