Er det egentlig en ny lære? Det
er intet nytt under solen, heter det.
Jeg tenker på at predikanter og prester unnlater å tale over vanskelige tekster. Mange holder seg til de vanlige og gode tekstene. Det som folk ikke vil høre, lar man ligge. Og hav er det?
En ting er den evige fortapelse. Grovt sagt ble det slutt på den tale den gang Hallesby talte i NRK om bl. a. helvete. Det var i januar 1953, om jeg ikke husker feil. Hallesby sa noe om at den ufrelste visste at om han døde i denne dag, ville han falle i helvete. Og der var det ingen utganger - slik Dante sier i "Inferno". Og det stemmer med Bibelen.
De fleste som taler Guds ord, kjenner nok på at det koster å si det til folk. Men det er nødvendig å minne folket om at de folk ikke vil høre, er kanskje det de behøver mest. For vi har en evne til å filtrere bort det ubehagelige.
Da skal alle predikanter vite at det er vranglære å unnlate å tale hele Guds ord. Paulus kunne bekjenne til de eldste i Efesus at han hadde talt hele Guds råd. Kan vi gjøre det? Vi kan også minne hverandre om at en slik evighetsforkynnelse ikke skal være dømmende og hard og overlegen. I slike stunder er det mer enn nødvendig å være ydmyk i sinn og tanke og ord. Men vi skal heller ikke dømme de som kanskje går over streken og taler dømmende. Det kan være iveren og trangen etter å gjøre det Gud vil, som driver. Og da har vi ikke alltid kontroll over ordene.
Et annet emne er den praktiske, daglige helliggjørelse. Det var den forkynnelsen som drev fram, menneskelig talt, den store vekkelsen ved John Wesley, og som endte med opprettelsen av den metodistiske kirke. Det skjedde ikke før etter mange år. England var på den tid nedsunket i umoral og synder som kan lignes med vår tid. Wesley forkynte at et rett liv må følge av omvendelsen. Det er ikke nok å si at man er kristen, må må leve som kristen. Det kan nok hende at Wesley gikk vel langt i å forkynne et fullkomment liv.
Historiske mener at den vekkelsen reddet England fra moralsk undergang og ødeleggelse og fra revolusjon slik det skjedde i Frankrike. Mange menneskelig gikk tapt der, og som England ble spart for. Evangeliet hadde reddet landet.
Er vi modige nok til å si at Guds folk må leve rett og sant - i praktiske ting. Det er blitt mer enn vanlig at kristne drikker alkohol. Det begynner som regel fint og med et lite glass. De gamle predikanter talte sterk mot det. Vi må vente at kristne forsvarer drikken - for de kan passe seg! Slik heter det så fint. Men hva med de som ikke kan drikke emd måtehold? Du er et eksempel for dem, og de tror gjerne at de også skal klare det. Men nei. En slik kristen sa til meg: Jeg vet at om jeg smaker så vidt på alkohol, ligger jeg der. Vi skal ofre noe for andres skyld. Kanskje vi skal tale mer om dette.
Det er også blitt mye skilsmisse blant kristne. De tåler ikke hverandre. Det er relativt lett å skille seg i dag sammenlignet med før. Men er det derfor rett? Tenk på barna og naboen og kristne og ufrelste. Vi er eksempler for dem. Alle har vi syndet mange ganger, men vi skal ikke gå inn i synden med åpne øyne. Dernest nevner vi gjengifte, etter skilsmisse. Det er også blitt vanlig. Og Luther brukes flittig som grunn. I sin gjennomgang av Bergprekenen er han faktisk inne på det. Og det utnytter folk - også det er et eksempel på hvordan folk ser til andre og følger dem.
Og hvorfor ikke ta røyking på samme tid? Det står selvsagt ikke noe om det i Bibelen. I dag vet alle at det er skadelig. Du forkorter ditt eget liv ved røyk - og kanskje andres også, de du lever sammen med.
Det er mange andre synder som det er lett å falle i. Småstjeling og unnaluring på jobb og skatteunndragelse. Vi hører om kristne som forsvarer mye slikt. Det er altfor mye skatt, sier de, derfor kan vi gjøre det. Noen bruker svart arbeid og forsvarer det med at det ellers blir så dyrt.
Nei, vi skal følge landets lover og gjøre det vi kan for å leve rett. Det er helliggjørelse i praksis. Å unnlate å tale om slikt, er vranglære. Da forkynner en ikke hele Guds råd. Vil du ta vel imot denne oppfordring og gå i tenkeboksen en gang til – og la Guds ord og Ånd få styre og lede. Det følger velsignelse med det. Amen.
Nils Dybdal-Holthe.
Jeg tenker på at predikanter og prester unnlater å tale over vanskelige tekster. Mange holder seg til de vanlige og gode tekstene. Det som folk ikke vil høre, lar man ligge. Og hav er det?
En ting er den evige fortapelse. Grovt sagt ble det slutt på den tale den gang Hallesby talte i NRK om bl. a. helvete. Det var i januar 1953, om jeg ikke husker feil. Hallesby sa noe om at den ufrelste visste at om han døde i denne dag, ville han falle i helvete. Og der var det ingen utganger - slik Dante sier i "Inferno". Og det stemmer med Bibelen.
De fleste som taler Guds ord, kjenner nok på at det koster å si det til folk. Men det er nødvendig å minne folket om at de folk ikke vil høre, er kanskje det de behøver mest. For vi har en evne til å filtrere bort det ubehagelige.
Da skal alle predikanter vite at det er vranglære å unnlate å tale hele Guds ord. Paulus kunne bekjenne til de eldste i Efesus at han hadde talt hele Guds råd. Kan vi gjøre det? Vi kan også minne hverandre om at en slik evighetsforkynnelse ikke skal være dømmende og hard og overlegen. I slike stunder er det mer enn nødvendig å være ydmyk i sinn og tanke og ord. Men vi skal heller ikke dømme de som kanskje går over streken og taler dømmende. Det kan være iveren og trangen etter å gjøre det Gud vil, som driver. Og da har vi ikke alltid kontroll over ordene.
Et annet emne er den praktiske, daglige helliggjørelse. Det var den forkynnelsen som drev fram, menneskelig talt, den store vekkelsen ved John Wesley, og som endte med opprettelsen av den metodistiske kirke. Det skjedde ikke før etter mange år. England var på den tid nedsunket i umoral og synder som kan lignes med vår tid. Wesley forkynte at et rett liv må følge av omvendelsen. Det er ikke nok å si at man er kristen, må må leve som kristen. Det kan nok hende at Wesley gikk vel langt i å forkynne et fullkomment liv.
Historiske mener at den vekkelsen reddet England fra moralsk undergang og ødeleggelse og fra revolusjon slik det skjedde i Frankrike. Mange menneskelig gikk tapt der, og som England ble spart for. Evangeliet hadde reddet landet.
Er vi modige nok til å si at Guds folk må leve rett og sant - i praktiske ting. Det er blitt mer enn vanlig at kristne drikker alkohol. Det begynner som regel fint og med et lite glass. De gamle predikanter talte sterk mot det. Vi må vente at kristne forsvarer drikken - for de kan passe seg! Slik heter det så fint. Men hva med de som ikke kan drikke emd måtehold? Du er et eksempel for dem, og de tror gjerne at de også skal klare det. Men nei. En slik kristen sa til meg: Jeg vet at om jeg smaker så vidt på alkohol, ligger jeg der. Vi skal ofre noe for andres skyld. Kanskje vi skal tale mer om dette.
Det er også blitt mye skilsmisse blant kristne. De tåler ikke hverandre. Det er relativt lett å skille seg i dag sammenlignet med før. Men er det derfor rett? Tenk på barna og naboen og kristne og ufrelste. Vi er eksempler for dem. Alle har vi syndet mange ganger, men vi skal ikke gå inn i synden med åpne øyne. Dernest nevner vi gjengifte, etter skilsmisse. Det er også blitt vanlig. Og Luther brukes flittig som grunn. I sin gjennomgang av Bergprekenen er han faktisk inne på det. Og det utnytter folk - også det er et eksempel på hvordan folk ser til andre og følger dem.
Og hvorfor ikke ta røyking på samme tid? Det står selvsagt ikke noe om det i Bibelen. I dag vet alle at det er skadelig. Du forkorter ditt eget liv ved røyk - og kanskje andres også, de du lever sammen med.
Det er mange andre synder som det er lett å falle i. Småstjeling og unnaluring på jobb og skatteunndragelse. Vi hører om kristne som forsvarer mye slikt. Det er altfor mye skatt, sier de, derfor kan vi gjøre det. Noen bruker svart arbeid og forsvarer det med at det ellers blir så dyrt.
Nei, vi skal følge landets lover og gjøre det vi kan for å leve rett. Det er helliggjørelse i praksis. Å unnlate å tale om slikt, er vranglære. Da forkynner en ikke hele Guds råd. Vil du ta vel imot denne oppfordring og gå i tenkeboksen en gang til – og la Guds ord og Ånd få styre og lede. Det følger velsignelse med det. Amen.
Nils Dybdal-Holthe.
