Nytt!

Homo-vedtak i Kirkerådet. Det øverste menneskelige organ i den norske kirke har vedtatt med stort flertall å la homofile samlevende personer bli ordinert og tilsatt i kirken. Detaljene og konskvensene er ennå ikke helt kjent. Men det er oppstått en ny situasjon i kirken - men den er egentlig ikke ny. Den føyer seg bare inn i en rekke vedtak og nyordninger de siste årene, etter krigen.
Alt dette er symptomer på et indre frafall fra Gud og Bibelen. Vedtak og ordninger er "bare" symptomer og utslag av at Bibelen ikke lenger er høyeste autoritet i vår kirke. Vi skal følge med videre og kommentere mer senere.
---

Nye andaktar blir lagt ut (nesten) kvar dag på Salme 119 (på bloggen Nilsholthe). Men når eg er bortreist blir ingen nye lagt ut.
---

Sjå og bibeltimeserien Den Hellige Ånd og nådegavene del 1-5 på bibel-kurs. Første del står nedafor. Du finn han og på nilsholthe.
---------
Serien om Messiasprofetier, står på bloggen Bibel-kurs.
På bloggen Gudsfolket er lagt inn små historier frå mi eiga minnebok: Minnebok.

TRE FILMER

01-1. Mos. 1, 2. Tre filmer.

Jeg pleier aldri å gå på kino, og har heller ikke for vane å agitere for filmer. Av den grunn ser jeg nesten aldri på filmreklame. Rent tilfeldig kom jeg over tre filmtitler. La meg få lov å la disse være hovedpunkter i en liten tale nå.

Den første filmen hette: Djevelen kom om natten! Og det teleder tanken min til 1. Mos. 1, 2: ”Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp.” Med andre ord: Det var natt på jord.

Og i denne natt kom djevelen. I kap. 3 i samme bok leser vi om hvorledes djevelen kom. Da ble det en åndelig natt, mørkere enn noen gang.

Han kom som slange. Det er det ekleste dyret. Han kom for å dåre menneskene. Han sprøytet sin forferdelige gift inn i mennesket. Følgen var at alle mennesker ble fylt med denne slangens sæd, og det er synden. Og Paulus kan derfor si: Alle har syndet (Rom. 3, 23). Vi er alle kommet inn under denne syndens lov – som fører videre til Ildsjøen.

Satan kommer om natten! Og det skjer bokstavelig for oss også. Men i dette møtet er Jesus til stede. Det har han lovet i sitt ord: Der to eller tre er samlet i mitt navn, er jeg midt iblant dere.

Men vær ganske viss om at også en annen er kommet hit i dag. Det er djevelen. Med hele sin åndehær har han funnet veien til møtet. Og han vil slåss. Og jeg håper han skal få mye strev med sjelene rundt i hjemmene her.

Han kommer til dere ufrelste. Og i stille nattetimer får du besøk av Satan. Han sier: Du har ikke tid å gå på møte nå. Å, hvor travelt opptatt folk er, når det er spørsmål om å gå i Guds hus! Alt annet har vi tid til. Men på møte? Nei, alt annet må gå først.

Eller han kommer og sier: Er det sant alt det som står skrevet i Bibelen? Er du sikker på at det er sant? Må du ikke først undersøke dette nærmere? Kan du komme til Gud så tvilende som du er? Det er djevelens røst.

Og det er mulig han kommer på en tredje måte og sier: Er predikanten rett? Er du sikker på at han forkynner rett og har det sanne budskap?

Han har brukt dette før – og han kan bruke det igjen. Kanskje du hører den røsten? Nå er det rett at vi skal undersøke om forkynnelsen er rett. Men da må vi måle det mot Guds eget ord i Bibelen. Det er den, og ikke andre mennesker, som skal bedømme forkynnelsen og møtevirksomheten.

Pass deg for djevelen, stemme. Han er kommet for å stjele, myrde og ødelegge.

Kanskje kommer han til deg som en kristen også? Jeg vet ikke om du får være i fred under møtet. Til meg kommer stundom slik: Nils, nå er du trett og sliten. Du har sannelig lov å unne deg litt hvile og ro. Du trenger ikke lese så mye – og be. Gud kan ikke fordre alt av deg.

Jeg sier bare: Den stemmen kjenner jeg. Det er den gamle slangen.

---

Den andre filmen var en barnefilm og hette: Bare gøy! Disse to ordene rommer noe forferdelig. Og det er veldige sannheter: Bare gøy.

Jeg vet det kan misforstås. Og selvsagt må barna få ha det gøy. De er bare barn en gang i livet.

Likevel vil jeg si: Livet i verden blir framstilt som bare gøy. Det er to åndelige riker på jord. Det er Guds rike og Satans rike. Noe ingenmannsland eksisterer ikke. Alle ufrelste bor i djevelens rike og har slangen til konge. Derfor har han ikke så mye bry med deg. Du er jo hans eiendom, og da er han tilfreds.

Den dag du vil bryte opp og omvende deg, da får du merke det. Og det blir krig på kniven. Du tror du er løst og fri og kan gjøre som du vil. Sannheten er at du er bundet på hender og føtter av den Onde. Røyken kan være et eksempel – jeg sier ikke at det er synd i og for seg. Men hvordan er det? Jeg har møtt mange som sier rett ut: Jeg klarer ikke å slutte, jeg er bundet av nikotinen. Tenk på en flue i spindelvevet. Den er redningsløst fortapt.

Så lenge du bor i Satans rike, er det på en måte gøy. Djevelen prøver å lage alt til gøy. Alt skal være moro – til og med i kristne forsamlinger. (Verden har sine sorger og problemer som alle mennesker, men det prøver de å skjule og glemme – og vil ha det gøy.)

I Pred. 11, 9 står det: Gled deg du unge i din ungdom – Men vit at for alt dette vil Gud dra deg til doms. Slik er det.

Den siste filmen bar tittelen: ”Den siste reisen.”

Å – det var slående.

En fulltreffer! Filmskaperne er flinke til å lage gode titler.

Den siste reisen – det er over den mørke dødsfloden. Og har du sittet ved en dødsseng eller en båre, vet du at den floden er mørk og kald.

Der går sjelen fra dette livet og inn i det ukjente. Jeg vet ikke hvor den går for deg. Men jeg vet at det blir den siste reisen du foretar her på jorden.

Er det slutten?

Nei! Bibelen forteller om en dag da de døde skal høre Guds Sønns røst. De døde skal stå opp igjen. Og de døde skal møte fram for Guds hellige trone og dom. Der skal de samles fra alle kanter. Til og med havet skal gi igjen de døde. Så må de møte fram de4r for den store hvite trone.

Og hvor går turen derfra?

Da kommer den aller siste reis. Da må alle ufrelste og hedninger dra ned i det sted som Skriften kaller Ildsjøen. Og der skal de pines natt og dag i all evighet, sier Ordet.

Alle ufrelste går dit.

---

Og du? Hvor blir det av deg?

---

Men de kristne? Hva med dem?

Jo – vår dom ble avsagt og fullbyrdet en gang for alltid på Golgata kors. Der ble dødsdommen avsagt over meg.

Og Jesus Kristus var villig å ta straffen. Bibelen sier at Kristus døde for meg. Rom. 5, 6-8. En gang for alle. Og der er jeg og alle troende fri. For han ble dømt i mitt sted. Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Rom. 8, 1.

Min venn! Hvor går din siste reis hen? Du har kort tid igjen før den begynner. Du vet ikke om det skjer i natt. Kom til Jesus mens det er tid. Amen.

(NDH - 1960).

Å be sammen.

Om å be sammen.

Synspunkt i Dagen 1/10 2007.

Det har lenge vært kjent at kirkeledere ber sammen og har nattverd sammen på stormøter. Noen har også bedt sammen med ledere fra andre religioner, som f. eks. Islam.

Her stiller vi spørsmål. Kan det være rett? Nylig fikk jeg høre at lutherske misjonærer på lokalplan ber sammen med muslimer – for å skape vennskap og ikke støte dem. Hva skjer egentlig da i åndens verden?

I samme rom og atmosfære ber en til den levende Gud i himmelen – og en annen til en fremmed gud – det Bibelen kaller en avgud. Åndsmaktene vil være der å påvirke og selvsagt skape konflikt. Det er ikke ufarlig for en kristen. For dette påvirker tanke og hjerte til frafall.

Bibelen har noen ord om dette, og vi gjør vel i akte på dem. I salme 31, 7 sier David at han hater dem som akter på tomme avguder. Det er egentlig Messias som sier det. Du behøver altså ikke å tilbe avgudene, bare akte på dem for å være under dommen. Og Esekiel 14, 5 sier at hele landet hadde veket bort fra Herren ved avgudene. Det begynte i det små – og fikk store konsekvenser.

Paulus er klar her som alltid: Hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? 2. Kor. 6, 16. Nei der er bare motsetning, uansett hva avgudene heter. Vi må lære oss til, kjære kristne venner, å bruke Bibelen som veileder i alle ting. Som en gammel mann skriver Johannes til sine venner: ”Mine barn, ta dere i vare (vokt dere) for avgudene!” 1. Joh. 5, 21. Bare da er vi på trygg grunn.

Nils Dybdal-Holthe

Overskrift:

Den Hellige Ånd og nådegavene

I-V.

Bibeltimer av

Nils Dybdal-Holthe.

--

Disse bibeltimene ble første gang brukt i 1984 ved et bibelkurs og utgitt som hefte. - Hele serien står ordnet rett på bloggen Bibel-kurs - og vil senere bli slettet her på Tidenstegn. - Serien er også lagt inn på spaces. Klikk på Blogg, kategori og velg kategori: Kristendom og religion.

Ny blogg m.m.

På ei ny blogg i eit anna område kjem nå andaktar over Salme 119 (den har 176 vers, så det kan bli mange med tida, om Gud vil). Også andre innlegg kan koma der.
http://nilsholthe.spaces.live.com

Synd og sæle - salme 32

Salme 32,1-2.

Dette er ei botssalme saman med 6 andre i Bibelen, m.a. Salme 51. Det er David som skriv om si eiga erfaring og liv. I tid kjem då Salme 32 etter Salme 51. Salme 51 omtalar bøna og ynskje og trongen etter frelse. Men løysing og svar finn me ikkje der. Det kjem i Salme 32. Då har han opplevd sjølve utløysinga.

David var altså i naud for synda si og viser oss korleis han var fri. Difor er salmen kalla ei læresalme. Alle kan læra noko om vegen til Gud i desse versa. Og alle kristne har opplevd noko av og sjølve hovudsaka i Salme 32. Slik var det me vart frelste og kristne. Dei som ikkje kan kjenna seg att i desse opplevingane, har stor grunn til å ransaka livet sitt og omvendinga. Har me ikkje opplevd eller vore gjennom det Salme 32 talar om, har me ikkje liv i Gud. For er sjølve den tronge porten til Gudslivet omtala. Det finst ingen annan port til livet.

1. Sæl er den, står det.

Det er erfaringa etter at ein har funne fred med Gud. Å vera sæl er den høgste lukka me kan oppleva på jord. Det har ingen ting med eigedom og rikdom og popularitet å gjera. ”Sæl” er eit ord som er knytt til Gud. Det er nytta 26 gonger i Salmane og over 100 gonger i Bibelen.

Det talar ikkje om kjensler og stemningar. Det er å ha det rett med Gud. Ein sæl person står i eit rett forhold til Gud. Difor syng me: ”Alltid salig om ei alltid glad, fer eg vegen heim til Sions stad.”

Difor er sæla eigentleg noko overjordisk, noko som høyrer Gud til, og som me har fått del i. Dei som er bedne til Lammet sitt bryllaup, er sæle. Op. 19,9. Og sæle er dei som hgar vaska kleda sine og går inn i staden gjennom portane, Op. 22,14.

Det tyder altså å vera frelst her og i himmelen. Dei reine av hjarta skal sjå Gud. Mat. 5,8. Og me ser han ikkje rett før me er framme.

2. Er me slik frå me vart fødde?

Svaret er openbert NEI. Etter syndefallet i Eden (1. Mos. 3) er alle utafor Guds rike. Me er fødde me ryggen til Gud. Og det er likt om me har store eller små synder. Det er ikkje storleiken på synda som tel, men AT me er syndarar. I Salme 51 og 32 er det synda med Batseba som er bakgrunn. Den eller dei var alvorlege nok. Men vanlege ”skikkelege” folk står og med skuld for Gud.

3. Kva seier orda her om vegen til Gud?

Fleire ord er nytta. Dei bør me stansa litt ved nå.

a) Våre brot (overtredelse).

Dette er å bryta Guds heilage lov og vilje. Det er å gå over gjerdet, og ikkje leva etter Guds vilje og ord. Ingen gjer det. Difor er ordet brot (overtredelse) ein sterk ’anklage’ mot alle menneske. Me har brote Guds bod og gått utanom hans vilje. Bibelen viser oss klårt kva Gud vil med livet vårt, både ved dei ti boda, ved kjærleiksbodet m.m.

Johannes skriv: Synd er lovbrot, 1. Joh. 3, 4. Når folk syndar viser dei at dei bryt Guds vilje. For Gud ville at me skulle leva eit rett og reint og fullkome liv. Gud skapte oss slik. Men synda kom inn i verda og øydela alt. Difor seier profeten: Misgjerningane dykkar skil mellom dykk og dykkar Gud. Jes. 59, 2.

Jakob skriv slik: Om de held heile lova og bryt eitt bod, har de vorte skuldig i alle. Jak. 2, 10. Gud ser altså lova som ein einskap. Han er ikkje delt opp i einskilde bod. Me kan ikkje seia at me har halde eit bod og difor går me fri. Du som ikkje har drepe nokon, er ikkje frelst av den grunn. Å halda Guds lov tyder å halda alt like perfekt. Og Jesus viste at lova og boda er tenkt åndeleg og ikkje berre konkret. Det er ikkje nok å seia at du ikkje har drepe nokon. Du er ikkje ferdig med Guds bod med det. Det spørst korleis du har tenkt og tala om dette. Å seia eit vondt ord til og om eit anna menneske, er drap. Slik er det med alle boda.

Går du fri då?

b) Synd.

Ordet synd tyder (både på hebraisk og gresk) å ikkje treffa målet, forfeila på den måten. Gud hadde eit mål med livet vårt, både medan me var på jorda og etter døden. Han ville me skulle leva heilt med han. Når livet var slutt, var målet Guds eigen himmel og heim. Der var plass for alle menneske.

Alle synda, seier ord. Rom. 3, 23. Me nådde ikkje opp til det Gud hadde sagt. Og ingen går inn i himmelen ved dødsporten på grunn av sitt eige liv. Ingen har nokon sinne treft målet. Ingen utan ein.

Jesus levde eit slikt liv som me skulle ha gjort. Han er den einaste som Gud har sagt det om: Han som eg har hugnad i, Mat. 3, 17. Me kan heller ikkje gjera noko for å bøta på denne skaden. Me er ikkje i stand til det.

Alt me gjer er ei skam for Gud. Også det beste i oss er skammeleg. Vår kristendom og tru skjemmer ut for Gud, for alt er smitta av egoisme. Slik er me når me prøver med eigne midlar.

c) Utan svik i si ånd, v. 2. David skriv om det.

Det er den tredje sida ved livet vårt. Utan svik er å leggja alt ope fram for Gud. Me prøver ikkje å skjula noko eller bortforklara det. Det er det motsette av fusk.

Dette gjorde David ei tid. Han tagde, v. 3. Det er ikkje godt å gå med sviket i hjarta. Samvitet klagar deg inn for Gud dagleg. Livslysta og krafta svinn og du går taus som kristen. Då er du ikkje sæl og glad og lukkeleg hjå Gud.

4. Vegen ut.

Gud elska denne vrange og syndefulle slekta. Difor har han skapt ein veg ut. Me kom aldri ut på eiga hand. Ingen menneske på jord kunne hjelpa oss til det.

Difor sende han Sonen sin. Han gjorde alt som måtte gjerast.

Difor kan våre brot tilgjevast, v. 1. Og då er saka ordna.

Og synda kan dekkjast til.

Heller ikkje verta tilrekna.

Det er Jesu gjerning som gjorde alt. Han dekkjer synda med sin død og oppstode. Alle synder og ugjerningar er tilrekna han. – Den som opnar seg, vedkjenner seg synda og tek imot Jesus frelse (v. 5) – er fri. -

Hvem er de?

Hvem er de som kommer ut av den store trengsel?

Åp. 7, 13-15

Vi skal ikke nå tale om hvem disse menneskene er, historisk sett. Mange har studert på det, men nytten er ikke så stort for vårt åndelige liv og vekst i nåden.

Derimot skal vi prøve å se på den praktiske og åndelige side ved bibelversene. Slik kan vi la dette ordet stå som et bilde på alle troende og hellige mennesker. Da kommer det oss nær innpå livet når vi spør: Hvem er de? Og hvor kommer de fra?

Vi legger merke til at de kommer ut av en trengsel – den STORE trengsel. Her står ikke at de er kommet ut, som om det var fortid. Heller ikke står det at skal komme ut en gang i framtida. De kommer ut. Det er nåtid, presens, en vedvarende handling. Det er noe som skjer – de kommer.

Har du sett at dette er et bilde på deg? Som kristne er vi på vei – og det i og fra en trengsel. Det minner oss om Jesu ord om den trange port og den smale vei – det er den som fører til livet. Mat. 7, 13-14. Slik er en sann omvendelse og et rett kristenliv. Det er trengsel, og det på flere måter.

1. Omvendelsen

Det var en trengsel da vi kom til Jesus første gang. For da skulle vi inn gjennom omvendelsens trange dør. Da kjente vi at det ikke var lett. Mange ting ville hindre og binde oss. Satan spenner mange sterke bånd omkring oss. Og vi sang med rette, av hjertet: ”Når Satan meg veien vil sperre, og spinner sitt snedige garn.”

I våre dager vil mange bli kristne UTEN å gå inn gjennom denne porten. Men her tar de feil. De vil til himmelen, men vil ikke gå veien som fører dit. Det er ikke logisk. De vil til himmelen, men vil ikke gå inn gjennom den porten som er begynnelsen til veien!

Jesus sier: Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. Joh. 3, 3. De kan ikke se og forstå hva Guds rike er, og langt mindre komme inn i det.

Nei, det var ikke så lett, det kostet å bøye seg. Det var kamp. Tårene rann i lange nattetimer. Vi stred og bad og leste. Men det ble mørkere og mørkere. Tett tåke omhyllet oss, og vi var nær ved å gi opp alt.

Da slo lynet ned i oss, vi fikk se. Lyset fra Golgata strålte mot oss. Vi fikk oppleve den store, salige og frigjørende kraft: Tenk, Jesus henger der, såret, pint og forslått. Og hvorfor? Jo, tenk, det var for MIN skyld han hang på korset. Det var jeg som dømte ham. Det var jeg som slo naglene i hendene hans. Det var jeg! Min synd var det han ble straffet for.

Og dermed er jeg fri! Da kom vi ut av trengselen.

2. Kristenlivet

Det gikk ikke lang tid før vi så og erfarte noe mer: Den troendes liv er en trengsel. Et liv hvor man ”langpines” av fienden.

Paulus sa da han skulle trøste de nyfrelste i Lille-Asia: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler. Apg. 14,22. VI MÅ! GÅ INN I ! Du kan nok se ut som en kristen, være døpt og konfirmert, gå i kirke og bedehus – og likevel være utenfor. Du kan være respektert som et godt menneske, og folk kan holde deg for et strålende menneske og en god kristen.

Men hør: Har du gått inn gjennom den trange porten der du fikk problem med din synd? Og merker du den samme trengsel i livet som kristen?

Paulus sa: mange trengsler. Mange kristne må gjennomgå mye – før de når himmelporten. Og alle får sin del. Men i vår tid vil mange leve et enkelt og uproblematisk liv som kristen. De synes å ha glemt at ”så mange som vil leve gudfryktig i den nåværende verden, skal bli forfulgt. 2. Tim. 3, 12. De mener det er så ydmykt å være lojal mot verden, slik at vi ikke støter noen. De skal være kamerater og venner. Dermed unngår de trengsel for Guds ords og vitnesbyrdets skyld. Men den som aldri støter noen, vinner heller aldri noen for Gud.

Om trengslene er mange og harde, så skal vi komme gjennom! Ingen har ennå hatt så svære trengsler at de ikke kunne komme gjennom dem. Jesus vil føre oss vel gjennom alle farer når vi lar hans vilje skje. Til vi er helt framme.

3. Den siste trengsel

Den siste og store trengsel vi må gjennom er den kalde dødens flod. ”Dødsskyggens dal” står det om i Salme 23. Da er døden så nær oss at skyggen av den når inn i vårt liv. – Vi sitter ved våre kjæres båre, vi er selv inne i en hard og vanskelig sykdom, og vi opplever at djevelen anfekter vår tro. Vi vandrer i dødsskyggens land.

Men da – er han med oss. Hvor godt det er å eie Jesus ved dødsfloden. Hvor trygt å vite at han er med over alt. Til alle tider. Mat. 28,20.

Rene klær

Det andre som står om de kristne, er at de har tvettet sine kjortler. Det forteller oss at de har vært urene og skitne en gang. Det var synden i vårt liv. Men de ble vasket og renset. Nå står de for tronen med et rent liv. Blir det din opplevelse etter døden?

Johannes sier også: de har gjort dem hvite. Alt urent var borte. Smusset av synd og ugudelighet kan ingen se mer. Tankelivet er blitt rent. De stygge og harde ord er blitt borte. De hadde satt noen fryktelige flekker på kjortelen. I tillegg kom uhederlige gjerninger og handlinger i livet. Har du sett inn i livet ditt og oppdaget noe av dette? Du ser nok ikke alt. Mye ligger gjemt, men kanskje dukker det opp nå og da. Hva gjør du med din synd?

De som kom fram til himmelen, hadde hvite klær. For en forvandling! Og forandring. Noe helt nytt kom i stedet for det gamle.

Hvordan kunne det skje? Hva var ”vaskemidlet” her? Det må ha vært sterkt og kraftig som maktet å gjøre det svarte kvitt. For synden forsvinner ikke ved en og annen forklaring og gode forsetter. Du kan ikke be de bort eller gi så mange pengegaver at de oppveier synden. For synden sitter fast i selve naturen. Her må en ny fødsel og en ny skapning til. Det er ikke nok å forbedre seg.

Jesu blod

Hvordan skjedde det for himmelborgerne? Det skjedde i Lammets blod. Det er den eneste vei til frelse! Det er ikke frelse i noen annen, sa Peter. Apg. 4, 12. Og det navnet blir til evig tid. Salme 72. Lammets blod er renselsesmidlet for deg. Også du kan bli ren – hvit som sne. Blodet er kilden som er åpnet mot all synd og urenhet. Sak. 13, 1.

Senk deg ned i dette blod, i denne kilde. Og du blir ren. Det skjer ved troen på Jesus og hans gjerning. Blodet er uttrykk for Jesu forsoning og seier.

Da er du ingen hykler lenger. For det Jesus gjør, det gjør han helt og fullkomment. Ditt eget strev er ikke verd noe, det holder ikke i dommen. Du er fortapt med alt det du har, også det du tror er godt og nyttig. Du farer til helvede med all din egen rettferdighet. For den er som et skittent klesplagg.

”Det er blodet som renser deg nu.” Den setter din plagede sjel i frihet!

Hvorfor skal du vente lenger? Bøy deg i dag ved korset, og la Jesus frelse deg.

Amen.

Nils Dybdal-Holthe.