Mener vi alvor?
Vårt Land har anmeldt en bok om helvete. En pastor og en
skarpskodd teolog i Amerika har skrevet boken. Der blir det hevdet at
argumentene for helvete må i større grad inn i forkynnelse. Noen vil avskaffe
og tilsidesette den evige undergang og bare tale om kjærlighet og nåde. Det er
nok en fristelse for oss alle. Det vil folk flest ha, og du får respons om du
taler vakkert om det.
Men er det rett? Bokens forfattere går direkte til
bibelteksten og prøver å tolke den slik det står skrevet, dvs. bokstavelig. Jeg
har ikke lest boken. Men saken er jeg enig i.
For spørsmålet er om vi tar denne sak på alvor. Tror vi
virkelig at naboen og slekta vår uten frelse i Jesus, vil gå evig fortapt? Det
var i en slik sammenheng en forfatter sa: Hvis dere kristen virkelig tror det
dere forkynner, da beundrer jeg deres ro. Mener vi at to utganger av livet er
mulig og reell, kan vi ikke ta det med ro her.
Vi kunne alle ha gjort mer. Og vi burde vært mer alvorlig og
nidkjær for Guds sak. Det er anklagen og uroen i alderdommen. For saken er
ytterst alvorlig. Der er bare en vei til himmelen, og det er kristendommens
hovedsak. Alt det andre må være bisaker i denne sammenheng – enten det er god
politikk, moralske spørsmål eller prisverdig kulturtiltak. Det må være bisaker.
En vanskelighet tårner seg opp, synes jeg. Hva skal og kan
vi gjøre? Folk flest stenger seg ute fra påvirkning og slik forkynnelse. Jeg
aksepterer ikke at noen er utvalgt til frelse og andre til fortapelse. Og at
det slik sett er egentlig uvesentlig å misjonere. Vi må ikke tenke at de
utvalgte blir frelst uansett. Det blir lett den folkelige tankegangen.
Vi må tenke at vi har et ansvar for det. Budskapet skal ut.
Det var slik de tenkte misjonærene og lederne som begynte misjon og som senere
dro ut i all verden. Men det gjelder også gamle Norge. «Dei unge i Noreg må
vinnast for Gud,» sang vi. De skal ikke bare oppføre seg «fint» som kristne og
leve i en kristen kultur. Unge og gamle må eie livet i Gud og blir frelst av
nåde for å være rede for himmelen. Det er vårt egentlige oppdrag. Så ber jeg og
tror at Gud ennå vil åpne dører i vårt folk – så evangeliet kan gjøre sin
gjerning.
Nils Dybdal-Holthe.
