Min Trosbekjennelse.
Av Hans Nielsen Hauge.
Min trosbekjennelse er i
korthet denne: Jesus Kristus er vegen, livet og sannheten til salighet. Han er
deres frelser som tar imot ham i sitt hjerte eller med andre ord, åpner sitt
hjerte for den hellige Ånd, overveier Jesu ord, vender sitt sinn, lyst og attrå
til Guds ord og bud, har til sitt eneste ønske å behage Gud, og derved gir Guds
Ånd rom til å virke den levende tro i sitt hjerte.
Denne tros kjennetegn viser
seg i en inderlig kjærlighet til Gud, dernest til sine troende medbrødre og
endelig i en utstrakt kjærlighet til alle mennesker som man ønsker måtte bli
delaktige i den samme nåde.
De troende viser ved en sann
ydmykhet uten forstillelse, hvorledes deres innvortes hjerteforhold er
beskaffen, og i utvortes handling med sine medmennesker er de rettferdige,
avskyr synd, elsker alle dyder, jager etter hellighet og fred med alle, især
dem som påkaller Gud av rene hjerter, som følger Guds Ånds minnelse og
tuktelser, og som strir daglig mot alle fristelser fra djevelen og sitt syndige
kjød. Paulus klager også over dette, og sier at han ikke formår å gjøre det
gode så fullkomment som han ønsket, men at det onde henger ved i tanker og
begjæringer – ja, de troende kan endog komme til å snuble i gjerninger, hvilket
enn mer smerter dem. Ved et slikt fall vil de sanne troende lære å vandre mere
forsiktig å øve seg daglig i årvåkenhet og bønn. De holder seg til Jesus, sin
Frelser, og ved hans kjærlighet overvinner de sine syndige tilbøyeligheter,
fornekter seg selv, ofrer seg til sin himmelske fars tjeneste, for det er deres
hjertes lyst å gjøre Guds vilje og leve etter hans bud.
Den sanne troende som er
opplyst om Jesu lære, utelukker intet av alt det Jesus har lært og befalt. De
tror på Jesus som sin frelser og er overbevist i sitt hjerte om at han har
forløst dem fra synd, men er den tro rettskaffen, da fører det dem til
årvåkenhet imot det onde, som så lenge de er i dette liv, henger ved og frister
dem.
Det være langt fra at de
blindt stoler på troen og akter ringe Guds lov, for de vet at ikke en tøddel
skal forgå, men troens kraft i dem skal gi dem styrke til å fullkomme den
moralske lov, så at de strever etter å holde Herrens bud av kjærlighet, at de
derved for det første kan lyse for sine medmennesker med et kristelig eksempel
i kjærlighet, ydmykhet, kyskhet, edruelighet, rettferdighet og med hellige
øvelser. For det annet ved all godgjørenhet og tjenestevillighet av ytterste
evne å gjøre vel mot enhver, mest sine trosfeller.
For det tredje å bekjenne
Guds navn, oppmuntre, formane og overbevise med all langmodighet og lærdom, at
de kan holde Guds ord høyt i ære, gjerne både høre det av andre og lære andre.
Av dette blir de sanne troende ikke stolte og forakter andre, heller ikke
tillegger de seg noen enerett til å bekjenne Guds navn, da de kun selv er
unyttige tjenere. De viser fordragelighet mot annerledes tenkende mennesker,
men de gleder seg mest over dem som sår sæden uforfalsket og fryder seg når de
ser at den vokser og utfolder seg. De har et slikt håp og forvissning at
kjærlighetens og fredens Gud vil føre enhver vakt sjel alt nærmere til sitt
store mål: Å samles med alle utvalgte og salige sjeler i det evige liv.
(Utsendt av K.P.K. i 1971 i
anledning av Hauges fødselsår i 1771.)
