Påskeord i 2009.
Av Nils Dybdal-Holthe
.
1. Kor. 15, 1-
Dette er den teksten vi skal se litt på i dag. Den går rett inn i påsken og i hele vårt kristenliv. Den er til og med en sammenfatning av det kristne hovedbudskap, som en utvidet ”lille bibel”. For her får vi med mange sider ved kristentroen, og vi må ta oss litt tid med dette nå.
.
Dette er et samleord om påsken og dermed om evangeliet. Og det er ikke et hvilket som helst budskap. Evangeliet er et bestemt budskap, og ordet betyr det gode eller det glade budskap. Vi har derfor all grunn til å studere det
.
Her klargjør Paulus mye av det. Og det forteller i grunnen hva rett og god forkynnelse er! Vi skal ikke godta all tale selv om de taler godt og fint om Jesus. For å være rett, må det inneholde noen spesielle trekk. Paulus har forkynt dette også før, på sin andre misjonsreis. Det er derfor ikke noe nytt for leserne. Men han vil minne folket om dette. Behøver ikke vi også en slik repetisjon iblant?
.
Bare dette budskapet kan frelse. Men evangeliet har kraft til frelse for alle mennesker. Selv de som har falt dypest i synd, kan komme med frimodighet. For Gud frelser oss ikke etter vår fortjeneste. Men evangeliet kan tilgi all synd og dermed gi oss en ny og fullkommen rettferdighet. Vi tror ikke på et sosialt eller politisk budskap. Vi tror på Jesus til frelse for vår sjel. Kap. 1, 18.
.
Evangeliet kan også bevare oss gjennom alle prøvelser. Martyrene i gammel og nyere tid er strålende eksempler på det. Og dermed kan han frelse oss til slutt inn i evigheten i himmelen.
.
1. Paulus kunngjøring.
Paulus begynner kapitlet med disse ordene: Jeg kunngjør dere, brødre. Ordet kunngjør er en slags annonsering, det er noe han vi ha fram og si til folket. I gamle aviser var det ofte en spalte med nettopp denne overskriften: Kundgjørelser! Noen ville selge varer, andre ville kjøpe, og atter andre skulle annonser møter eller annet som folk måtte se.
.
Paulus har en slik iver og tanke om at hans budskap må ut til folket. Nei, det er ikke hans. Han har fått det. Men budskapet er blitt så ett med ham selv at han kjenner det som sitt eget. Og han vil at leserne skal høre det og ta imot det.
.
2. Kunngjørelsen er: Evangeliet.
Evangelium er et ord sammensatt av to andre ord som til sammen betyr: Godt budskap, eller det glade budskap. Det handler om noe godt som gjør menneskene glade.
.
Nå er ikke alle slags god forkynnelse dermed et evangelium. Det spørs hva som er godt, eller hva budskapet inneholder, hva handler det om? Paulus har brukt mye tid på å forklare det både muntlig i alle de årene han reiste med evangeliet, og skriftlig i sine brev. Og nå vil han gjenta dette i konsentrert form.
.
Og la oss si med en gang: Det er bare dette ordet og budskapet som kan frelse et menneske – alle de som forakter og fornekter det, vil gå fortapt. Det er en alvorsfull tanke i livet vårt. Og den kommer for fullt nå i påsken.
.
3. Noen tok imot budskapet.
- Det som dere også tok imot, sier han, v. 1c. Han tenker på vekkelsen i Korint og ellers da folk ble frelst. Å ta imot evangeliet betyr å tro på Jesus som sin personlige frelser. Sml. Johs 1, 12. Det er ikke bare å høre og forstå noe av det eller akseptere at det er sant. Det gjelder et personlig forhold mellom en synder og Frelseren der vi er totalt avhengige av Ham. Å tro eller å ta imot er ingen gjerning fra vår side. Det er ikke en menneskelig bestemmelse der vi vil bli kristne.
.
4. Og de stod faste i det.
Slik omtaler Paulus korinterne her. V. 1. Og dette er nødvendig skal vi nå fram til slutt. Det var mange fristelser på hans tid og mange sekter og avveier. Slik er det også i dag. Men fremdeles er det bare EN vei som fører fram. Derfor må vi holde fast på Guds ord som forteller oss om veien.
.
For noen var det til fånyttes. De begynte godt, men holdt ikke ut. Og da er alt forgjeves.
.
HVA ER EVANGELIET?
Svaret på dette får vi i flere punkt, og vi gjør vel i å se nøye på dem. Det er også hovedpunktene i et sant og rett vitnesbyrd. Paulus hadde selv mottatt det, v. 3. Han visste hva kristendom var også fra sin personlige erfaring. Kristendom er ikke en selvlaget tro eller religion. Det er faktisk nødvendig å tro det Bibelen forkynner her for å være et Guds barn. Derfor er vi ved kjernen nå.
.
1. Først: Jesus døde for oss. Det er hovedsaken i kristendommen. Uten det, blir det bare en moral eller filosofi. Gjennom hele livet var døden hans mål. Og døden var ikke en vanlig martyrs død. Mange har gått i døden for en ide eller en sak de trodde på. Jesus gjorde ikke det.
.
Han døde for vår synd. Det kommer vi alltid tilbake til når vi taler om frelse. Jesus betalte vår synderegning da han hang på korset på Golgata. Der tok han dommen og straffen i vårt sted. Det er et stort budskap.
.
Dermed er Golgata fristedet vårt. Det er vå eneste redning. ”Er det underlig at jeg er glad,” står det i en sang. Luther forklarte dette fint til den andre artikkel i katekismen: ”Han er min Herre, som har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, kjøpt meg fri og frelst meg fra alle synder, fra dødens og djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige, dyre blod og sin uskyldige lidelse og død.” Det er flott sagt!
.
Og det stemmer så godt med det Paulus skriver andre gang til korinterne: Han som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud” (2. Kor. 5, 21). Dermed synger vi med stor glede og frimodighet: ”Ren og rettferdig, himmelen verdig, er jeg i verdens frelser alt nu. Ordet forkynner at mine synder kommer han aldri mer i hu…” Slik sang en 32 år gammel forkynner i 1895. Og slik synger vi. Dette er vår faste tro.
.
Så sier Paulus: Dette er etter Skriftene. Det fins altså profetord om Kristus og frelsen i GT. Ett av dem er dette: Han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger … Jes. 53, 5. Og det fins mange andre. – Dette er frelsen – og vårt vitnesbyrd om Jesus! Men der er mange andre. Hele Bibelen er full av profetier om Messias, helt fra syndefallets dag, 1 Mos 3, 14f. Da var seieren over synd og Satan forkynt, og på Golgata lød seiersropet: Det er fullbrakt! Mot slutten av GT skriver Sakarja: ”For ditt paktsblods skyld vil jeg også utfri dine fanger,” Sak. 9, 11.
.
Det står også noe om Jesus på korset, en hemmelighet som verden ikke forstod: ”Da Jesus visste at nå var alt fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster.” Johs 19, 28. Han var klar over at det var hans siste time, og at nettopp da skulle Skriften oppfylles. Og da han hadde fått noe å drikke, lyder ropet: Fullbrakt! over folkemengden langfredag.
.
2. Dernest: Jesus ble gravlagt.
Graven er bevis på død – og han var et menneske som også måtte ned i graven. Alle som så det, regnet med at nå var det slutten på Jesu liv. Til vanlig er det slik, menneskelig talt. Og mange regner med i dag at graven er slutten. Der er ikke noe mer for et menneske, sier man. – Og da forregner de seg grovt. Det kommer en ny dag etter den kalde grav. – Også graven er forutsagt i GT, Jes. 53, 9.
.
3. Jesus stod opp fra graven.
Det var underet og det uventa. Ingen hadde vist regnet med det for alvor. Styresmaktene var litt usikre, derfor satte de ut vakt for sikkerhets skyld. Men om morgenen var ikke Jesus i graven lenger. Gud hadde hentet ham.
.
For nå hadde Guds Sønn seiret ikke bare over synden på jord. Han hadde seiret over døden og viste seg dermed som seiersherre over evigheten. Det er han som bestemmer den. Nå hadde Gud godtatt frelsesverket og skrevet sitt segl på det. Alt står og faller nå med Jesu oppstandelse. Dersom ikke det var tilfelle, ville alt være forgjeves. Det ser vi f. eks. av v. 14ff.
.
Oppstandelse.
I v. 20 kommer seiersropet fra Paulus: Han roper det ut r alle hav og land: NÅ er Kristus oppstått! Dermed har han sikret oss en plass i himmelen. Dette er også etter Skriftene. I Salme 16, 10 det f. eks. : Du skal ikke la din hellige se tilintetgjørelse. Historien om Jona er også profetisk: Etter tre dager i fiskens buk ble han kastet på land. Jfr. Mat. 123, 29f.
.
Hva gan har vi av Kristi oppstandelse spør Pontoppidan i sp. 462. Da svarer han: ”Derved stadfestes vår tro på en fullkommen betaling for våre synder, da vår formilder er sluppet ut av dødens fengsel. Og: Vi får kraft til å stå opp fra den åndelige død og vandre i et nytt og hellig liv, og til sist skal våre legemer oppstå til salighet.”
.
Den fattige sangeren Halmrast synger så fint:
.
Ӂ, salige stund uten like,
han lever han lever ennu.
Han vandrer i seierensrike,
min sjel hvorfor sørger da du?”
.
4. Han viste seg for folket.
Flere ganger viste Jesus seg både for de 11 disiplene og for andre folk, en gang viste han seg for 500 på en gang, v. 6. Det må ha vært et veldig og mektig møte. Og hvorfor gjorde han det? Han visste nok at mange ville tvile på dette, derfor måtte han bevise det for sine. Det var virkelig slik. De behøvde det den gang, og vi trenger å lese om det for å se: Jo, han lever virkelig. Folk flest kunne nå spørre disiplene. De hadde et fast vitnesbyrd om dette.
.
Paulus kunne også vitne: jeg har sett ham, v. 8. Alt er ordna, frelsen er ferdig. Og vi som har møtt ham i troen, vitner også om det: Han lever, jeg har sett ham med troens øye. Han tok også min synd, og jeg vet jeg er fri.
.
Sikkert vil noen tvile – slik
.
