Synd og nåde i kirken.
Biskop Bøckmans avskjedstale ved stiftsmøtet i Trondheim (Nidaros) i 1923.
(Oppdatert rettskrivning og noe forkortet m.m. ved N. Dybdal-Holthe.Etter referat i Dagen.)
Ved stiftsmøtet i Nidaros skulle avsluttes, kom biskop Bøckman for å ta farvel. Da sa han bl. a.:
”Jeg har fått lov til utenom møtets program å oppta litt av møtetiden, og jeg vil benytte denne anledning jeg har nå. Da her er samlet så mange embedsbrødre og representanter for menighetene rundt om i bispedømmet, vil jeg si farvel til bispedømmets prester, da det er blitt meg nektet å komme omkring i bispedømmet. Jeg vil be de tilstedeværende prester og menighetslemmer å bringe min hilsen videre.
Først vil jeg si: En hjertelig takk. Det er i disse dager 13 år siden jeg deltok i det første kirkelige stiftsmøte i Trøndelag. Jeg skal aldri glemme, om jeg ennå har tid til å oppleve noe, den kjærlighet og velvilje som fra første stund ble vist meg i prestehjemmene på mine visitasreiser og i menighetene. Det har gjort meg godt og har styrket meg i min gjerning all den kjærlighet jeg har møtt. Og det så mye mer som jeg har våget å tro, at det som har bundet meg sammen til både prester og menigheter er noe som er mer dyrebart og større enn den personlige velvilje som har vært vist meg.
Og det som har bundet oss sammen er at vi har vært sammen med hverandre under Jesu Kristi kors. For det er ingen ting som kan knytte menneskehjertene slik sammen som Jesu Kristi kors. Under korset blir alle likemenn. Paulus uttrykker det i disse ord: Der er vi alle syndere og vi mangler Guds ære. Mye er forskjellig i menneskelivet, men under Kristi kors er vi alle brødre – vi har alle syndet.
Vi taler om store og små synder når vi måler med vår korte målestokk. Den når ikke lenger enn til det ytre. Men for Herren, som har den lange målestokk og som måler inn til hjertets dyp, for ham er det ingen forskjell. For ham er synd synd. Vi er alle syndere. Når vi står sammen under Jesu Kristi kors, må vi slå våre øyne ned, for der mangler vi ære for Gud.
Jeg har fått mye anerkjennelse for mitt lange arbeid i kirkens tjeneste, men det har ikke forblindet mine øyne. Jeg ser det er Herren som skal ha æren, og Herren som skal dømme. Ikke minst under dette års sykdom er jeg blitt klar over hva det gjelder.
Der er også en annen likhet mellom oss: Vi er blitt rettferdiggjort ved den forløsning som er i Jesus Kristus. Vi er alle benådede syndere. Derfor er det ordet om synd og nåde som knytter oss sammen. Jeg vet godt at det har vært mange mangler ved min tjeneste. Jeg forstår det godt selv, og jeg har hatt anledning til å prøve meg selv.
Men eg ting er jeg sikker på: Synd og nåde har vært de ord som jeg har båret ut til menighetene. Prester! La aldri ordet om synd og nåde dø på den norske kirkes prekestoler og i menighetens forsamling. For dør det, dør kirken – for dens livskilder stanser.
Om dagen er aldri så lang, så stunder det mot kveld. Herren sier: Vi bør arbeide så lenge det er dag. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Denne natt har senket sine skygger over meg nå. Den kommer for dere alle om kortere eller lenger tid. Derfor vil jeg si dere et hjertelig god natt. Og ved ordet om synd og nåde kan vi si hverandre et velsignet god natt.
Jesu Kristi kors gjør at kveldsstunden er en hvile som er gitt oss av Gud. ”Jeg vet meg en morgen lys og skjønn der synges i livsens lunde….”
